Opplæring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at alt arbeid krever opplæring. Dette er den største ekstrakostnaden landbruket får når arbeidstakere med erfaring må erstattes som følge av faren for importsmitte. For å gjennomføre opplæring med støtte fra Nav må man vanligvis levere et anbud. Ungdom og andre som nå skal raskt ut i et mangfold av produksjoner i jordbruket, trenger heller opplæring ute på gårdene de skal jobbe på, og for den spesifikke produksjonen de skal jobbe med, enn standardiserte opplæringsopplegg for alle former for matproduksjon. En ungdom som skal ha sommerjobb som gjeter av småfe i fjellet, trenger en annen opplæring enn en arbeidstaker som skal skjære løk. Den økonomiske støtten til opplæring må derfor rigges som en forenklet støtte til matprodusentene gjennom Nav, som dekker kostnadene for en tre ukers opplæringsperiode ute på gårdene. Forutsetningen både for opplæringen, for støtten til denne og for arbeidet ute på gårdene er at det skal skje i henhold til kravene til helse, miljø og sikkerhet og med ordnede lønns- og arbeidsvilkår.

Disse medlemmer viser til at dette i første omgang skal være et krisetiltak for å sikre arbeid til ungdom og andre, men at positive erfaringer også kan legge grunnlag for ordninger som videreføres for å styrke opplæring og rekruttering til næringen på sikt. Rammeverket for en slik satsing bør avklares med partene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til ordningen foreslått fra Arbeids- og sosialdepartementet som skal bidra til å gi 2 000 ungdommer i Nav-systemet sommerjobb. Det settes av 140 mill. kroner til styrking av ungdomsinnsatsen i Nav, en pott som gir tilskudd til arbeidsgivere som vil ansette ungdom.

Flertallet viser til at landbruket og faglagene nå jobber med å lage kurs som Nav kan kjøpe inn for å kvalifisere arbeidssøkere til arbeidet i landbruket. Flertallet viser til virkemidler fra Nav som mentortilskudd, inkluderingstilskudd og lønnstilskudd, som skal bidra til å få personer med hull i CV-en og nedsatt funksjonsevne i jobb, som også kan benyttes opp mot landbruket. Flertallet påpeker at midler til bedriftsintern opplæring (Bio-midler) også er en ordning som landbruket kan søke på i den enkelte fylkeskommune for kompetanseutvikling i virksomheten.

Koble ungdom og næring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom rekrutteringen skal gå raskt nok, slik at matproduksjonen sikres og flere tusen ungdommer får sommerjobber, må Nav kunne ta en aktiv rolle sammen med faglagene i landbruket for rekruttering ute på de videregående skolene og på studiesteder. Blant annet har Bondelaget tatt positive initiativ rettet mot elevene på naturbruksskoler. Men det trengs et langt større antall hender i arbeid denne sesongen enn det er elever på naturbruksskolene. Vanligvis er det opp mot 18 000 utenlandske sesongarbeidere som jobber i jordbruket i løpet av sesongen. Elevtallet på naturbruksskolene samlet sett i hele landet er i overkant av 4 000. Noen av disse elevene har også sommerjobber fra før, eller jobber på familiegårdene. Når man hører om eksempler på stillinger i landbruket med få søkere, og det samtidig hevdes at det mangler arbeidskraft innenlands, er dette blant annet et resultat av at den aktive arbeidsformidlingen så langt har vært for svak fra det offentliges side.

Skogplanting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor del av plantingen innen skogbruket de senere årene har blitt utført av utenlandske sesongarbeidere.

Disse medlemmer viser til at 25 millioner planter var bestilt og produsert i fjor vår. Man greide å få disse plantene i jorda blant annet som følge av et ekstraordinært plantetilskudd og stor innsats fra næringen. Dette var ikke bare viktig for næringen inkludert planteskolene, men også i klimasammenheng og for det framtidige ressursgrunnlaget til den skogbaserte industrien.

Disse medlemmer viser til at også skogplantingen nå er avhengig av at det raskt rekrutteres mer innenlands arbeidskraft for å gjennomføre vårplantingen. Det er i år bestilt og produsert drøyt 30 millioner planter for utplanting i mai og juni. Disse plantene er ferskvare som i svært begrenset grad kan lagres. Dersom plantingen ikke blir gjennomført, er det en risiko for et stort etterslep i de kommende årene. Førstehåndsverdien av disse plantene er på til sammen ca. 60 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det sysselsettes om lag 600 personer med skogplantingen normalt. Skognæringen ønsker nå å løse utfordringene ved hjelp av norsk arbeidskraft. Dette vil skje gjennom samarbeid med Nav og gjennom aktiv rekruttering av norsk arbeidskraft på skoler og studiesteder med særlig vekt på unge under 30 år.

Disse medlemmer viser til at skognæringen har tro på at det er mulig å rekruttere blant annet ungdom og studenter som trenger å skaffe seg arbeid og inntekt etter at skole- og studieåret er slutt. For å gjøre det mer interessant for disse, ser nå næringen, sammen med skogforskningen og planteskolene, på mulighetene for å utvide vårplantesesongen ut i juli. I tillegg ligger det muligheter i å få flere skogeiere til selv å gjennomføre vårplantingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at skognæringa har stort behov for arbeidskraft for planting av trær. Det skal anslagsvis plantes 30 millioner planter i mai og juni.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er arbeid som tidligere har blitt utført av spesialisert utenlandsk arbeidskraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at næringa ønsker å ta i bruk norsk ungdom til å gjøre arbeidet. Dette vil gi en merkostnad. I 2020 var det en ordning med tilskudd til planting av trær. En tilsvarende ordning bør gjennomføres også i 2021.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert budsjett 2021 legge frem en ordning med tilskudd til planting av trær. Ordningen skal omfatte hele plantesesongen 2021 og utformes etter modell av ordningen i 2020 med et tilskudd på kr 1,50 per plante.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at nyrekruttering av innenlands arbeidskraft i det nødvendige omfanget, utløser behov for opplæring. En må også forvente noe ekstra kostnader som følge av smittevernhensyn knyttet til transport, bilkjøring og bosted.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det bl.a. ble foreslått å øke midlene til skogplanting over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at Nav og faglagene i landbruket sammen utarbeider et systematisk opplegg rettet inn mot studenter og videregående skoler, som sikrer rekruttering og opplæring av ungdom til sommerjobber innenfor landbruket.»