Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Prop. 72 LS (2020–2021), Prop.
75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021) kap. 605, 634, 2541,
2650 og 2651 om endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse
for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt
som følge av utbrudd av covid-19 og endringer i statsbudsjettet
2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i
møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger,
kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til anmodningsvedtak 534, 535, 537, 538, 539 og 540 fattet av Stortinget 19. januar
2021. Flertallet mener
det er kritikkverdig at regjeringen i Prop. 75 S (2020–2021) ikke
følger opp Stortingets vedtak. Regjeringen foreslår kun å delvis gjennomføre
anmodningsvedtak 537. Regjeringen foreslår å oppheve ventetiden
for å motta dagpenger frem til 1. juli 2021. I anmodningsvedtak
537 ba Stortinget regjeringen om å oppheve ventetiden på tre dager
for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.
Flertallet viser til at for
de resterende anmodningsvedtakene om utvidelse av permitteringsperiode, forlenge
forhøyet dagpengesats, forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger,
inntektssikring for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
har regjeringen kun foreslått forlenget til 1. juli 2021. Flertallet understreker
at dette ikke er tråd med Stortingets vedtak, som regjeringen har
ansvar for å iverksette. I en situasjon der nesten 200 000 nordmenn
er helt eller delvis arbeidsledige, er det kritikkverdig at regjeringen ikke
viser større vilje til å sikre forutsigbarhet og trygghet for vanlige
folk.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig
forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å oppheve
ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart gjøre endringer i forskrift for å utvide
permitteringsperioden til 1. oktober 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig
forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge
forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til
3 G, til 1. oktober 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig
forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge
maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også
for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november
2020 til datoen endringen er implementert.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig
forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge
ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller)
frem til 1. oktober 2021.»
Flertallet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag, som følger opp anmodningsvedtakene
som ble vedtatt i Stortinget 19. januar 2021:
«I statsbudsjettet
for 2021 gjøres følgende endringer:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
2541
|
|
Dagpenger
|
|
|
70
|
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes
med
|
3 820 000 000
|
|
|
fra
kr 19 087 000 000 til kr 22 907 000 000
|
|
2543
|
|
Midlertidige
stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
|
|
|
70
|
Stønad
til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, økes med
|
420 000 000
|
|
|
fra
kr 266 000 000 til kr 686 000 000
|
|
|
71
|
Stønad
til lærlinger,
overslagsbevilgning, økes med
|
6 000 000
|
|
|
fra
kr 24 000 000 til kr 30 000 000»
|
|
Flertallet mener at det er
en politisk oppgave å bidra til å gi trygghet i en usikker tid. Flertallet mener regjeringens
økonomiske håndtering er utilstrekkelig for å bekjempe ledigheten,
urettferdig i byrdefordelingen og uforutsigbar for næringslivet.
I møte med covid-19-pandemien er det avgjørende å gi krisepakkene
en tydeligere sosial profil. Flertallet viser til at det
i 2020 ble innført en rekke midlertidige tiltak for å styrke eksisterende
ordninger for inntektssikring samt innføringen av nye ordninger
for blant andre lærlinger, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Flertallet mener
at krisetiltakene må vare så lenge krisen varer. Flertallet i Stortinget
har bedt om en styrking og forlengelse av flere av krisetiltakene
gjennom anmodningsvedtak 19. januar 2021.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ikke støttet en
rekke anmodningsforslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti som omhandlet krisetiltak for å gi
folk trygghet og forhindre at forskjellene i samfunnet forsterkes.
Regjeringen har i Prop. 79 S (2020–2021) valgt å følge opp enkelte
av anmodningsforslagene, men med kortere varighet enn det som er
nødvendig for å gi forutsigbarhet. Disse medlemmer understreker at
det er for tidlig å avvikle tiltakene 1. juli i en periode med høy
usikkerhet, lokale nedstengninger som følge av utbrudd av mutert
virus og et høyt antall ledige.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår
for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G
de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til
1. oktober 2021.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for
å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober
2021.»
«Stortinget
ber regjeringen øke satsen til 70 pst. i kompensasjonsordningen
for selvstendig næringsdrivende og frilansere.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart forlenge perioden for mottak av arbeidsavklaringspenger
som arbeidssøker så lenge krisen varer, nå frem til 1. oktober 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at mottakere av den tidsavgrensede ytelsen
arbeidsavklaringspenger får forlenget perioden sin, slik at manglende
avklaring i forbindelse med covid-19-pandemien ikke fører til at kvoten
på tre år avkortes for mottakerne.»
