Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:23
S (2020–2021) om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene
fra 2026. Forslaget er begrunnet i informasjon fra Sjøfartsdirektoratet
og en rapport fra DNV GL, som hevdet at nullutslippsframdrift ikke
er tilgjengelig for store cruiseskip innen fristen i 2026. Mulige
teknologier er batteriframdrift eller hydrogen/ammoniakk. Komiteen viser
til statsråd Sveinung Rotevatn sin uttalelse i brev av 27. oktober
2020 til næringskomiteen, der det framgår at regjeringen vil følge
opp anmodningsvedtaket fra Stortinget, jf. Innst. 253 S (2017–2018),
vedtak 672, og komme tilbake til hvordan gjennomføringen skal skje. Brevet
er vedlagt innstillingen. Statsråden viser i uttalelsen til et oppdrag
gitt til Sjøfartsdirektoratet i 2019 om å utrede konsekvensene av
å innføre krav om nullutslipp fra turistskip og -ferger i verdensarvfjordene så
snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026. Statsråden
viser videre til at svaret på oppdraget kom i april 2020, og i den
forbindelse ga DNV GL uttrykk for at nullutslipp vil være mulig
for mindre fartøy med lokal tilknytning, forutsatt at nødvendig
ladeinfrastruktur blir bygget ut. DNV GL konkluderte med at større
cruiseskip ikke vil ha tilgang til nødvendig teknologi innen 2026.
Med bakgrunn i rapporten arrangerte Klima- og miljødepartementet
30. juni 2020 et møte der berørte aktører ble invitert til å komme
med innspill. Statsråden opplyser at departementet vil komme tilbake
med videre oppfølging av saken etter en gjennomgang av faggrunnlaget.
Komiteen viser til den åpne
høringen i saken tirsdag 10. november 2020 med 21 deltakere. Høringen synliggjorde
at det var svært ulike oppfatninger om Stortingets vedtak og konsekvensene
av dette. Fra Aurland Hamnevesen, Aurland Næringsråd, Aurland Ressursutvikling,
Geiranger næringsforening og Stranda kommune ble det understreket
at det ikke ville komme et cruiseskip til Geiranger eller Flåm i
2026 hvis det var krav til nullutslipp. For Flåm hevdes det at dette
vil medføre at ingen vil være kunder til den landstrømmen de planlegger
å bygge ut, og som Enova har gitt støtte til. Uten kundegrunnlag
vil landstrømmen ikke bli bygget ut. Både Flåm og Geiranger understreket
at de er svært turistavhengige bygder, og for Flåm ble tapte inntekter anslått
fra ca. 200–300 mill. kroner, for Stranda kommune 130 mill. kroner.
Begge destinasjonene kan nås ved at cruiseskip legger til kai før
de kommer inn til verdensarvfjorden og passasjerene kan busses videre.
Et alternativ til buss er at mindre passasjerbåter med nullutslippsteknologi
frakter passasjerene fra cruiseskipet og inn i Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. Komiteen merket
seg at det på grunn av koronapandemien ikke kommer noen cruiseskip
til destinasjonene nå. Det ble understreket at mangelen på cruiseanløp
rammer bygdene hardt, og at destinasjonene frykter at det samme
vil skje i 2026. Norge har 2 pst. av verdens cruiseanløp, og anslagsvis
14 pst. av disse går inn til Stranda og Aurland. Komiteen fikk opplyst under
høringen at cruiseskip som driftes med LNG og kan ligge på strøm
til kai, er tilgjengelig. Dette vil oppfylle kravet til lokal forurensing av
f.eks. NOX. Kommunene ga uttrykk
for at de i stedet ønsket å differensiere havneavgiftene kraftig
for å gjøre det lønnsomt å komme til dem med de mest miljøvennlige
cruiseskipene. De ga også uttrykk for at det må stilles de samme
miljøkravene i andre norske fjorder som i verdensarvfjordene, ellers
vil bare cruiseaktiviteten flytte seg til nabofjordene, eventuelt
til byer som Bergen og Ålesund.
Komiteen registrerer at Zero,
Corvus Energy AS, Norwegian Hydrogen AS, NCE Maritime CleanTech, HTREN
Fuel Systems AS og Pilot-E-konsortiet for flytende hydrogen var
helt klare på at teknologien for nullutslipp på store cruiseskip
er tilgjengelig, og at kravene om nullutslipp er viktig for deres
arbeid og investeringer i batteri-, hydrogen- og ammoniakkdrift
for cruiseskip. Disse instansene ga tydelig uttrykk for at utsettelse
av kravet om nullutslipp ville medføre at nødvendige investeringer
i nullutslippsteknologi ble skjøvet på.
Komiteen viser til at Energigass
Norge mente LNG-skip som går til kai og knytter seg til landstrøm,
vil være en god løsning i perioden før nullutslipp er kommersielt
mulig. GAC Norway, Cruise Lines International Association, Cruise
Norway AS og European Cruise Service var opptatt av at det er viktig
å stille utslippskrav, men at kravene som stilles, må være realistiske.
Disse instansene viste til at ingen i det sentrale maritime fagmiljøet
mener nullutslippsteknologi er tilgjengelig for de store cruiseskipene
innen 2026. Bellona understreket at det er viktig å stille utslippskrav,
men at cruiserederiene må få langt bedre støtte hvis de skal ha
mulighet til å investere i nullutslippsteknologi nå. Teknologien
finnes, men det er ikke mulig å investere på kommersielle vilkår.
Komiteen viser til at Gudvangen
Stein AS skiper ut anortositt fra Nærøyfjorden med bulkskip. Det
tilbys i dag ikke utslippsfri bulktransport til aktører som Gudvangen
Stein. Komiteen har
derfor spurt statsråden om man ved utforming av kravene har vurdert
å gjøre unntak for denne bedriften eller bulktransport generelt. Komiteen er
i høringen opplyst fra Gudvangen Stein om at forekomsten av anortositt
har en verdi på flere milliarder kroner over flere generasjoner,
og at de ikke har andre praktiske muligheter for eksport enn dagens bulkskip.
Komiteen viser til at Verdensarvrådet
for Vestnorsk fjordlandskap i sin skriftlige høringsuttalelse ga uttrykk
for at kravet om nullutslipp måtte stå som vedtatt av Stortinget,
slik at verdensarvfjordene har den best mulige beskyttelse mot forurensing.
I den muntlige uttalelsen var Verdensarvrådet også klar på at bosetting og
næringsaktivitet var like viktig for verdensarvfjordene som vern,
og forutsatte at nullutslippskravet ikke vil stanse cruisetrafikken
fra 2026.
Komiteen viser til at flere
høringsinstanser viste til utfordringer med Tier III-kravene, som
stiller krav om nullutslipp av lokal forurensing som svovel og NOx allerede fra 2025. Komiteen har
derfor bedt statsråden redegjøre også for disse kravene og hvordan
de planlegges innført.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at for å kunne
investere i et teknologiskifte, og ta den risikoen det innebærer,
er det grunnleggende å kunne ha tillit til at varslede endringer
i rammevilkår faktisk blir gjennomført etter forutsetningene. Overgangen
til nullutslipp innebærer store investeringer for rederiene, og
store muligheter for norsk leverandørindustri. Basert på kunnskapsgrunnlaget
som foreligger i dag, og i påvente av de prosessene og vurderingene
som regjeringen nå gjennomfører for å kvalitetssikre vedtaket, ser flertallet det
som riktig å opprettholde målsettingen om nullutslipp for turist-
og fergetransport i verdensarvfjordene fra 2026.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, viser til at det i den åpne høringen
i komiteen ble gitt uttrykk for alvorlig bekymring fra lokalsamfunn
i verdensarvområdene som har en betydelig andel av sin næringsvirksomhet knyttet
til turisme og cruisetrafikk. Dette gjelder spesielt i Aurlandsfjorden
og Geirangerfjorden. I Flåm i Aurlandsfjorden, er det også gitt
støtte fra Enova til å bygge ut landstrøm som cruisebåtene skal
koble seg til. Flåm er den eneste havna i Sognefjorden der det er
mulig å etablere landstrøm for cruise. Cruiseskipene må kunne komme
til havn og koble seg til landstrøm for at dette i sum skal få ned
utslippene i verdensarvområdet og regionen.
Dette flertallet merker seg
at statsråd Sveinung Rotevatn i et svarbrev til komiteen datert
24. november 2020 viser til at utfordringene det pekes på for eksempel i
Flåm, vil være en «naturleg del av det faglege grunnlaget som eg
no gjennomgår i arbeidet med oppfølging av oppmodningsvedtaket». Dette flertallet forutsetter at
arbeidet gjennomføres i dialog med næringsaktører, Verdensarvrådet
og lokale og regionale myndigheter i verdensarvområdene for å sikre
et bærekraftig næringsliv og bosetting i verdensarvområdet.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser videre til representantforslaget og høringen i forbindelse
med dette.
I løpet
av høringen har et
fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrert
at det er en opplevelse av store utfordringer knyttet til bulktransport
med mindre fartøy. Disse brukes blant annet til transport knyttet
til gruvedrift i området. Fartøygruppen treffes av særskilt praktisering
av Tier III-regler fra 2025. Reglene er knyttet til utslipp av bl.a.
NOX. I Nordsjøområdet gjelder
Tier III-kravene for skip bygget etter 2021. I verdensarvfjordene
må alle skip møte Tier III-kravene uavhengig av byggeår fra 2025.
