2.2 Verdipapirisering
Komiteen viser til de foreslåtte
endringene i finansforetaksloven mv., deriblant å gjennomføre EUs verdipapiriseringsforordning
(forordning (EU) 2017/2402) i norsk rett, i tillegg til enkelte
nasjonale regler som supplerer forordningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, registrerer at dette kan bidra til
et mer diversifisert finanssystem i Norge, noe som blant annet kan
gi bankene mer fleksibilitet i risikostyringen og finansieringen
av utlånsvirksomheten. Samtidig merker flertallet seg ordningens viktige
risikoreduserende elementer for å møte den økte kompleksiteten og
medfølgende faren for høyere risiko som en verdipapirisering kan
innebære. Flertallet slutter
seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til at EUs
forordning om verdipapirisering har virket i EU siden 1. januar
2019, men foreløpig ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen
innebærer et helt nytt regelverk, der hensikten er å legge til rette
for forsvarlig verdipapirisering.
Flertallet påpeker at mye av
regelverket består av risikoreduserende elementer som i stor grad
er svar på svakheter som ble avdekket i det amerikanske markedet etter
den internasjonale finanskrisen, og som også medførte at reglene
for verdipapirisering ble opphevet i Norge fra 2016 i påvente av
et nytt felles europeisk regelverk.
Flertallet viser til at forslaget
til nye regler om verdipapirisering kan gi bankene mer fleksibilitet
i risikostyringen og finansieringen av utlånsvirksomheten, noe som
igjen kan frigjøre kapital til nye utlån, f.eks. til lokalt næringsliv,
og muligheter for å gi låntakere lavere rente på lån som egner seg
for verdipapirisering. Verdipapirisering kan samtidig gi økt kompleksitet
i finanssystemet, og de risikoreduserende elementene i regelverket
er derfor viktige og nødvendige. Det er også viktig at forbrukernes
rettigheter ikke svekkes ved at lånet verdipapiriseres.
Flertallet viser til at det
er bred støtte til hovedlinjene i forslaget fra regjeringen, bl.a.
fra Norges Bank, Finans Norge og NHO, og at snarlige norske regelverksendringer
som følge av forordningen er etterspurt av norsk finansnæring, slik
at det samme regelverket gjelder for norske finansforetak som f.eks.
for utenlandske foretak med virksomhet i Norge. For å legge til
rette for raskest mulig ikrafttredelse av reglene, og for gi markedsaktørene
tid til å forberede seg på de nye reglene og redusere behovet for
en lengre overgangsperiode eller sen ikrafttredelse, har regjeringen
fremmet forslag til gjennomføring av forordningen i norsk lov selv
om forordningen foreløpig ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er imidlertid
ventet at dette kan skje løpet av våren. Etter at forordningen er
tatt inn i EØS-avtalen, vil Stortinget bli forelagt en samtykkeproposisjon.
Flertallet viser til at EØS-relevante
forordninger må gjøres til en del av norsk rett. Forordninger vil
derfor alltid innebære fullharmonisering av selve regelverket, selv
om reglene kan gi en del nasjonal handlefrihet. Gjennomføringen
innebærer derfor at det må legges til rette for verdipapirisering
i Norge, herunder ved å fastsette nasjonale regler som supplerer
reglene i forordningen.
Flertallet vil peke på at regjeringen
særlig har vektlagt forbrukerhensyn i forslaget til endringer i
tilliggende norsk regelverk, bl.a. med en rekke krav til det såkalte
administrasjonsforetaket og at forbruker skal kunne forholde seg
til administrasjonsforetaket, som må være et finansforetak, også
ved klager til Finansklagenemnda. Flertallet forventer at informasjonen
som bankene gir til lånekundene i forbindelse med verdipapirisering,
er klar og tydelig, slik at kunden er i stand til å vurdere om vedkommende
skal nekte å gi samtykke til at lånet overføres til et spesialforetak.
Flertallet mener det er betryggende
at det er Finanstilsynet som skal være tilsynsmyndighet, men forventer
samtidig at regjeringen følger utviklingen nøye.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at verdipapirisering
som ikke er regulert strengt nok, kan føre til store økonomiske
ubalanser og i verste fall finanskrise.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt peker på at verdipapirisering var en av hovedårsakene
til finanskrisen som brøt ut i 2008. Selv om verdipapiriseringsforordningen
innebærer en innskjerpelse av regelverket i EU, medfører den en
liberalisering og et skritt i feil retning for det norske finansmarkedet.
Disse medlemmer vil vise til
at det i proposisjonen fremheves at kredittilbudet i Norge fungerer
godt, og at det derfor ikke er noen grunn til å anta at kredittilbudet
vil påvirkes i betydelig grad av verdipapirisering. Det skulle derfor
ikke være noe hastverk med å foreta en slik lovendring. Samtidig
pekes det på at «utfordringene i Norge [har] vært forbundet med
vedvarende relativt høy gjeldsvekst både hos husholdninger og foretak»,
og det erkjennes at verdipapirisering øker sårbarheten og risikoen
forbundet med dette. Disse
medlemmer viser videre til at landet nå er inne i en økonomisk
usikker periode som blant annet er preget av skyhøy boligprisvekst
og dermed gjeldsvekst. Dette utgjør en stor risiko for det finansielle
systemet. Etter disse
medlemmers syn er det siste norsk økonomi nå trenger, å fremskynde
lovendringer som ifølge regjeringen selv kan føre til en gjeldsvekst
som kan gi «behov for å tilpasse regulering og andre tiltak som
skal sikre en bærekraftig utvikling i kredittmarkedene», dvs. gjøre
det norske finansielle systemet enda mer utsatt for krise.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stiller seg
uforstående til at EUs verdipapirforordning skal tas inn i norsk
lov før Stortinget har gitt sitt samtykke til at forordningen skal
innlemmes i EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at
det ikke foreligger noen begrunnelse i proposisjonen for å fremskynde
denne lovendringen. Disse
medlemmer vil gå imot denne lovendringen og mener behandlingen
av lovendringen i det minste må utsettes til det har blitt gitt
samtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.