Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om klimaomstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. FNs klimapanel anslår at utslippene globalt må reduseres med 40–50 pst. innen 2030 hvis den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. En slik utslippsreduksjon krever drastiske klimatiltak, herunder å erstatte olje, kull og gass med fornybar energi.

Flertallet viser til regjeringens klimamelding, der det fremmes flere forslag for å kutte klimagassutslippene i Norge. Med unntak av økt CO₂-avgift berører imidlertid virkemidlene i klimameldingen i all hovedsak ikke-kvotepliktig sektor. Forslagene som fremmes i Dokument 8:61 S (2020–2021), omhandler olje- og gassnæringen, som hovedsakelig bokfører sine utslipp i kvotepliktig sektor.

Flertallet viser for øvrig til brev datert 17. desember 2020 fra statsråd Tina Bru. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring, og at arbeidet med å redusere verdens klimagassutslipp og å nå klimamålene i tråd med Parisavtalen er av største viktighet. Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en offensiv og ambisiøs klimapolitikk for å kutte utslipp og styrke norsk konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la frem en klimamelding som viser hvordan utslippene skal reduseres med 50–55 pst. innen 2030. Disse medlemmer viser til at Norges klimagassutslipp er de laveste på 27 år, og at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å redusere norske utslipp og omstille samfunnet til å bli mindre avhengig av fossil energi.

Disse medlemmer er enige i at utslippene fra olje- og gassproduksjonen også må reduseres. Disse medlemmer har merket seg at industrien i et trepartssamarbeid med myndighetene og arbeidstakerorganisasjonene har forpliktet seg til å redusere utslippene fra produksjon med 40 pst. innen 2030. Disse medlemmer viser til at Stortinget har skjerpet dette målet til 50 pst. reduksjon i utslippene.

Disse medlemmer viser til at omstillingen til mer fornybar energi og nye næringer allerede er i gang i den norske petroleumsnæringen. Utvikling av havvind, karbonfangst og -lagring og hydrogen som energibærer er eksempler på teknologiutvikling som foregår i tilknytning til olje- og gassvirksomheten. Disse medlemmer viser til at regjeringen har styrket satsingen på disse nye teknologiene kraftig. Disse medlemmer viser til at blant prosjektene som har fått investeringsstøtte, er byggingen av verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har bevilget 100 mill. kroner til hydrogensatsing, midler til forskning og utvikling innenfor havvind og har lyst ut to områder for havvind på norsk sokkel. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i Meld. St. 33 (2019–2020) fremmet investeringsbeslutning for «Langskip», en fullskala løsning for karbonfangst og -lagring som den største satsingen på klimateknologi i norsk industri noen gang.

Disse medlemmer mener at en politisk styrt avvikling av den norske petroleumsnæringen eller inngripende tiltak som går i den retningen, vil bidra til tapt kompetanse som er nødvendig i en klimaomstilling. Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en politikk med strenge klima- og miljøkrav til virksomheten på norsk sokkel. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen gjennom bevilgningen til forskning og utvikling bidrar til å utvikle teknologi for å redusere utslippene. Disse medlemmer viser til at norsk olje- og gassvirksomhet er underlagt både CO₂-avgift og klimakvote (EU ETS). Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i klimameldingen varsler at summen av CO₂-avgift og klimakvoter skal øke til 2000 kroner per tonn CO₂ i 2030. Disse medlemmer mener dette gir selskapene på norsk sokkel ytterligere insentiver til å investere i lavutslippsteknologi.

Disse medlemmer viser ellers til den varslede stortingsmeldingen fra regjeringen om langsiktig verdiskaping av våre energiressurser, som også vil beskrive potensialet for en fremvekst av nye grønne næringer og arbeidsplasser basert på kompetanse og erfaring fra olje og gass.

