Oppfølging
av syn blant slagpasienter
Komiteen merker seg forslag
nr. 2: «Stortinget ber regjeringen om å vurdere en obligatorisk
synstest for alle personer som er i behandling etter slag». Dette
vil også statsråden påse at Helsedirektoratet tydeliggjør i retningslinjene,
slik at de pasienter som har behov for dette, skal få det.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at alle pasienter
skal få god rehabilitering etter slag. Flertallet påpeker at om pasienten
har synsforstyrrelser eller over tid får synsforstyrrelser etter
slag, da skal det være en dialog mellom pasient og spesialisthelsetjenesten
på dette og oppfølging med rehabilitering. Flertallet ser at statsråden
i svar til komiteen påpeker at dette skal følges nærmere opp, og flertallet forventer
at dette skjer så raskt som mulig.
Flertallet viser til LHL Hjerneslag,
som er Norges største brukerorganisasjon for slagrammede og deres pårørende,
som støtter forslagene som er fremmet i representantforslaget. Det
samme gjør Norges Blindeforbund, Norges Optikerforbund, Universitetet
i Sørøst-Norge, Norsk Glaukomforening og Norske Ortoptisters Forening.
Flertallet viser til høringsinnspill
fra LHL Hjerneslag, som peker på at ifølge Helse- og omsorgsdepartementets
tildelingsbrev 2021 til Helsedirektoratet av 18. desember 2020 skal
det utarbeides en faglig anbefaling om rehabiliteringstilbud til
personer med alvorlig øyesykdom. Helsedirektoratet skal også foreslå
tiltak for å sikre at anbefalingen i retningslinjen for behandling og
rehabilitering av hjerneslag om oppfølging av synsforstyrrelser
blir fulgt i alle helseforetak. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid
med representanter fra brukerorganisasjoner og tjenestene i relevante
sektorer. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt direktoratet frist
til 1. desember 2021. Flertallet ser
positivt på dette arbeidet, men mener at det haster med å sikre
en praksis for rett diagnostisering og rehabilitering for pasienter
med synstap og synsforstyrrelser.
Flertallet viser til at forskning
viser at inntil 60 pst. av dem som har hatt hjerneslag, også får
synsforstyrrelser. Det er imidlertid svært ulikt hvordan slagrammede
blir fulgt opp i de ulike regionene. Synsutredning er ikke en del
av det nasjonale tilbudet slagrammede får. Flertallet viser til høringsinnspill
fra Norske Ortoptisters Forening, som påpeker at pasientene har
behov for å få kartlagt synsproblemet og dermed få lagt til rette for
optimale forhold for rehabilitering. Det er en klar fordel for personene
det gjelder å oppdage synsforstyrrelsen tidlig, for å unngå unødvendige
komplikasjoner og feildiagnostisering og for å få riktig behandling
og oppfølging.
Flertallet synes det er uforståelig
dersom synsfunksjon ikke blir inkludert i den planmessige utredningen
av slagpasienter, når studier viser at over halvparten av dem som
rammes av hjerneslag, også får synsforstyrrelser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der
alle personer som er innlagt etter hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at store deler av hjernen mottar, behandler og koordinerer synsinformasjon.
Synsforstyrrelser ved nevrologiske lidelser, som eksempelvis slag,
avdekkes i liten grad, kanskje fordi mange beholder brukbart skarpsyn. Disse medlemmer understreker
at godt syn også innebærer blant annet intakte øyebevegelser og
normalt synsfelt. Selv små nevrologiske skader kan hemme synet og
føre til funksjonelle vansker for den det rammer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at hjernen er mer plastisk
enn man tidligere har trodd, noe som også gjør at synsfunksjoner kan
trenes. Det er derfor viktig at slagpasienter som har synsforstyrrelser,
ikke bare nedsatt syn, får en vurdering av synsfunksjonen.