Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til representantforslaget
om at Stortinget skal be regjeringen i kommende forhandlinger med
EU om EØS-midler etter 2021 legge til grunn et krav om at Norges
bidrag skal reduseres. Forslagsstillerne viser til at det i statsbudsjettet
for 2021 ble foreslått en bevilgning på nesten 6 mrd. kroner.
Komiteen viser til opplysningene
i brev fra utenriksministeren av 21. desember 2020 om representantforslaget.
Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen konstaterer at Stortinget
i statsbudsjettet for 2021, jf. Innst. 7 S (2020–2021), bevilget
5 714 mill. kroner. Bevilgningen var 275 mill. kroner lavere enn
budsjettforslaget. Bevilgningen er ment å dekke anslåtte utbetalinger
for 2021 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen
om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa, regulert
i avtaleverk for finansieringsperioden 2014–2021 undertegnet i Brussel
i mai 2016.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, minner om at komiteen da enstemmig
viste til
«at den foreslåtte
bevilgningen (i Prop. 1 (2020–2021)) utgjør en kraftig økning på
2 692 mill. kroner sammenliknet med bevilgningen i saldert budsjett
for 2020. Dette må ses i sammenheng med at mottakerlandene av EØS-midler
er blant EUs mest sårbare økonomier og er hardt rammet av covid-19-pandemien»,
og likeledes enstemmig
viste til
«at formålet med
EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske
og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene
mellom giver- og mottakerland.»
Komiteen vil
fremheve at det overordnede målet med EØS-midlene er å bidra til
å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. I tillegg
er det et overordnet mål å styrke de bilaterale relasjonene mellom aktører
i Norge og mottakerlandene. Målet med midlene er også å bidra til
å styrke de nyeste EU-medlemslandenes evne til fullt ut å delta
i det indre marked. EØS-midlene skal være med på å understøtte positive
utviklingstrekk i mottakerlandene og styrke kontakten med Norge.
Komiteen peker på at EØS-finansieringsordningene
er delt i en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning.
I EØS-finansieringsordningen inngår giverlandene Island og Liechtenstein
i tillegg til Norge. Myndighetene i mottakerlandene og samarbeidende
sivilsamfunnsorganisasjoner er ansvarlig for at EØS-midlene når
mottakere som hadde behov for støtte, og for at prosjektene blir
gjennomført. Det er bevilget midler til prosjekter innenfor innsatsområdene
miljøvern og bærekraftig utvikling, bevaring av europeisk kulturarv,
helse, akademisk forskning og stipend, Schengen og justissamarbeid,
regional utvikling og grensekryssende samarbeid og sivilt samfunn.
Likeledes er det gitt støtte til klimatiltak og fornybar energi,
helse, utsatte barn og unge, asyl og migrasjon, lokal og regional utvikling,
likestilling, kulturarv, forskning og stipend, grønn næringsutvikling,
fremme av anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid, grensekryssende
samarbeid og justis- og innenrikssaker.
Komiteen er kjent med at det
er etablert en programbasert forvaltningsmodell. Programoperatører
i mottakerlandene har det faglige ansvaret for programmet, og for
å velge ut prosjekter innenfor sitt område. Norske programpartnere
skal samarbeide strategisk og faglig med programoperatørene. I tillegg
til å samarbeide om programmene skal det etableres prosjektsamarbeid
mellom aktører i Norge og i mottakerlandene.
Komiteen vil peke på Meld.
St. 20 (2011–2012) EØS-midlene. Solidaritet og samarbeid i Europa,
jf. Innst. 34 S (2012–2013) fra utenriks- og forsvarskomiteen, som
et bredt beskrevet premissgrunnlag for sammenhengen mellom økonomisk
utvikling i alle deler av EØS-området med medfølgende kjøpekraftsutvikling for
å få fullgod nytte av norsk eksportindustris tilgang til EUs indre
marked.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Stortinget for inneværende finansieringsperiode for
EØS-midlene, for årene 2014–2021, vedtok å øke det årlige beløpet
med 11 pst. og å utvide avtaleperioden til syv år. Ved avslutningen
av avtaleperioden 2014–2021 finner flertallet det vesentlig å fremheve
at foruten å styrke vårt økonomiske samkvem med Europa, anvendes
også midlene målrettet til felles løsning av grensekryssende problemer
og styrking av et felles europeisk verdigrunnlag. Gjennom samarbeid
med norske aktører og samvirke med EUs eget utjevningsfond har det
vært ytet viktige bidrag til sosial inkludering, fattigdomsbekjempelse,
motvirkning av ungdomsarbeidsledighet, miljø- og lavkarbonøkonomi.
Flertallet vil i denne sammenheng
særlig fremheve tiltak felles med EU for styrkingen av det sivile samfunn,
godt styresett og grunnleggende rettigheter, der respekt for rettsstatsprinsipper
vil være forutsetningen for dimensjonering av fremtidige overføringer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til utenriksministerens brev
til komiteen av 21. desember 2020, der det understrekes at EØS-midlene
ikke kan ses isolert fra Norges øvrige forhold til EU og unionens medlemsland.
