Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova.

I proposisjonens punkt 4 omtales forslag til endringer i plan- og bygningsloven kapittel 31 om regelverket for eksisterende byggverk. Det fremgår av proposisjonen at forslaget inneholder flere bestemmelser som skal tydeliggjøre hva slags arbeid på eksisterende byggverk som er omfattet av loven, og hvilke krav som da gjelder. For å ha mulighet til å stille hensiktsmessige krav som lar seg oppfylle i praksis, foreslår departementet at kommunen skal få større adgang til å gi unntak fra tekniske krav. Departementet foreslår en ny bestemmelse som angir vilkår og aktuelle vurderingsmomenter, slik at det skal bli enklere å søke om unntak og behandle en slik søknad.

Det vises i proposisjonen til at forslag til endringer i kapittel 31 også skal bidra til at byggverk holdes i forsvarlig stand, slik at de er i bruk og ikke utgjør en fare eller andre ulemper. Departementet foreslår å tydeliggjøre reglene for plan- og bygningsmyndighetenes mulighet til å gi pålegg i slike tilfeller. I tillegg foreslår departementet en ny bestemmelse som gir mulighet til å gi pålegg om øyeblikkelig sikring. Departementet foreslår i tillegg at plan- og bygningsmyndighetene gis rett til å gjennomføre riving og fjerning av såkalte «eierløse byggverk».

I proposisjonens punkt 5 omtales andre endringer i plan- og bygningsloven. For å tydeliggjøre hva som menes med hovedombygging, foreslår departementet å skille ut hovedombygging som et eget tiltak i bestemmelsen som fastslår hvilke tiltak som er omfattet av byggesaksbestemmelsene. Proposisjonen gir også en nærmere omtale av og eksempler på hva som menes med hovedombygging. Videre foreslår departementet å flytte dagens krav om ivaretakelse av arkitektoniske og kulturhistoriske verdier ved arbeid på eksisterende byggverk til bestemmelsen om visuelle kvaliteter. Forslaget gir en klarere regel om hvordan kommunen skal vurdere og håndtere verneverdier i eksisterende bebyggelse. Videre foreslås å klargjøre bestemmelsen som gjelder privatrettslige forhold ved behandling av søknader om tillatelse. Det fremgår i dag av lovens formålsbestemmelse at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planlegging og byggesaksbehandling. For å tydeliggjøre at hensynet til tilgjengelighet i boliger også er et overordnet hensyn, foreslår departementet å tilføye dette hensynet i formålsbestemmelsen. Proposisjonen foreslår også å tilføye hensynet til «tilstrekkelig boligbygging» i § 3-1 om oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven. Departementet foreslår for øvrig en rekke språklige og strukturelle endringer i en del forslag som omtales under punkt 4 og 5. Disse justeringene har kun til hensikt å tydeliggjøre gjeldende rett.

I proposisjonens punkt 6 omtales regler for oppdeling av boenheter til hybler («hyblifisering»). Det foreslås lovendringer i både eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven. I eierseksjonsloven foreslår departementet å innta en ny regel som fastsetter at bruksenheter ikke kan bygges om, eller på annen måte tilrettelegges, som bolig for flere personer enn det som er vanlig for bruksenheter med tilsvarende størrelse og romløsning, uten at seksjonseier først har fått samtykke fra årsmøtet med to tredjedels flertall. I plan- og bygningsloven foreslår departementet at det gis hjemmel til å vedta bestemmelser om oppdeling av boenhet til hybler, både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan.

I proposisjonens punkt 7 omtales et forslag til endring i matrikkellova § 27 om komplettering av opplysninger i matrikkelen. Endringen gir kommunen muligheten til direkte dialog om opplysninger som er registrert i matrikkelen, med eier eller annen rettighetshaver til den aktuelle eiendommen.

Det vises til proposisjonen for en fullstendig oversikt over forslagene som fremmes i proposisjonen, og nærmere omtale av hvert enkelt av disse.

I proposisjonens punkt 2 omtales bakgrunnen for proposisjonen.

Når det gjelder regelverket for eksisterende byggverk, pekes det blant annet på at for å sikre en god utnyttelse av en mangfoldig og sammensatt bygningsmasse må regelverket også gi rom for fleksibilitet og stille et kravsnivå som lar seg oppfylle i praksis. Regjeringen ønsker å forenkle lover og regler for å skape en enklere hverdag for folk flest. Videre ønsker regjeringen å stimulere til oppgradering av eldre boliger. Departementet ser behov for å tydeliggjøre rammebetingelsene i loven.

Regjeringen ønsker å forsterke tiltak mot boligspekulasjon og hyblifisering. Under Stortingets behandling av Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjonssameier (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017) vedtok Stortinget anmodningsvedtak 705. Det lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»

Det vises i proposisjonen til at målet med lovforslagene er å motvirke negative konsekvenser av hyblifisering, som dårlig bokvalitet og bomiljø mv. Dette skal oppnås ved at både kommunene og det enkelte sameie får bedre verktøy til å håndtere og påvirke omfanget av hyblifisering.

Det vises i proposisjonen til at opplysningene i matrikkelen har varierende kvalitet. Det gjelder i særlig grad opplysninger om bygninger og bruksenheter. Bedre tilgang til pålitelige og oppdaterte data om bygningsmassen er viktig for offentlig og privat planlegging, prosjektering og forvaltning. Gode grunnlagsdata er en forutsetning for effektive digitale prosesser.

Det vises i proposisjonen til FNs bærekraftsmål 11, som gjelder bærekraftige byer og lokalsamfunn, og FNs bærekraftsmål 1.4, som betoner viktigheten av tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom m.m.

I proposisjonens punkt 3 vises det til at forslagene har vært på høring.

Det vises i proposisjonen til at de fleste høringsinstansene støtter endringsforslagene i plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven. Det påpekes at endringene vil gi et enklere og tydeligere regelverk. Resultatet av høringen blir nærmere omtalt i forbindelse med omtalen i proposisjonen av de enkelte forslagene.

Når det gjelder høring om endringsforslag i matrikkellova, vises det i proposisjonen til at høringsinstansene på ulike måter er positive til at bygningsdelen i større grad bør legge til rette for digital innrapportering og føring av data. Resultatet av høringen er nærmere omtalt i proposisjonen.

I proposisjonens punkt 8 gis en omtale av administrative og økonomiske konsekvenser av endringene i plan- og bygningsloven, i eierseksjonsloven og i matrikkellova.

Når det gjelder konsekvenser av endringer i plan- og bygningsloven, vurderer departementet samlet sett at de foreslåtte endringene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Departementet mener at eventuelle merkostnader for det offentlige kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. I kapitlet omtales administrative og økonomiske konsekvenser av de enkelte endringene.

Når det gjelder konsekvenser av endringer i eierseksjonsloven, vises det i proposisjonen til at endringene vil kunne innebære tapte inntekter for seksjonseiere og investorer eller andre næringsdrivende som driver utleievirksomhet, men at det bare vil være fremtidige ombygginger som rammes. Videre vises det til at forslaget potensielt kan føre til et noe lavere tilbud av utleieboliger, og da særlig små hybler eller hybelleiligheter.

Når det gjelder konsekvenser av endringer i matrikkellova, vises det i proposisjonen til at forslag til endring i matrikkellova § 27 om komplettering av opplysninger i matrikkelen i første omgang vil ha få eller ingen konsekvenser. På sikt vil det forenkle og effektivisere dialogen mellom matrikkelmyndighetene og samfunnet.

I proposisjonens punkt 9 gis merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget.