1.1 Innledning
Meldingen gir en
helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk og omhandler
både det internasjonale bildet i Arktis, forholdet til våre naboland
i Barentsregionen og på Nordkalotten og utviklingen i Nord-Norge.
Regjeringen mener norske interesser i Arktis må hevdes gjennom et
sterkt, livskraftig og kompetent Nord-Norge. Derfor er økonomi og
samfunnsutvikling i landsdelen et nasjonalt anliggende, med et rikt ressursgrunnlag
som bidrar til økonomisk vekst i hele landet.
Regjeringens nordområdepolitikk
skal være langsiktig, og sentrale budskap fra Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene
og fra Nordområdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling
(2017) videreføres. Regjeringens overordnede mål for politikken
i nord er: fred, stabilitet og forutsigbarhet, internasjonalt samarbeid
og rettsorden, helhetlig og økosystembasert forvaltning, økt jobb-
og verdiskaping, tettere samvirke mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner
samt boattraktivitet og velferd. Boattraktivitet, jobb og verdiskaping
gjennom økt samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
er utpekt som sentrale satsingsområder, og vektlegges spesielt i
meldingen.
Nordområdepolitikken
bygger på en lang tradisjon med ivaretagelse av Norges interesser
i nord gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Siden forrige
stortingsmelding om nordområdene ble lagt fram for ni år siden, har
den geopolitiske situasjonen blitt mer krevende. Klimaendringene
fortsetter å påvirke miljø- og livsgrunnlaget i økende grad. Parisavtalen
har trådt i kraft, og Norge har satt seg som mål å bli et lavutslippssamfunn
innen midten av dette århundret. Demografisk utvikling, urbanisering
og digitalisering har stor betydning for den samfunnsmessige og
økonomiske utviklingen i nord.
Meldingen viser til
økende global interesse og engasjement for utviklingen i Arktis
fra stadig flere aktører og at mange har meninger om hvordan den
framtidige utviklingen i nordområdene kan eller bør bli. Regjeringen
slår fast at nordområdene forblir Norges viktigste strategiske ansvarsområde,
og at den vil videreføre et bredt og offensivt internasjonalt samarbeid
i nord og engasjement på globale arenaer der nordområdene er tema.
Regjeringen vil også tilrettelegge for lokalt og regionalt samarbeid
over grensene i nord. Meldingen anfører at det beste grunnlaget
for å hevde norske interesser i nord er en solid og varig positiv
utvikling for befolkningens livsgrunnlag i Nord-Norge.
Regjeringen vil legge
til rette for at det kan skapes nye lønnsomme arbeidsplasser, og
at befolkningen sikres offentlige tjenester av god kvalitet. Meldingen
viser til et behov for å bedre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft
både i offentlig og privat sektor. Skatte- og avgiftspolitikken
skal stimulere til ny vekst, og regjeringen skal gi bedriftene trygghet,
slik at de kan delta i det europeiske markedet.
Ni prosent av Norges
innbyggere lever i nord, og Norge er dermed det landet i verden
hvor størst andel av befolkningen bor nord for polarsirkelen. Landsdelen
utgjør 35 pst. av norsk fastlandsareal. Noen av Norges fremste kompetansemiljøer
innen blant annet havforskning, fiskeri- og ressursforvalting, klima-
og miljøforskning, arktisk innovasjon og bærekraftig havbasert næringsliv
finnes i landsdelen.
Norges havsatsing
er et prioritert område for regjeringen og viktig i nordområdepolitikken.
Havpolitikken er beskrevet i regjeringens oppdaterte havstrategi Blå
muligheter (2019), i Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og
utviklingspolitikken og i Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner
for de norske havområdene. Bruk av havet gjennom generasjoner har
gitt verdifull erfaring og kunnskap. Sterke norske fagmiljøer besitter
unik kompetanse om hvordan vi skal ivareta et godt havmiljø og samtidig
sikre verdiskaping basert på havressurser. Dette gjør Norge til
en ettertraktet samarbeidspartner i både politiske og faglige havspørsmål
internasjonalt.
Meldingen redegjør
for nasjonale satsinger og planer av særlig viktighet i nord. Samtidig
understrekes det at offentlig sektor alene ikke vil kunne løse en
del komplekse og langsiktige utfordringer som ofte har sammenheng
med større trender, herunder fraflytting og demografiske endringer.
Regjeringen ønsker å tilrettelegge for vekst, men i mange henseender
vil landsdelens ressursmiljøer innenfor politikk, forskning og næringsliv
være avgjørende for å realisere potensialet for bærekraftig vekst
og utvikling.
Regjeringens mål
og ambisjoner i meldingen vil også bli fulgt opp i videre sektor-
og budsjettprosesser. Meldingen forskutterer ikke disse, men setter
rammer og retning for regjeringens videre nordområdepolitikk.
Regjeringen opplyser
at kunnskapsgrunnlaget for meldingen i stor grad er innhentet i
dialog med fylkeskommuner, kommuner, Sametinget og sentrale aktører innen
næringsliv, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner i nord. Et
eget ungdomspanel, nedsatt spesielt for meldingen, har gitt sine
innspill. Samtalepartnerne har bidratt med perspektiver på sentrale
utfordringer og muligheter i nord. Regjeringen peker på at felles
forståelse av de strategiske utviklingstrekkene i nordområdene er
vesentlig for å få til en målrettet politikk og innsats.
FNs bærekraftsmål
vil fortsatt være en viktig ramme for oppfølging og videreutvikling
av nordområdepolitikken, jamfør regjeringens nordområdestrategi.
I 2015 ble 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle
FNs medlemsland. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling
i sammenheng. Regjeringen har vedtatt at bærekraftsmålene utgjør
det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale
og globale utfordringer. Regjeringen har også igangsatt arbeid med
en nasjonal arbeidsplan for bærekraftsmålene, som etter planen legges
fram som en stortingsmelding våren 2021.
De to foregående
nordområdemeldingene – Muligheter og utfordringer (2005–2006) og
Visjoner og virkemidler (2011–2012), vurderte norske interesser
opp mot ulike framtidsperspektiver. Denne meldingen bygger videre
på hovedsatsingsområdene i regjeringens rapport Nordkloden (2014)
og regjeringens nordområdestrategi (2017), men tilpasses også nye
faktorer.
Granavolden-plattformen
fra 2019 slår fast:
«Regjeringen vil
føre en offensiv nordområdepolitikk, der de lange linjene i nordområdepolitikken
videreføres. Regjeringens visjon er at nordområdene skal være en
fredelig, skapende og bærekraftig region. Dette krever et samspill
mellom utenriks- og innenrikspolitikk. Internasjonalt samarbeid
er viktig for å utløse det fulle potensialet for vekst og en forutsetning
for å hevde Norges interesser i nordområdene. Regjeringen vil følge opp
nordområdestrategien, med vekt på internasjonalt samarbeid, næringsutvikling,
kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap.»