Disse medlemmer viser til at regjeringens petroleumspolitikk ble lagt frem for Stortinget gjennom Prop. 80 S (2017–2018), der hovedmålet er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer viser til at dagens praksis rundt letepolitikken bidrar til dette. Disse medlemmer viser også til statsrådens svarbrev, der hun påpeker at å stanse tildeling av nye oljelisenser vil være å starte en avvikling av norsk petroleumsproduksjon, med de konsekvenser det får for fremtidig verdiskaping, arbeidsplasser og statlige inntekter. Petroleumssektoren spiller i dag en viktig rolle i den grønne omstillingen. Kunnskapen, kompetansen og teknologien fra næringen vil være essensiell om vi skal lykkes med flytende havvind, frakt og lagring av CO₂ og utviklingen av grønnere fartøy. Disse medlemmer viser til at aktivitet i petroleumsbransjen bidrar med store skatteinntekter for Norge samt kompetanse- og teknologiutvikling som brukes i den grønne omstillingen.

Disse medlemmer viser til at stresstesting på ulike områder i dag gjennomføres av oljeselskapene, og at myndighetene ikke godkjenner utbygging dersom samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke kan sannsynliggjøres på utbyggingstidspunktet. Utbyggingsplanene som er innlevert og godkjent de siste årene, har gitt god forventet kapitalavkastning selv med vesentlig lavere oljepriser enn vi har i dag, og investeringene ventes tilbakebetalt i løpet av få år.

Disse medlemmer mener at stabile og forutsigbare skatteregler er en av forutsetningene for å redusere risikoen ved investeringer og opprettholde arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker også å vise til klimarisikoutvalgets rapport fra 2018, som fremhever viktigheten av at Norge gjør gode analyser av klimarisiko, og evner å tilpasse seg overgangen til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer viser til at leterefusjonsordningen ble innført for å redusere inngangsbarrieren for deltagelse på norsk sokkel ved å likebehandle selskaper i og utenfor skatteposisjon når det gjelder skattemessig behandling av letekostnader, og for at letevirksomheten skal være kostnadseffektiv og ikke bare forbeholdt de største og allerede etablerte selskapene. Dersom leterefusjonsordningen avskaffes, vil det dermed føre til mindre mangfold blant aktørene.

Disse medlemmer mener derfor at forslagene ikke bør vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslaget fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti fullstendig underslår et helt bærende prinsipp i norsk klimapolitikk, nemlig at norsk industri skal likebehandles med industrien i konkurrerende naboland, og at dette skjer gjennom et felles kvotesystem i kvotepliktig sektor.

Til tross for dette prinsippet er allerede olje- og gassnæringen ilagt en særnorsk CO_2-avgift på toppen av kvoteprisen. Dette bidrar isolert sett til at utvinning fra norsk sokkel er høyere priset enn utvinning i andre deler av verden, til tross for at utslippene pr. fat produsert er lavere fra norsk sokkel enn fra de fleste andre oljeproduserende land.

Disse medlemmer mener derfor flere av forslagene i dette dokumentet er kontraproduktive dersom man vil redusere globale klimagassutslipp. Disse medlemmer legger til grunn at forslagsstillerne erkjenner at Norge ikke har en egen atmosfære, således kan intensjonen i forslaget ikke omhandle å redusere de globale utslippene.

Disse medlemmer mener forslaget som omtales som et klimaomstillingsforslag, for alle praktiske formål er et systematisk og målrettet forslag om utfasing av norsk olje- og gassproduksjon. Dette foreslås altså uten noen form for dokumentasjon eller indikasjon på at dette vil redusere de globale klimagassutslippene.

Disse medlemmer mener dette er symbolpolitikk på sitt aller verste.

Etter disse medlemmers syn bør aktiviteten på norsk sokkel snarere forsterkes. Både hensynet til reduserte globale utslipp av CO₂ og hensynet til norske arbeidsplasser og vår felles evne til å finansiere et velferdssamfunn tilsier at nye områder bør åpnes, og lisenstildelingen økes, slik den gjorde i alle år FrP var en del av regjeringen.

Disse medlemmer mener blant annet på denne bakgrunn at forslagene ikke bør vedtas.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne stiller seg spørrende til Fremskrittspartiets faktagrunnlag. Det er riktig at enkelte norske felt har mindre utslipp knyttet til produksjonen enn felt i andre deler av verden. Men best er vi ikke. Statistikk fra The International Association of Oil and Gas Producers (IOGP) viser at det gjennomsnittlige utslippet fra produksjon av olje og gass i Midtøsten er lavere enn det tilsvarende tallet for Norge. (https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ren_-norsk-olje_-1.13150883)

Disse medlemmer vil også vise til at størstedelen av utslippet kommer fra produktet vi eksporterer. Forbrenningen av olje og gass som kommer fra Norge, fører årlig til utslipp på cirka 500 millioner tonn CO₂. Det er rundt 10 ganger så mye som de totale nasjonale norske utslippene.

