Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til regjeringens
forslag om en rettslig likestilling av:
-
Generalforsamlinger,
årsmøter og styremøter med og uten fysisk oppmøte.
-
Skriftlig (papirbasert)
og elektronisk kommunikasjon mellom boligselskapene og dets eiere
(beboere).
-
Skriftlig (fysisk)
underskrift og elektronisk signatur på protokoller, stiftelsesdokumenter
mv.
Komiteen viser
til at forslagene bygger på et premiss om at nye teknologiske muligheter
kan forenkle beslutningsprosessene i boligbyggelagene, borettslagene
og eierseksjonssameiene (samlet benevnt som «boligselskapene»).
Forslagene bygger også på et premiss om at de styrende organers
kommunikasjon med andels- og seksjonseierne kan forenkles. Komiteen støtter
dette.
Komiteen har merket seg de
bekymringer som er uttrykt for en svekkelse av beboerdemokratiet
og diskriminering av de som ikke har digital kompetanse eller ikke
har mulighet til å skaffe seg tilgang til nødvendig utstyr for å
delta i elektroniske møter. Komiteen mener dette er et
grunnleggende ansvar som styret for boligselskapet må ta for å sikre
en forsvarlig, herunder demokratisk, gjennomføring av møtene. Komiteen støtter
vurderingen av at en viktig forutsetning for forslagene er at ingen
andels- eller seksjonseiere faller utenfor når avgjørelser skal
tas, eller når informasjon gis. Komiteen har merket seg at
for å sikre dette, og derved ivareta beboerdemokratiet, foreslår
departementet regler som stiller krav til informasjons- og beslutningsprosessene,
og sikrer beboerdemokratiet og like muligheter for alle til å delta
i beslutninger på like vilkår.