Den senere tids økonomiske og politiske utvikling i flere europeiske
land viser at det fortsatt er behov for styrking av sivilsamfunn,
rettsstat og sosial utjevning. Dette flertallet deler denne
vurdering.
Dette flertallet konstaterer
at Norges tidsbegrensede tollkvoter for fisk og sjømat til EU opphører samtidig
med EØS-finansieringsordningene, hvilket betyr at det parallelt
vil bli forhandlet om markedsadgang og andre forbedringer i handelsregimet
for fisk og sjømat og for neste finansieringsperiode for EØS-midlene.
Disse to forhandlingsløpene kan ikke ses adskilt, slik dette flertallet ser
det. Det er avgjørende for Norges forhold til EU og for norsk eksportrettet
næring at begge forhandlinger fører til gjensidig enighet mellom
Norge og EU.
Medlemmene fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti finner representantforslaget uklart
og i mindre grad relevant som rettesnor for senere budsjettarbeid
vedrørende EØS-midlene, ikke minst med tanke på at Stortinget nettopp
har fattet sitt budsjettvedtak for 2021. En omlegging av prinsippene
for EØS-midlene, eller en substansiell reduksjon av samme, ville
bryte avgjørende med den Europa- og EØS-politikk ulike regjeringer
har ført, og i særlig grad med Meld. St. 20 (2011–2012), et brudd
komiteen ikke finner at Norge samlet sett vil være tjent med.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at Senterpartiet skriver
at ordningen med EØS-midler «har kommet ut av proporsjoner», mens
partiet samtidig støtter at Norge skal gi minst én prosent av BNI
i bistand hvert år. Disse
medlemmer viser til at EØS-midlene utgjør en brøkdel av summen
norske skattepenger som gis i bistand hvert år. Stortinget bevilget
5,714 mrd. kroner til EØS-midlene over statsbudsjettet for 2021,
mens bistandsbevilgningen var på hele 38,1 mrd. kroner. Disse medlemmers inntrykk
er videre at kontrollen med EØS-midlene er bedre enn kontrollen
med skattepengene som går til bistand, og merker seg at det er etablert
et system for forebygging, avdekking og oppfølging av eventuelt
misbruk av EØS-midlene ved Norges sekretariat i Brussel for arbeidet
med EØS-midlene (Financial Mechanism Office, FMO), og i mottakerlandene.
Dette viser etter disse
medlemmers oppfatning at Senterpartiet ikke først og fremst
er opptatt av fornuftig og kontrollerbar bruk av norske skattepenger,
men motiveres av en ureflektert motstand mot EØS-avtalen.
Disse medlemmer merker seg
nyhetsreportasjer fra Storbritannia, der både skotske fiskere og
britiske småbedriftseiere som er avhengige av tilgang til EUs indre
marked, støter på store problemer etter brexit. Disse medlemmer viser til at
EØS-avtalen sikrer norsk tilgang til EUs indre marked, og er av
vital betydning for norsk næringsliv. EØS-avtalen øker norske virksomheters
hjemmemarked fra fem til 500 millioner innbyggere, i tillegg til
at den sikrer at handelen foregår med et minimum av hindringer. Disse medlemmer mener imidlertid
at det er handlingsrom i EØS-avtalen som ikke utnyttes godt nok
når norske interesser skal ivaretas. Disse medlemmer viser også
til at det er områder som dekkes av EØS-avtalen, som ikke fungerer
– herunder eksport av og tilgang til norske velferdsytelser.
Disse medlemmer merker seg
at utenriksministeren i brev til komiteen opplyser om at forhandlingene
om EØS-midlene ses i sammenheng med forhandlinger om markedsadgang
for fisk og sjømat. Disse medlemmer peker
på at landbruk ikke er en del av EØS-avtalen, og mener at å åpne
opp for økt handel med landbruksprodukter vil sette Norge i en bedre
forhandlingsposisjon overfor EU. Disse medlemmer mener at bedre
tilgang til det europeiske markedet vil være utviklende for norsk
landbruk, fordi det gir norske bønder tilgang til et større marked. Disse medlemmer mener
også at det vil gi norske forbrukere tilgang på et billigere og
bredere utvalg av landbruksprodukter. Disse medlemmer mener derfor
at regjeringen bør vurdere å åpne for forhandlinger om økt markedsadgang
på landbruksområdet, og se dette i sammenheng med forhandlingene
om EØS-midler. Disse
medlemmer mener i tillegg at det vil være naturlig å se forhandlingene
om EØS-midler i sammenheng med andre spørsmål som berører norske
interesser, der det har vært vanskelig å komme til enighet med EU,
slik som velferdseksport.
Disse medlemmer mener at regjeringen
gjennom forhandlinger med EU om EØS-midlene bør sikre at Norges
bidrag bedre reflekterer hva vi får igjen. Disse medlemmer mener videre
at finansiering av prosjekter der det er potensial og interesse
for samarbeid med Norge, bør prioriteres når midlene skal fordeles.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med forhandlingene om EØS-midler vurdere
mulighetene for å forhandle om markedstilgang for utvalgte landbruksprodukter,
slik at norske forbrukere får tilgang til et billigere og bredere
utvalg av mat, og slik at norske bønder får et friere matmarked
og større muligheter for handel.»