Disse medlemmer viser videre til at forskning fra blant annet SSB viser at dersom Norge reduserer sin oljeproduksjon, vil også utslippene globalt reduseres.

Disse medlemmer stiller seg spesielt kritisk til påstanden om at økte lisenstildelinger til oljesektoren i Norge vil redusere de globale utslippene av CO₂. Det strider i så fall med forskning som er gjort av klimaeffekten av norsk oljeutvinning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om klimaomstilling, som i hovedtrekk omhandler olje og gass, og det som fremstår som grep for å avvikle norsk petroleumsnæring.

Disse medlemmer viser til at næringen selv er i ferd med å både kutte utslipp og å omstille kompetanse i tråd med politiske føringer, vedtatte klimamål og mål om omstilling til det grønne skiftet. Disse medlemmer viser videre til at oljenæringen og leverandørindustrien har vært gjennom et særdeles krevende år i 2020, og at Stortinget blant annet behandlet endringer i petroleumsskattesystemet før sommeren i fjor, jf. Innst. 351 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. I den forbindelse ble det, slik disse medlemmer oppfatter det, understreket betydningen av å føre en forutsigbar og langsiktig politikk på området som gir leverandørindustrien reelle muligheter til å omstille seg, og hvor avgjørende det er at dette skjer på en slik måte at en sentral del av norsk næringsliv beholder viktig kompetanse og kapasitet i den prosessen. Det ble i den forbindelse også holdt frem av flertallet i finanskomiteen at leverandørbedriftene har

«(…) vært preget av fallende lønnsomhet og små marginer siden oljeprisfallet i 2014, og vil kunne settes ytterligere under press dersom investeringene i petroleumssektoren faller mer enn forventet i den kommende periode.»

Disse medlemmer vil peke på at flere av forslagene til behandling i denne saken omhandler spørsmål som ble behørig omtalt og behandlet av Stortinget gjennom sak om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven før sommeren i fjor, og at Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne sto alene om sine standpunkt og vurderinger i den forbindelse.

Disse medlemmer finner grunn til å understreke at når det gjelder klimakrav knyttet til petroleumsnæringen, er det bred enighet og klare forventninger om utslippskutt. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at en samlet norsk petroleumsnæring ganske nylig la frem en klimastrategi, som blant annet innebærer at olje- og gassindustrien i Norge vil redusere sine klimagassutslipp med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005, og redusere utslippene til nær null i 2050. I tilknytning til denne planen ligger virkemidler og konkrete tiltak for å nå målene, som disse medlemmer, i likhet med de aller fleste som er opptatt av klima, forventer at settes ut i praksis.

Disse medlemmer vil vise til forslaget om standardisering av sertifiseringen for offshorearbeid, og til brev av 17. desember 2020 fra statsråd Tina Bru. Her beskrives det hvordan petroleumssektoren forholder seg til internasjonale, europeiske og norske standarder, inkludert NORSOK-standardene, og videre at utarbeidelsen og publiseringen av NORSOK-standardene støttes av Norsk olje og gass (NOROG), Norsk Industri og Rederiforbundet. Disse medlemmer ser at det som beskrives, er et heller komplekst system av standarder for bransjen å forholde seg til, og støtter at en standardisering og eventuell gjennomgang av dette, om mulig, virker fornuftig. Disse medlemmer støtter derfor dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at omstillingen av norsk økonomi er en av Norges aller største utfordringer i årene som kommer, og som det er viktig at man tar på alvor. Disse medlemmer mener derfor dette er en problemstilling som ikke bør avfeies, men som det bør være mulig å diskutere på tross av ulike politiske synspunkter på andre områder.

Disse medlemmer vil vise til at også Senterpartiet er opptatt av omstilling for eksempel i leverandørindustrien, og at dette må skje på en god måte.