«Stortinget
ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning
fra og med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir
rett til ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke Arbeidstilsynet slik at de kan øke sin aktivitet
med tilsyn på arbeidsplasser.»
Disse medlemmer viser
til vedtak 538 om forlengelse av maksimal periode for mottak av
dagpenger samt løse forslag nummer 8, 46, 48 fremmet av et mindretall
bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
den 19. januar 2021 under behandlingen av statsministerens redegjørelse
til Stortinget om håndteringen av covid-19-pandemien. Disse medlemmer viser
videre til at de nevnte løse forslag delvis er ivaretatt av forslag
fremmet i regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021), men da kun med virkning frem
til 1. juli 2021, heller enn til 1. oktober 2021.
Disse medlemmer understreker
også at regjeringen ikke foreslår å gi forlengelsen tilbakevirkende kraft
til tidspunktet da personer mistet dagpenger som følge av at de
gikk ut maksimal periode. Den samme problematikken gjelder for gjeninnføring
av redusert inntektskrav og redusert krav til tapt arbeidstid for
å motta dagpenger, samt gjeninnføring av forlenget periode for mottak
av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker.
Disse medlemmer mener det
er urimelig at personer som ikke har reelle sjanser til å finne
arbeid i dagens situasjon, kan bli stående uten inntekt i flere
måneder som følge av regjeringens manglende vilje til å forlenge
krisetiltakene fra et tidligere tidspunkt.
Disse medlemmer fremmer på
dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart implementere de nødvendige forskriftsendringer
for å sikre at personer som i perioden siden den 30. oktober 2020
har mistet dagpenger eller arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker,
på grunnlag av at de overskred maksimal mottaksperiode eller fordi
de ikke oppfylte minstekravene til tidligere inntekt eller redusert
arbeidstid, får gjenoppta ytelsene fra og med det tidspunktet de
mistet dem. Eventuelle andre stønader eller inntekter de som gjenopptar
ytelsene har hatt i perioden siden 30. oktober 2020, skal kunne
trekkes fra ytelsene som mottas.»
Disse medlemmer viser
til at statsministeren tidligere i år oppfordret permitterte til
å finne nye jobber. Disse
medlemmer mener det er problematisk at personer som har forlatt
en stilling der de er permittert, for å ta en ny jobb som de senere
blir permittert fra, kan risikere å ilegges forlenget ventetid for
dagpenger på opptil 18 uker fordi den nye jobben oppfattes som mindre
sikker enn den de opprinnelig var permittert fra. Disse medlemmer viser til
situasjonen beskrevet i skriftlig spørsmål fra representant Arild
Grande til statsråden datert 15. januar 2021 og besvart 25. januar 2021.
Disse medlemmer fremmer på
dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid
på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte under
covid-19-pandemien.»
Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 15:421 (2020–2021) om forskjellsbehandling mellom ulike
yrkesgrupper når det gjelder å få alvorlige komplikasjoner som følge
av covid-19 godkjent som yrkesskade/yrkessykdom. Disse medlemmer mener at det må
være like regler for dem som utfører samfunnsviktige funksjoner
under pandemien og derigjennom blir utsatt for smitte. Som eksempler
kan nevnes varehandelansatte, ansatte på flyplasser, vektere og
renholdere.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre at yrkesskadeforskriften 220 § 1 bokstav
h punkt 2 skal gjelde likt for alle yrkesgrupper som er definert
til å inneha samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for
smittefare på jobb.»
Disse medlemmer har
mottatt bekymringsmeldinger om at ansatte i private service- og
tjenestenæringer, særlig i utelivsbransjen, nå erfarer å bli oppsagt
mens de er permitterte, for at arbeidsgiver friere skal kunne foreta
selektivt inntak av arbeidstakere når hjulene etter hvert skal settes
i gang igjen. Disse medlemmer mener
det er viktig å unngå unødvendige oppsigelser og å bidra til at
flest mulig skal få en trygg vei tilbake til arbeid når krisen er
over og hjulene gradvis kommer i gang igjen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen midlertidig utvide fortrinnsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven
§ 14-2 (4) med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte.»