«Stortinget
ber regjeringen bruke forhandlingene om EØS-midlene til å forbedre
områder som dekkes av EØS-avtalen som ikke fungerer, herunder begrensning av
velferdseksport.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil peke på at dersom alle
prosjektene som er finansiert gjennom EØS-finansieringsordningene,
skulle godkjennes enkeltvis i Stortinget, er det etter disse medlemmers syn
høyst usannsynlig at alle prosjektene hadde blitt godkjent. Disse medlemmer mener
at en debatt rundt hva EØS-midlene finansierer, er hensiktsmessig.
En generell argumentasjon om at midlene bidrar til sosial og økonomisk
utjevning i Europa, er ikke treffende for alle enkeltprosjekter.
Disse medlemmer viser til at
restaurering av historisk herregård i Ungarn mottar € 722,387, tilsvarende
om lag 7,5 mill. kroner i støtte fra norske EØS-midler. Disse medlemmer viser
videre til at lysthuset på Eleja Herregård i Latvia mottar € 168,278,
tilsvarende om lag 1,7 mill. kroner i støtte fra EØS-midler. Disse medlemmer stiller
spørsmål ved om slike prosjekt bør finansieres av norske skattepenger.
Etter disse medlemmers oppfatning
har omfanget av EØS-midlene har blitt så stort at det ukritisk blir
delt ut støtte til prosjekt som isolert sett er vanskelig å forsvare.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at inneværende periode for EØS-midler
utløper i 2021. Disse
medlemmer mener at regjeringen må gå inn i nye forhandlinger
med EU med et klart krav om å kutte i pengestøtten til EU gjennom
EØS-midlene. Trenden med at Norges bidrag har økt for hver ny fireårsperiode,
kan ikke fortsette.
Disse medlemmer vil understreke
at ettersom det parallelt vil bli forhandlet om markedsadgang og andre
forbedringer i handelsregimet for fisk og sjømat og for neste finansieringsperiode
for EØS-midlene, er det stor grunn for Norge til å revurdere størrelsen
på EØS-midlene. Disse
medlemmer viser til at etter brexit er EUs andel under 60
prosent av norsk eksport. Ettersom Storbritannia offisielt har forlatt
EU og ikke lenger er del av det indre markedet, er størrelsen på markedet
som Norge delvis betaler for gjennom EØS midlene, redusert. Norge
betaler for markedsadgang til EU gjennom EØS, og når den minker,
bør etter disse medlemmers syn
også betalingen reduseres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er betenkt over den betydelige
veksten i de norske EØS-midlene. Selv om det er bred politisk enighet
om midlenes overordnede formål, å bidra til sosial og økonomisk utvikling
i EØS, tilsier den store økningen at det er behov for en kritisk
gjennomgang av bevilgningenes effekt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer
seg at regjeringen i budsjettet for 2021, i et år hvor det ble foreslått
et kutt i milliardklassen i bistandsmidlene, la opp til en massiv
økning i norske overføringer til EU-land.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg
videre at regjeringen, i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, valgte
å redusere bevilgningene med 275 mill. kroner. Dette understreker
et viktig, men underkommunisert poeng i debatten om EØS-midlene,
nemlig at norske myndigheter besitter en betydelig fleksibilitet
i både størrelsen og innretningen på bevilgningene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti minner
om at det i senere år har vært stilt spørsmål ved EØS-finansieringsordningenes
egnethet og innretning. I senere år har Polen vært den viktigste mottakeren
av EØS-midler, hvor store deler av støtten kanaliseres gjennom polske
myndigheter. Disse medlemmer vil
påpeke at Polen i inneværende periode har blitt stadig mer autoritært,
og at Polen i dag er det EU-landet, sammen med Ungarn, hvor demokratiske
spilleregler, viktige rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter
er tydeligst under press. Utviklingen har også skapt betydelige
utfordringer for finansieringsordningene Norge er suverent største
bidragsyter til. Disse
medlemmer minner om at norske myndigheter senest i fjor så
seg tvunget til å suspendere et prosjekt hvis formål var å styrke
den polske rettsstaten, nettopp fordi det skulle utføres i samarbeid
med de myndigheter som nå undergraver rettsstatsprinsippene i Polen. Dette
er kun ett av mange eksempler på hvorfor det er et tydelig behov
for nytenkning i hvordan Norge arbeider for å løfte økonomisk rettferdighet,
demokrati og menneskerettigheter i Europa.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i kommende forhandlinger med EU om EØS-midler etter
2021 legge til grunn et krav om at Norges pengestøtte til EU skal
reduseres.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber
videre regjeringen kontinuerlig vurdere om utbetaling av EØS-midler
til EU-land som utvikler seg i autoritær retning, er forsvarlig.
En avgjørende del av denne vurderingen må være om Norge kan spille
en positiv rolle for å opprettholde et uavhengig sivilsamfunn.