Disse medlemmer er uenig i at disse problemene ble løst i oljeskattepakken. Disse medlemmer frykter at oljeskattepakken vil føre til større oljeavhengighet, ikke mindre. Disse medlemmer vil også vise til at en pakke direkte til omstilling til grønne prosjekter i leverandørnæringen ville vært mer virkningsfullt.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen skal legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen kan reduseres med 50 prosent i 2030, relativt til 2005. Disse medlemmer vil opplyse om at det kun utgjør et utslippskutt på 14 prosent relativt til 1990. Disse medlemmer mener dette er langt fra ambisiøst nok når hele samfunnet skal kutte 50–55 prosent. Disse medlemmer vil også peke på at andre må kutte mer om oljeselskapene skal kutte mindre. Disse medlemmer mener det er åpenbart at oljeselskapene må ta en større del av klimaansvaret, og at dette ikke bare kan skyves over på vanlige folk.

Disse medlemmer legger til grunn at klimamålet skal nås. Disse medlemmer mener det er fornuftig å legge opp til at målet nås ved utslippskutt i Norge og utvikling av nye, grønne næringer i Norge, heller enn gjennom kvotekjøp i EU og utvikling av nye grønne næringer i landene der.

Disse medlemmer vil også vise til at klimaomstilling er viktig nettopp for å unngå de store konsekvensene oljekriser har på samfunnet vårt. Disse medlemmer viser til at vi nok vil se flere oljeprisfall i framtiden, og at det derfor er viktig at vi tar denne utfordringen på alvor.

Disse medlemmer viser til at verden allerede har funnet mer olje enn vi har råd til å brenne om vi skal begrense global oppvarming til under 1,5 grader i tråd med Parisavtalen.

Disse medlemmer mener Norges olje- og gasspolitikk må være i tråd med 1,5-gradersmålet. Disse medlemmer mener videre at det ikke er tilfelle i dag, ettersom det planlegges for en storstilt oljeproduksjon framover, som ikke er i tråd med FNs klimapanels 1,5-graders scenarioer.

Disse medlemmer viser til at eventuelle funn som gjøres nå, vil medføre olje- og gassproduksjon forbi 2050. I 2050 må verden ikke bare ha null, men negative utslipp, om vi skal klare å begrense global oppvarming til under 1,5 grader.

Disse medlemmer mener derfor at Norge må stanse alle tildelinger av nye oljelisenser.

Disse medlemmer viser til to fremtidige lønnsomhetsscenarioer på norsk sokkel. I det første scenarioet klarer verden å begrense global oppvarming til under 1,5-grader, og verdens etterspørsel etter olje og gass forsvinner i takt med en rask omstilling til utslippsfrie energikilder. I dette tilfellet vil Norge tape penger på å ha investert i olje og gass som verden ikke vil ha.

I det andre scenarioet klarer ikke verden å nå 1,5-gradersmålet. I dette tilfellet vil Norge tjene penger på fortsatt olje- og gassutvinning, men utvinningen ville vært i strid med 1,5-gradersmålet og Norge ville ført en politikk som gamblet på at verden skulle nå målene i Parisavtalen. Disse medlemmer mener at begge disse scenarioene peker mot at Norge må redusere sin olje- og gassutvinning i fremtiden.

Disse medlemmer viser videre til at flere av landets mest fremtredende økonomer og klimaomstillingsutvalgets flertall mener at å begrense tildelingen av nye lisenser er en kostnadseffektiv måte å redusere den overgangsrisikoen som følger av transformasjonen fra en fossil til en fornybar økonomi.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse alle tildelinger av nye oljelisenser.»

Disse medlemmer viser til klimarisikoutvalgets anbefaling om at oljenæringen må gjøre klimarisikoanalyser og vurdere ulike etterspørselsscenarioer etter olje og gass, herunder scenarioer med markert fall i bruken av fossile brensler.

Disse medlemmer mener derfor det bør gjennomføres en stresstesting av klimarisiko i forbindelse med plan for utbygging og drift (PUD).