Det oppleves som at dette kan gi utfordringer, og det er knyttet
usikkerhet til om slike skip vil være tilstrekkelig tilgjengelige
på dette tidspunkt. Alternativet kan bli dyrere og mer forurensende
landtransport.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, viser til Sjøfartsdirektoratets rapport
datert 5. januar 2021, der de ser på konsekvenser av å utvide miljøkravene
i verdensarvfjordene til alle norsk farvann. Rapporten konkluderer
med at innføring av Tier III-kravene vil medføre store utfordringer
for rederiene knyttet til kostnader og teknisk gjennomføring relatert
til ombygginger av skipene. Tidspunkt for innføring av NOX-kravene vil derfor ha stor
betydning for hvordan cruiseturismen vil utvikle seg i Norge de
neste årene.
Dette flertallet vil peke på
at det derfor er naturlig å foreta en vurdering av disse kravene,
spesielt rettet mot å kunne opprettholde en praktisk gjennomføring
av næringsvirksomhet i området også etter 2025. Dette flertallet tilrår derfor
at representantforslaget ikke vedtas.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale
og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som
anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten
sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til innspillene
i høringen som påpeker at reglene som er under utarbeidelse og implementering
for verdensarvfjordene, vil ramme cruiserederiene, samt selskaper
som er tilknyttet lokasjonen på landsiden. Disse medlemmer viser til at
cruiseturismen er svært viktig for disse områdene, og mener at slike
særregler for enkelte lokasjoner vil ramme disse småsamfunnene og
lokalt næringsliv hardt. Disse medlemmer mener at regelverket
er planlagt innfaset langt raskere enn industrien klarer å omstille
seg, og viser til at cruiserederiene allerede investerer enorme
summer for å redusere eget miljøavtrykk globalt. Disse medlemmer vil presisere
at tilfredsstillende ny teknologi ikke er til stede for de største
cruiseskipene, mens teknologiutviklingen er kommet lenger for de
mindre skipene. Disse
medlemmer påpeker at koronapandemien har rammet cruisenæringen
hardt, og at cruiseselskaper vil ha problemer med å finne de ressursene
som trengs for å utvikle og innføre ny teknologi.
Disse medlemmer mener at regelverket
som er planlagt, ikke nødvendigvis vil redusere utslippene, men
flytter dem. I verste fall kan utslippene øke. Et skip som ikke
oppfyller Tier-kravene i Flåm, kan allikevel anløpe andre lokasjoner
og transportere passasjerene tur-retur Flåm med busser. Dersom dette
skipet kunne anløpe Flåm, ville skipet ha lagt til kai og skrudd
av hovedmaskineri og derigjennom hatt relativt lave utslipp.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene
til 2030.»
«Stortinget
ber regjeringen gå i dialog med cruiseselskapene og leverandørindustrien
for å finne frem til gode og innovative løsninger som faktisk ivaretar
miljøet på lang sikt.»
Disse medlemmer viser
til at mineralnæringen er en viktig næring som det satses på, og
som skaper mange arbeidsplasser i distriktene. Disse medlemmer merker seg
«Endr. i forskrift om miljømessig sikkerhet for skip mv.» fastsatt
av Sjøfartsdirektoratet 1. mars 2019, som delvis har trådt i kraft.
Dette skaper store problemer for gruveselskapet Gudvangen Stein. Ytterligere
krav om grønn skipsfart vil føre til at Gudvangen Stein enten må
legge ned gruvedriften eller gå over til lang trailertransport av
råstoffene. Trailertransport er både unødvendig klimaskadelig og
gir trafikkutfordringer. Disse medlemmer påpeker at
resultatet blir at enten økes klimagassutslippene i verdensarvområdet,
eller gruven nedlegges. Disse
medlemmer merker seg at Gudvangen Stein er en av svært få
gruver på Vestlandet, og den anslås å være den mest bærekraftige
gruven i landet.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta nødvendige justeringer av forskrift om miljømessig
sikkerhet for skip og flyttbare innretninger og sikre uttransport
av stein med skip fra mineralnæringen.»
«Stortinget
ber regjeringen unnta uttransport av stein med skip fra mineralnæringen
fra implementeringen av krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip
og annen skipstrafikk i turistfjorder.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at både teknologiske utfordringer,
og ikke minst koronautbruddet, har gjort at tidsfristen satt til 2026
ikke vil være hensiktsmessig. Disse medlemmer deler fullt
ut intensjonene bak vedtaket som er gjort, og mener at et slikt
vedtak også er viktig for å bidra til ekstra utviklingsarbeid i
verftsindustrien som kan tjene både arbeidsplasser, verdiskaping
og miljø. Disse
medlemmer peker på tilbakemeldingene fra Sjøfartsdirektoratet
på vedtaket, samt at lokale kommuner og reiselivsaktører er bekymret
for konsekvensene av å stå ved gjeldende tidsfrist.