Disse medlemmer viser
til at ifølge tall fra Nav var færre arbeidssøkere på tiltak hver
måned i 2020 enn i 2019, med unntak av i desember. Disse medlemmer påpeker at
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti lenge har foreslått
en kraftig opptrapping av antallet tiltaksplasser, Senterpartiet
har foreslått lønnstilskudd til arbeidsgivere for 10 000 nye personer
som er avklart med delvis arbeidsevne gjennom AAP-ordningen i Nav. Disse medlemmer viser
til tidligere forslag om en kraftigere satsing på kompetanseutvikling og
veiledning for permitterte og ledige i lys av den enorme arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser
til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 og statsbudsjettet
for 2021. Disse
medlemmer er positive til at regjeringen nå følger opp forslaget
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti om en tiltakspakke på 1 mrd. kroner til arbeidsrettede
tiltak og kompetanseutvikling for permitterte og ledige i Prop.
79 S (2020–2021). Disse
medlemmer mener det er uheldig at en slik opptrapping ikke
ble presentert på et tidligere tidspunkt. Vi ser i dag en fortsatt
høy ledighet og en tilsvarende høy etterspørsel etter arbeidskraft
i næringslivet. Manglende innsats for å sikre kompetanseutvikling og
arbeidsrettede tiltak gjør at vi har vært dårlig forberedt på grensestengingen.
Disse medlemmer viser
til de siste tallene for registrerte ledige, som pr. 9. februar
2021 utgjør hele 7,4 pst. av arbeidsstyrken. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at Nav i denne situasjonen ikke nedprioriterer dem
som har behov for tettere oppfølging, herunder dem med behov for
varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende tiltak.
Disse medlemmer viser til
at langtidsledige som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020,
har en dagpengesats på 62,4 pst. Disse medlemmer mener at krisenes
varighet rammer samtlige dagpengemottakere med få tilgjengelige
jobber og høy arbeidsledighet. Disse medlemmer mener dagpengereglene
må endres slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars
2020, får lik sats som den midlertidige forhøyede dagpengesatsen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre dagpengereglene slik at personer som fikk
innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte
satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den pågående
covid-19-pandemien er svært krevende for norsk økonomi, og rammer
mange næringer, arbeidsplasser og arbeidstakere hardt. Gjennom hele
pandemien har regjeringen lagt vekt på at inngripende smittevernstiltak som
begrenser muligheter for arbeid og aktivitet, skal kompenseres med
kraftige, målrettede økonomiske tiltak. I usikre tider er det en
politisk oppgave å sørge for trygghet for at det norske samfunn
har motstandskraft til å stå gjennom krisen, samtidig som at tiltak
må være forholdsmessige, avpasses situasjonen og kunne rulles tilbake
så snart det er mulig. Norge har klart seg bedre gjennom pandemien
enn mange andre land. Det økonomiske tilbakeslaget ser ut til å
ha vært mindre, og tallet på smittede og antall sykehusinnleggelser
er lavere.
Disse medlemmer viser til
at et viktig mål for de økonomiske tiltakene er å sikre at levedyktige
bedrifter og arbeidsplasser ikke forsvinner, slik at veksten i økonomien
raskt kan ta seg opp igjen når smittevernstiltak lempes på. Derfor
er det viktig at tiltakene fortsatt avpasses situasjonen, men også
at tiltakene som er ment å avhjelpe krisen, ikke bidrar til å forlenge
den.
Disse medlemmer understreker
at i andre enden av pandemien vil det være et sterkt behov for å
skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Det vil være næringer
og arbeidsplasser som enten må omstilles eller vil forsvinne, da
norske tiltakspakker ikke kan eller vil avhjelpe et varig fall i
globale markeder som påvirker norsk bedrifter. Det er fare for at
for lang varighet på tiltak kan hemme nødvendig omstilling og muligheter
for ny vekst. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at tiltakene avpasses
den situasjonen vi er i, og følger både innskrenkninger i og lempelser
av smittevernstiltak, slik regjeringen hele tiden har gjort. I en
situasjon der det antas at store deler av befolkningen vil være
vaksinert i løpet av sommeren, og alle over 18 år vil ha fått vaksine
innen september, så kan det å forlenge økonomiske tiltak frem til
1. oktober 2021 dermed bidra til å forlenge krisen.
I rapporten Covid-19
– Analyse av økonomiske tiltak, insentiver for vekst og omstilling,
fra ekspertgruppen som på oppdrag for Finansdepartementet leverte sin
rapport om mulige konsekvenser av tiltakene den 26. mai 2020, ble
det understreket forutsetningen om at alle tiltak og utvidelser
skal være midlertidige, og at ekspertgruppen støttet dette. De understreket
videre:
«Ordningene ble
innført grunnet det ekstraordinære behovet som fulgte i kjølvannet
av koronasmitte og inngripende smittevernstiltak i Norge, og de
er utformet med sikte på å motvirke varige skadevirkninger i en akutt
krisesituasjon. Det innebærer uheldige insentivvirkninger som gjør
dem lite egnet som varige ordninger. Utgangspunktet for alle ordningene
bør derfor være at de fases ut i tråd med at det ekstraordinære
behovet for ordningene avtar.»
