Sammendrag

Dokument 13 (2020–2021) inneholder årsrapportene for Stortingets delegasjoner til følgende interparlamentariske forsamlinger:

• Det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) og ASEANs interparlamentariske forsamling (AIPA)

• Den interparlamentariske union (IPU)

• EFTA- og EØS-parlamentarikerkomiteene

• Europarådets parlamentariske forsamling (PACE)

• Konferansen for arktisk parlamentarisk samarbeid (CPAR)

• NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA)

• OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA)

Årsrapporten til Nordisk råds delegasjon behandles separat i forbindelse med regjeringens årlige melding til Stortinget om nordisk samarbeid. Det rapporteres ikke fra Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet og Stortingets delegasjon til Konferansen om EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, der deltakelsen for begge utgår fra utenriks- og forsvarskomiteen.

Årsrapportene gir et bilde av omfanget og bredden i Stortingets interparlamentariske delegasjoners virksomhet i 2020. De beskriver arbeidet i de ulike delegasjonene og hvilke temaer som har preget samarbeidet. Delegasjonene har ulike tematiske og geografiske virkeområder. Parlamentarikerforsamlingene har likevel mange fellestrekk og utgjør en viktig del av det multilaterale system.

Menneskerettigheter og demokratiutvikling står sentralt i flere av parlamentarikerforsamlingene. I PACE er dette den overordnede tematikken, liksom det inngår i kjernen av organisasjonenes virke for OSSE PA og IPU. Sikkerhetspolitikk er en fellesnevner for NATO PA og OSSE PA. Kinas fremvekst og geopolitiske konsekvenser av dette har vært aktuelle tema for blant annet NATO PA, ASEP/AIPA og den arktiske delegasjonen. De handelspolitiske konsekvensene av dette har stått sentralt for EØS/EFTA-parlamentarikerkomiteene og ASEP/AIPA. De har vært opptatt av utviklingen i WTO og hvordan både pandemi og stormaktsrivalisering har påvirket et multilateralt handelssystem under sterkt press, og forholdet mellom USA, Kina/Asia og EU. Utviklingen i nordområdene, særlig konsekvensene av klimaendringene, har vært drøftet i den arktiske delegasjonen og i OSSE PA. For EFTA/EØS-parlamentarikerkomiteene har brexit også i 2020 stått sentralt.

For en oppsummerende oversikt, herunder om overgangen til digitale møter og tiltak for økt informasjonsutveksling mellom delegasjonene, og nærmere beskrivelse av aktiviteten i de ulike delegasjonene, vises det til dokumentet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til at foreliggende dokument beskriver virksomheten til en rekke av Stortingets delegasjoner til interparlamentariske forsamlinger i 2020, herunder Det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa (ASEP) og ASEANs interparlamentariske forsamling (AIPA), Den interparlamentariske union (IPU), EFTA- og EØS-parlamentarikerkomiteene, Europarådets parlamentariske forsamling (PACE), Konferansen for arktisk parlamentarisk samarbeid (CPAR), NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) og OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA).

Komiteen merker seg at delegasjonene fokuserer på ulike tematiske og geografiske områder og har ulike beslutningsstrukturer, men at det er noen tema som går igjen. Blant disse er menneskerettigheter og demokratiutvikling, Kinas fremvekst og implikasjoner for geopolitikk og handel, og den pågående pandemien.

Komiteen viser til at parlamentarikerforsamlingene som følge av pandemien har måttet gå over til møter på digitale plattformer, og komiteen ser frem til at fysiske møter tas opp igjen. Det vil gjøre det lettere for delegasjonsmedlemmene å ha uformell kontakt og opprettholde nettverk, å kunne ta initiativ og å utøve påvirkning og få informasjon. Komiteen mener det er svært viktig å opprettholde fora for interparlamentarisk samarbeid i en tid med politiske spenninger, og at deltakelse i slike fora bidrar til å opprettholde dialog og øke forståelse og samhandling mellom nasjonene.