Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Aud Hove, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av 15. januar 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen vil understreke betydningen av tradisjons- og håndverksfag og at disse fagene er viktige bærere av norsk kulturarv. For å ivareta denne kulturarven er det viktig med varige og robuste rammebetingelser. Fagene skal bidra til at landet har den kompetansen som skal til for å kunne ivareta og forvalte kulturarven på en forsvarlig måte. Komiteen har merket seg at statsråden viser til stortingsmeldingen om videregående opplæring som skal komme denne våren. Komiteen vil understreke viktigheten av å definere og avgrense kulturarvskoler og kulturarvfag for å sikre fagmiljøene og den unike kompetansen som finnes ved de ulike skolene som har slike tilbud.

Komiteen har merket seg at det er mange voksne elever ved disse skolene, som ikke utløser samme ordinære statstilskudd som elever med ungdomsrett, uten avkortning. Sett i lys av dette er det viktig at skoler som tilbyr kulturarvfag, har en grunnfinansiering som ivaretar det unike tilbudet, slik at en kan ivareta utdannelsen av dyktige håndverkere – dette for å kunne ta vare på den norske kulturarven og stimulere enda flere til å søke disse utdanningstilbudene i framtiden.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for ivaretakelsen av opplæringen i tradisjons- og håndverksfag og er enige i at den kompetansen fagarbeidere i disse fagene besitter, er svært viktig for å ivareta kulturminner og den kulturarven disse håndverkene utgjør i seg selv. Undervisningstilbudet i disse fagene er i dag et viktig bidrag hvis Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Komiteen viser til at Hjerleid Handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad er håndverksskoler som over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen håndverksfag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på regjeringens og Fremskrittspartiets store satsinger på yrkesfag og at man i nasjonale strategier legger føringer for ivaretakelse av vår kulturarv, herunder også den immaterielle. I Granavolden-plattformen slår regjeringspartiene fast at man vil videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv og ivareta nye funn, slik at også framtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner og kulturmiljøer. De nevnte, og tilsvarende, skoler er bærere og formidlere av denne viktige nasjonale kulturarven.

Flertallet vil vise til innspill fra flere aktører i sektoren som peker på at slike håndverksskoler opplever både strukturelle og økonomiske utfordringer som gjør at de anser grunnlaget for videre drift som usikkert. Det er derfor viktig å få på plass varige og robuste rammebetingelser for å sikre dette. Statsråden peker i sin uttalelse på at problemstillingene knyttet til dette er sammensatte med hensyn til både innhold, struktur og organisering, og at tilbudene også må sees i et livslangt læringsperspektiv hvor alle nivåene i utdanningssystemet må tas i bruk. Aktørbildet er mangfoldig, og både faglig råd og utvalg som gjennomgikk tilbudsstrukturen i perioden 2014 til 2016 og Liedutvalget trakk frem behovet for også å se på hvordan regionale kompetansesentre kan spille en viktig rolle i å styrke arbeidet med å ivareta små og verneverdige fag på en god måte.

Flertallet vil peke på at en samlet utdannings- og forskningskomité i innstillingen til statsbudsjettet for 2021 (Innst. 12 S (2020–2021)) ba regjeringen om å se nærmere på ordninger som skal ivareta nettopp det forslagsstillerne tar opp i dette representantforslaget. Regjeringen ble bedt om å se på ordninger som for eksempel enklere inntak på voksenrett, grunnfinansiering og rettigheter i Lånekassen som styrker driftsgrunnlaget og skaper større forutsigbarhet ved disse skolene, og at slike ordninger eventuelt også kan vurderes i samråd med Kulturdepartementet. Flertallet vil også peke på at familie- og kulturkomiteen i sin innstilling til statsbudsjettet for 2021 (Innst. 14 S (2020–2021)) ba regjeringen om å vurdere mulige støtteordninger for å sikre disse håndverksfagenes fremtid.

Flertallet viser til at statsråden i sin uttalelse har pekt på at hun vil legge frem en melding om videregående opplæring denne våren, og at det vil være naturlig å se friskolenes plass i arbeidet med små og verneverdige håndverksfag i lys av denne meldingen. I denne meldingen vil det være naturlig å omtale innspillene både fra de faglige rådene og utvalgene og fra Liedutvalget og også følge opp merknadene i statsbudsjettet for 2021 både fra utdannings- og forskningskomiteen og fra familie- og kulturkomiteen. Flertallet mener derfor at en oppfølging av de problemstillingene og utfordringene som er løftet i forslaget, best vil kunne ivaretas i prosesser som følger av den snart foreliggende stortingsmeldingen om videregående skole. Å inkludere dette i denne meldingen vil sikre en helhetlig vurdering av utfordringsbildet og også gi best mulighet for å sikre varige og robuste rammebetingelser for ivaretakelse av tradisjons- og håndverksfagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget og vil understreke at problemstillingene for små og verneverdige fag er sammensatte, både når det gjelder innhold, struktur og organisering. Tradisjonshåndverksfagene har ulik egenart og er organisert på mange ulike måter, og aktørbildet er komplekst og til dels uoversiktlig. Disse medlemmer viser til at det over langt tid har vist seg svært vanskelig å sikre disse fagene gjennom fylkeskommunenes ordinære videregående tilbud, og at det derfor er private aktører som har påtatt seg en stor del av oppgaven med å videreføre utdanningstilbudene. Til tross for at utfordringene er løftet fram en rekke ganger, både politisk og av aktører innen utdanning, kulturminnevern og næringslivet, gjenstår det å finne varige løsninger for de små kultur- og tradisjonshåndverksfagene. Disse medlemmer er bekymret for at dersom det ikke snarest etableres nye ordninger som ivaretar kulturarvfagene, vil de tilbudene og fagpersonene som i dag holder utdanningene oppe, bli borte før det er etablert løsninger.

Disse medlemmer mener en kulturnasjon som Norge må ha som ambisjon at disse fagene skal få varige og robuste rammebetingelser, slik at nasjonen kan ivareta sine forpliktelser til å forvalte og videreføre den immaterielle kulturarven.

Disse medlemmer mener det haster å finne en løsning for å sikre de små håndverksfagene gjennom økt rekruttering og å sikre de skolene som tilbyr slike utdanninger, en forutsigbar og bærekraftig økonomi.

Disse medlemmer mener at det håndverket som de små kultur- og tradisjonshåndverksfagene representerer, ofte er et modningsspørsmål. Det er ofte for tidlig for elevene som går i videregående skole, å få interessen for denne typen spesialisering, og det er først etter endt ordinært fagbrev at interessen for å spesialisere seg innen denne typen håndverk melder seg.

Disse medlemmer viser til uttalelsen fra statsråden og imøteser en nærmere konkretisering av løsninger for disse fagene i den varslede stortingsmeldingen om videregående opplæring. Disse medlemmer mener det vil være en fordel om Stortinget allerede nå kan vedta noen premisser for det videre arbeidet, og at regjeringen kan komme tilbake til Stortinget i den kommende stortingsmeldingen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere kulturarvskoler som skoler som sikrer ivaretakelse av nasjonal verdifull kompetanse innenfor fag som har stor betydning for ivaretakelse av vår kulturarv.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en grunnfinansiering for skoler som tilbyr kulturarvfag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede finansiering av skoleplasser innen kulturarvfag som ivaretar voksne uten rett til videregående opplæring.»