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 534, der regjeringen bes utvide permitteringsperioden til
1. oktober 2021. Disse
medlemmer viser til at smittevernstiltak fortsatt gir behov
for permitteringer gjennom vinteren og våren 2021. Derfor har regjeringen foreslått
at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering forlenges
til 1. juli 2021.
Disse medlemmer viser til
at det er grunn til å forvente at med pågående vaksinering og kontroll
på smittespredning vil smittevernstiltak bli rullet tilbake og mange
virksomheter komme i gang eller øke sin omsetning så raskt dette
gjøres. Holden-utvalget viste til at bedriftenes mulighet til å
permittere arbeidstakere med lav kostnad kunne føre til mer langvarige
permitteringer, noe som kan svekke de permittertes arbeidstilknytning
og ha varige effekter på sysselsettingen.
Disse medlemmer er bekymret
for om mange virksomheter som står overfor langvarige konsekvenser,
som i reiselivsbransjen, i dag har permitterte som i realiteten
er skjulte arbeidsledige som ikke vil ha en jobb i andre enden av
permitteringen. Som permittert er arbeidstakerne fritatt fra krav
om å søke andre jobber eller delta på tiltak. Dette svekker den
enkeltes mulighet til å komme inn i ny jobb dersom den gamle ikke
er der. I tillegg viser forskning og erfaring at langtidspermitterte
står i fare for å bli langtidsledige med svekket tilknytning til
arbeidslivet. Disse
medlemmer støtter derfor ikke en forlenging av permitteringsperioden
frem til 1. oktober 2021 nå.
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 535, der regjeringen bes forlenge forhøyet sats
for dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober
2021. Disse medlemmer mener
at de økonomiske tiltakene knyttet til pandemien må avpasses situasjonen.
Kompenserende tiltak bør fases ut i takt med at smittevernstiltakene
rulles tilbake, slik at ikke de økonomiske tiltakene forhindrer
nødvendig omstilling og i verste fall bidrar til å forlenge krisen.
På denne bakgrunn opprettholder disse medlemmer regjeringens
forslag om å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag
opp til 3 G, frem til 1. juli 2021.
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 536, der regjeringen bes vurdere å utsette arbeidsgiverperiode
II til 1. juli 2021. Disse
medlemmer mener at dersom permitteringsperioden forlenges
frem til 1. oktober 2021, kan det være hensiktsmessig å utsette arbeidsgiverperiode
II. Men selv om det fortsatt er betydelig usikkerhet, forventes
det at den økonomiske oppgangen kan tilta allerede til sommeren
ettersom flere vaksineres og smittevernstiltak trappes ned. Lange
permitteringsperioder uten lønnsplikt reduserer arbeidsgivers insentiver
til å hente tilbake arbeidstaker fra permittering, og flere kan
risikere å gå lenger permittert enn nødvendig. Arbeidsgiverperiode
II kan gi bedriftene grunn til enten å hente permitterte tilbake
eller å gå til oppsigelse, slik at ikke arbeidstakere blir låst
fast i permitteringer uten sikkerhet for fast jobb i den andre enden. Disse medlemmer viser
til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S
(2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å utsette arbeidsgiverperiode
II til 1. juli 2021.
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 537, der regjeringen bes oppheve ventetiden på
tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har sluttet seg til forslaget om midlertidig
oppheving av ventetiden for å motta dagpenger, men at dette bør
gjelde frem til 1. juli 2021. Kompenserende tiltak bør fases ut
i takt med at smittevernstiltakene rulles tilbake og arbeidsmarkedet går
tilbake til normalen. Disse
medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse
i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget
om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 538, der regjeringen bes forlenge maksimal periode
for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller
som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen
endringen er implementert. Disse medlemmer viser til
at mange som var arbeidsledige før pandemien, nå har brukt opp dagpengerettighetene
sine. Situasjonen i arbeidsmarkedet på nåværende tidspunkt tilsier
at dagpengemottakerne som har brukt opp dagpengeretten, får rett
til å søke om å ta opp igjen dagpengesaken. Disse medlemmer viser til
omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021)
og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen
ut over 1. juli 2021.
