Campus Nesna
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti viser til at Nord universitet selv
fattet beslutningen om å legge ned studiestedet Nesna, etter vedvarende
sviktende opptakstall og fordi universitetet så behov for å samle
og styrke fagmiljøet. Siste opptak var i 2019, og da var studiet
samlingsbasert. Disse
medlemmer peker på at Nord universitet har opplyst at sviktende
søkergrunnlag gjorde at virksomheten på Nesna gikk fra campusbaserte
utdanninger til samlingsbaserte utdanninger alene. Det betyr at
studentene som startet utdanningen i 2019, er tatt opp på samlingsbaserte
utdanninger, og at ingen studenter har daglig undervisning eller
aktivitet på studiested Nesna. Alle studietilbudene gjennomføres
i samlinger.
Disse medlemmer har merket
seg at flere komitémedlemmer later til å sette likhetstegn mellom
Nesna og Helgeland. Disse
medlemmer vil peke på at Nord universitet har lagt opp til
å styrke aktiviteten på Mo i Rana, som også ligger på Helgeland. Disse medlemmer merker
seg at Nord universitet skal ha lærerutdanning, både GLU 1-7 og
5-10, som nett- og samlingsbasert fra Mo i Rana.
Disse medlemmer viser til
at Statsbygg vil forsøke å finne en ny statlig leietaker eller alternativt
starte en prosess for salg av bygnings- og eiendomsmassen på Nesna. Disse medlemmer mener
at her bør det finnes løsninger som gagner samfunnet og innbyggerne
i Nesna uten at dette på noe som helst vis går på tvers av beslutningene
til Nord universitet og det faglige miljøet innen lærerstudiet ved
universitetet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser her særlig
til at Indre Helgeland Regionråd, hvor blant annet kommunene Rana,
Nesna og Lurøy er med, har vedtatt reetablering av høyere utdanning
ved Campus Nesna. Regionrådet viser til at det er stort behov for kompetanse
på Helgeland, og at høyere utdanning er helt avgjørende for å beholde
og rekruttere ungdom til regionen. Nesna har faglig kompetanse og
en bygningsmasse som er tilrettelagt for høyere utdanning, særlig innenfor
lærer- og barnehagelærerutdanning, og Indre Helgeland Regionråd
støtter derfor en reetablering av høyere utdanning ved Campus Nesna.
Disse medlemmer mener at det
skal være lærerutdanning på Nesna, med studenter og ansatte. Nesna
har gode forutsetninger for å være et sentrum for profesjonsutdanning
på Helgeland. Disse
medlemmer understreker at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
vil ha en reform for utdanning der folk bor, stanse sentraliseringen
og ha mer utdanning over hele landet. Det må utdannes nok fagfolk
til bedrifter og kommuner i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti viser
til representantforslaget og hvordan strukturreformen og avviklingen
av studiestedene allerede påvirker distriktenes muligheter til å
skaffe seg kvalifisert arbeidskraft, spesielt innenfor profesjonsutdanningene.
Disse medlemmer vil i den
forbindelse minne om de forutsetningene som lå til grunn for de
foregående fusjonene i Nordland. I fusjonsplattformen mellom Universitetet
i Nordland og Høgskolen i Nesna ble det slått fast at «[n]åværende
studiesteder skal styrkes, og bli mer betydningsfulle i deres regioner». Disse medlemmer viser
videre til at fusjonen mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen
i Nesna, som ble godkjent av regjeringen ved kgl.res. 19. juni 2015,
fastslår følgende:
«En sammenslåing
av Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna skal gi regionen
en sterk nasjonal aktør innenfor høyere utdanning og forskning og
sikre bærekraft både for virksomheten på Helgeland og for universitetet
som helhet. Universitetet og høyskolen har som mål at universitetet
etter sammenslåing styrker Helgeland i et langsiktig perspektiv,
samtidig som det støtter og løfter tilgangen på relevant kompetanse
for Nordland, Nord-Norge og Norge.»
Disse medlemmer viser videre
til at fusjonsplattformen for opprettelsen av Nord universitet,
som ble behandlet av de respektive styrene 30. september 2015, og
som lå til grunn for kgl.res. av 9. oktober samme år, fastslår studiestedsstrukturen.
I plattformens del 8 heter det som følger:
«Campusstrukturen:
Det nye universitetet organiseres som et flercampusuniversitet med
dagens studiesteder. Studiesteder utenfor Campus Bodø organiseres med
en stedlig ledelse. Det overordnede ledelsesprinsippet for universitetet
er enhetlig ledelse, og stedlig ledelse skal i størst mulig grad
reflektere dette.»
Disse medlemmer mener styrets
strukturvedtak i juni 2019 bryter med disse forutsetningene for
fusjonen.
Dessverre har både
regjeringen og et stort flertall av partiene på Stortinget allikevel
akseptert Nord universitets vedtak om avvikling av studiestedene
Nesna og Sandnessjøen. Disse
medlemmer mener dette er i strid med de klare premissene og
lovnadene som lå til grunn for fusjonsprosessen.