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 539, der regjeringen bes forlenge ordningen med
inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til
1. oktober 2021 med sammenligningsgrunnlag 2019. Disse medlemmer viser til
omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og
støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen
ut over 1. juli 2021.
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 540, der regjeringen bes forlenge ordningen med
inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober
2021. Disse medlemmer viser
til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021)
og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen
ut over 1. juli 2021.
Disse medlemmer viser til
at den tidligere ordningen med ferietillegg til dagpenger var en
dårlig ordning for arbeidsledige, da de ble trukket i dagpenger
og sto uten inntekt når de tok ut ferie, mot å få et ferietillegg
utbetalt i januar året etter. På det tidspunkt ferietillegget ble
utbetalt, var rundt 80 pst. av de som hadde mottatt dagpenger under
arbeidsledighet eller permittering, tilbake i arbeid. Hensikten
med dagpenger er å gi en inntektssikring i perioder der arbeidstaker
står uten arbeid og er aktivt arbeidssøkende. Ordningen gir både trygghet
og mulighet til omstilling for den enkelte og næringslivet og bør
i størst mulig grad være målrettet mot nettopp både være en inntektssikring
og knyttet til krav om aktiv arbeidssøking for å hjelpe folk raskest mulig
tilbake til arbeidslivet. Derfor ble ordningen med ferietillegg
fjernet og erstattet med en mulighet for langtidsledige til å beholde
dagpenger under avvikling av ferie.
Disse medlemmer ønsker ikke
å gjeninnføre den gamle ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende viktig at også
de som har gått arbeidsledige i lengre tid, sikres videre inntekt. Stortingets
flertall ba regjeringen i anmodningsvedtak av 19. januar 2021 om
å utvide retten til dagpenger for de som nådde makstid etter 1. november
2020. Av praktiske årsaker vil det ikke være mulig å gi ordningen
tilbakevirkende kraft uten at det gir betydelig merarbeid for Nav.
En slik gjennomgang vil nødvendigvis måtte innebære at Nav blant
annet vurderer om en har vært å anse som reell arbeidssøker i hele
perioden, om en har hatt andre ytelser eller inntekter i perioden
av betydning for dagpengegrunnlaget, og annet. Disse medlemmer mener det
er hensiktsmessig å legge til grunn adgang til å søke om gjenopptak
på dagpenger for denne gruppen, slik regjeringen foreslår, og støtter
derfor dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at langtidsledige kan beholde dagpenger mens de tar ut
ferie. Flertallet synes
dette er en god ordning, men at det i den ekstraordinære situasjonen
en nå er i, bør tas ytterligere grep. Flertallet mener derfor at
det skal gis ferietillegg på 10,2 pst. til dagpenger opptjent i
2020 og 2021, for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger
mens de tar ut ferie. Det vil sikre at de som har mottatt dagpenger,
men som nå er tilbake i jobb, unngår å nesten måtte leve uten inntekt
i feriemåneden.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for
dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling henholdsvis sommeren
2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt
å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at svært mange bedrifter
opplever smitteverntiltak som gjør driftssituasjonen ustabil og lite
forutsigbar. Kostnaden ved permittering av ansatte vil etter disse medlemmers syn
være en urimelig byrde å pålegge virksomheter som i lengre tid har
opplevd direkte konsekvenser av pandemien og smitteverntiltak iverksatt
av myndighetene. Ved å fortsette å pålegge virksomheter 10 dagers
lønnsplikt ved behov for permittering mener disse medlemmer at en risikerer
at virksomheter vil vegre seg for å ta ansatte tilbake i arbeid,
fordi en risikerer store lønnskostnader i en tid der inntjeningen
er svak og virksomhetene risikerer å måtte stenge ned igjen på kort
varsel. Disse medlemmer mener
derfor at lønnsplikten må reduseres til 2 dager, lik den som ble
midlertidig innført i mars 2020, men slik at man samtidig sikrer
at de som alt har måttet permittere i hhv. januar og februar, får
en kompensasjon for lønnspliktkostnaden de har hatt som følge av
det, gjennom kompensasjonsordningen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved
permittering for perioden fra 1. januar 2021 og frem til Stortingets
vedtak om endring legges 8 dagers lønnskost i arbeidsgiverperiode
I som egen kostnadskomponent i den generelle kompensasjonsordningen,
og refunderes iht. de regler som gjelder for denne ordningen.»
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 194 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, tilsvarende 2 519 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet
for 2021 gjøres følgende endringer:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
2541
|
|
Dagpenger
|
|
|
70
|
Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med
|
2 519 000 000
|
|
|
fra
kr 19 087 000 000 til kr 21 606 000 000»
|
|
Disse medlemmer fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
§ 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen
med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått
avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart endre arbeidsgiverperiode I fra 10 dager
til 5 dager pluss 5 dager med lønnskompensasjon til arbeidstakere
frem til 1. oktober 2021 eller så lenge pandemien varer.»
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart utvide arbeidsgiverperiode II (30 uker)
fra 1. juni 2021 til 1. juli 2021.»
Disse medlemmer viser
til at krisen i forbindelse med covid-19-pandemien har rammet sosialt
skjevt og satt samfunnet og arbeidslivet i en særdeles krevende
situasjon. Den 19. januar 2021 var det totalt registrert 197 200
helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Over
137 000 er nå helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak som ikke
er permittert, og tallet har ikke vært så høyt siden mai 2020. Disse medlemmer påpeker
at reservene er brukt opp både i de private husholdningene og hos
bedriftene. Det er derfor nødvendig å forsterke de sosiale tiltakene
i krisepakkene for å sikre at permitterte og arbeidsledige får beholde
en større del av inntekten sin.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig
forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge
forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til
4 G, til 1. oktober 2021.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk
Venstrepartis merknader i innstillingen til Prop. 79 S (2020–2021)
fra finanskomiteen.
Dette medlem viser til at
musikere er en gruppe som sliter særlig under covid-19-pandemien
og opplever å måtte selge det de har av utstyr og mister livsgrunnlaget
sitt for å dekke kostnader til regninger. En undersøkelse utført
av Menon Economics på oppdrag fra Kulturrådet, i samarbeid med BI
Centre for Creative Industries, har sett på konsekvensene av situasjonen
i forbindelse med covid-19-pandemien for kultursektoren i 2020.
Undersøkelsen viser at musikere er den yrkesgruppen som taper mest
på situasjonen i forbindelse med covid-19-pandemien. Samtidig har
de bare støtte for 60 pst. av tapt inntekt. Dette medlem mener dette viser
at det både er behov for at flere må dekkes av kompensasjonsordninger,
og at kompensasjonsgraden må økes.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis merknader i innstillingen til Prop. 79 S (2020–2021)
fra finanskomiteen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen minimum halvere kravet til inntekt for å kunne motta
kompensasjon som selvstendige og frilansere.»
«Stortinget
ber regjeringen øke satsen i kompensasjonsordningen for selvstendig
næringsdrivende og frilansere til 80 pst. opp til 4 G, og deretter
60 pst.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeidpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at grensependlere nå ikke har mulighet til å møte opp på jobb
som følge av grensestenging. Innspill fra Fellesforbundet tar opp
spesifikt at disse gruppene faller mellom alle stoler, og blir stående
uten inntektssikring fordi de ikke er permittert eller syke. Disse medlemmer mener
regjeringen snarest må få på plass en løsning ved å bruke eksisterende
lovverk, eksempelvis for dagpenger eller sykepenger, for å sikre
at arbeidstakere ikke blir stående uten inntektssikring og arbeidsgiver
må ta regningen for nedstenging.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at grensependlere som nå ikke kan reise inn
i landet for å jobbe på grunn av stengte grenser, blir omfattet
av ordninger som sikrer økonomisk kompensasjon.»
Disse medlemmer påpeker
at det ikke kun er mottakere av arbeidsavklaringspenger som er ferdig
avklart for arbeid og som arbeidssøkere, som har behov for forlengelse
av stønaden. Mange har opplevd stans i oppfølging, arbeidstrening
og behandling som følge av covid-19-pandemien. Disse medlemmer understreker
at dersom perioden på AAP er utløpt, blir mottakerne satt i karantene
i ett år. I denne perioden får de ikke AAP og mister dermed sin
inntektssikring og henvises til sosialhjelp. Disse medlemmer mener dette er
en urettferdig og diskriminerende behandling av syke mennesker med
bistandsbehov, og at disse ikke kan lastes for at oppfølging og
behandling uteblir. Mottakere av AAP bør sidestilles når det gjelder
den midlertidige forlengelsen av stønad som følge av covid-19-pandemien.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at også mottakere av arbeidsavklaringspenger
(AAP) som ikke er avklart mot arbeid og arbeidssøkere, får rett
på forlengelse av stønadsperiode.»