Som disse medlemmer har
påpekt, er konsekvensen av nedleggingsvedtaket at søkningen til
utdanningene på Helgeland har gått markant ned. Disse utdanningene
er av stor betydning for at kommunenes velferdstilbud skal fungere,
og representantforslaget har derfor fått unison støtte fra kommunestyrene
i regionen og Nordland fylkesting.
Disse medlemmer vil i tråd
med høringsinnspillene understreke at det haster å få reetablert
Nesna med fullverdig grunnskole- og barnehagelærerutdanning. På
sikt bør institusjonen også tilby utdanning innen andre fagområder
der regionen har behov for kompetanse. Det er viktig at lærerutdanningen
etableres før Nord universitet avvikler sin virksomhet i 2022, slik
at søkere og studenter gis forutsigbarhet og sikkerhet for at de
kan utdanne seg i regionen, samt at ansatte får trygghet for videre
arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
at en framtidig virksomhet må sikres langsiktighet og gi befolkningen,
næringslivet og øvrig arbeidsliv trygghet og forutsigbarhet for
tilgangen på kompetanse og forskning i regionen for fremtiden. Kortsiktige
avtaler om tidsavgrensede, desentraliserte utdanningstilbud vil
ikke fullt ut kunne ivareta regionens behov for den kjernekompetansen
som barnehage- og grunnskolelærerutdanningene representerer. Disse medlemmer registrerer at
verken regjeringen eller Nord universitet har til hensikt å reetablere
permanent høgskolevirksomhet på Nesna.
Som en konsekvens
av dette fremmer disse
medlemmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av 2021 starte arbeidet med reetablering
av den tidligere Høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon med
grunnskole- og barnehagelærerutdanning.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilke andre permanente studietilbud som
kan lokaliseres til Campus Nesna for å ivareta regionalt kompetansebehov
innen andre profesjonsutdanninger og fagområder.»
«Stortinget
ber regjeringen, som en del av utredningen av hvilke andre permanente
studietilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna, legge til rette
for at institusjonen på Nesna også kan tilby samlingsbaserte studietilbud
lokalisert til andre studiesteder i regionen.»
«Stortinget
ber regjeringen, i påvente av reetableringen av høgskoletilbudet
på Nesna, pålegge Nord universitet å videreføre undervisning ved
Campus Nesna samt lyse ut studieplasser for studieåret 2021–2022
i Samordna opptak for 2021.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en reetablering av den
tidligere Høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdannings-institusjon. Dette medlem mener
nedleggingen er et brudd med strukturreformen i høyere utdanning,
som slo fast at institusjonene skulle styrkes, og at studiestedene
ikke skulle legges ned. Det er stor grunn til å være bekymret for
at den nasjonale og statlige styringen av utdanningsstrukturen i
Norge nå er overført til styrerommene ved universiteter og utdanningsinstitusjoner
i stedet for at dette skal ligge til et nasjonalt og overordnet organ.
Dersom nedleggingen av Campus Nesna blir stående, kan flere studiesteder
rundt om i landet være redd for å lide samme skjebne. Mangel på
lærere nasjonalt og regionalt tilsier at en reetablering av høgskolen
er et svært viktig bidrag for å møte denne utfordringen. Dette gjelder
særlig for Helgelandsregionen, men Nesna har også levert lærere
til andre deler av landet, spesielt til distriktskommuner.
Dette medlem viser til at
de distriktspolitiske konsekvensene av lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner
er store. Helgeland er en region med ca. 80 000 innbyggere. Nesna
har i hundre år vært et utdanningspolitisk senter på Helgeland.
Nesna ligger strategisk plassert, slik at ca. 50 000 mennesker gjennom
dagpendling kan nå Nesna. Lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner
gir store ringvirkninger gjennom et lokalt forankret fagmiljø. Gjennom
Høgskolen i Nesna hadde Helgeland om lag 150 kompetansearbeidsplasser lokalisert
til Nesna og de omliggende kommunene. Slike fagmiljø bidrar til
lokalt utviklingsarbeid som kommer både offentlig og privat sektor
til gode. Dette bidrar til at den offentlige kunnskapsallmenningen
kommer hele landet til gode og ikke bare de store byene.
Dette medlem viser til at
den tidligere Høgskolen i Nesna har lang erfaring med å gi samlingsbaserte utdanninger
i alle regionsentrene på Helgeland. Institusjonen hadde etablert
IT-utdanning på Mo og sykepleierutdanning i Sandnessjøen. Institusjonen
hadde også samlingsbaserte utdanninger i andre deler av landet. Denne
erfaringen og tradisjonen kan gi grunnlag for at den reetablerte
institusjonen får et nasjonalt ansvar for å utvikle samlingsbaserte
utdanninger i et distriktsperspektiv.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at nåværende studenter som er tatt opp ved Campus
Nesna, får fullføre sin utdanning på Nesna, slik de ble lovet ved
opptak. Ved reetablering av Høgskolen i Nesna kan disse studentene
overføres til denne institusjonen.