Disse medlemmer viser til at et enstemmig klimaomstillingsutvalg støtter denne anbefalingen. En slik stresstesting vil ifølge utvalget sørge for at klimarisiko ved olje- og gassinvesteringer blir belyst på en mer transparent måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener både nasjonale og globale klimagassutslipp som følge av petroleumsvirksomheten må synliggjøres i klimarisikovurderingen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD). Stresstesten må baseres på prisbaner for olje, gass og CO₂ i tråd med Parisavtalen. Dersom samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke kan sannsynliggjøres, må PUD avvises.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i høst ble avdekket at oppdaterte lønnsomhetsanslag for petroleumsvirksomhet ikke ble videreformidlet til Stortinget i forbindelse med åpningen av Barentshavet sørøst.

Dette medlem viser også til det er blitt gjennomført en rekke petroleumsinvesteringer på norsk sokkel da oljeprisframskrivningene var mye høyere enn de er i dag.

Dette medlem mener derfor at det bør gjennomføres en utredning av lønnsomheten på norsk sokkel. Utredningen bør også vurdere klimarisiko.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede samfunnsøkonomisk lønnsomhet og klimarisiko på de ulike feltene på norsk sokkel.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til klimaomstillingsutvalgets anbefaling om at petroleumsbeskatningen bør endres slik at den er nøytral og ikke medfører at investeringer som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt. Disse medlemmer viser til at dagens skattesystem kan føre til at oljeutvinning som er ulønnsom for samfunnet, likevel blir lønnsom for selskapene. Disse medlemmer viser til at dagens petroleumsskattesystem medfører at petroleumsnæringen favoriseres framfor andre næringer. Disse medlemmer viser videre til at staten i 2020 hadde nesten 16 mrd. kroner i skatteutgifter som følge av at dagens petroleumsskattesystem er mer sjenerøst enn en nøytral skatt. En skatteutgift er tapte skatteinntekter sammenlignet med de generelle skattereglene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et nøytralt petroleumsskattesystem og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.»

Disse medlemmer viser til klimaomstillingsutvalgets anbefaling om å innføre en omstillingsavgift på petroleumsproduksjonen for å dempe klimarisikoen og øke tempoet på omstillingen. Disse medlemmer viser til at en slik avgift vil være kostnadseffektiv og kun medføre at den minst lønnsomme oljen blir liggende i bakken. Disse medlemmer viser videre til at provenyet fra avgiften kan øremerkes omstilling til nye grønne næringer vi kan leve av i fremtiden. Disse medlemmer viser videre til at Norsk olje og gass er positive til at en eventuell økning i avgifter på olje- og gassvirksomhet øremerkes klimatiltak i disse sektorene, for eksempel etter modell av NO_x-fondet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en omstillingsavgift på produksjonen av petroleum for å fremme klimaomstilling og lavutslippsteknologi, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.»

Disse medlemmer viser til at leterefusjonsordningen ifølge klimaomstillingsutvalget kan øke sannsynligheten for at det investeres i prosjekter som legger for optimistiske prisforventninger til grunn, og som vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Disse medlemmer viser også til at utslippene fra alle olje- og gassfelt som er i drift i dag, alene vil øke klimagassutslippene med mer enn 1,5 grader. Disse medlemmer mener derfor det ikke er forsvarlig å lete etter ny olje på toppen av dette.

Disse medlemmer mener derfor at leterefusjonsordningen må avskaffes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avskaffe leterefusjonsordningen.»

Disse medlemmer mener de politiske partiene, uavhengig av synspunkt på omstilling fra olje, bør samle seg om tiltak som sikrer at olje- og gassarbeidere skal ha en ny jobb å gå til, og en sømløs og trygg omstilling når oljeproduksjonen avtar. Disse medlemmer mener en trygg omstilling for arbeidere må være en hovedprioritet. Disse medlemmer viser videre til at olje- og gassmarkedet allerede i dag opplever store svingninger, og at disse kan øke i styrke framover i takt med økende grad av klimarisiko. Disse medlemmer mener derfor det er lurt å starte tidlig med å sikre at disse arbeiderne får brukt kompetansen sin i andre næringer, og at de kan ha en ny jobb å gå til når oljeproduksjonen reduseres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan kompetansen innen olje og gass kan overføres til andre næringer, og komme med forslag til tiltak for å legge til rette for dette.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med kompetanseoverføringsprogrammer og jobbsikringsprogrammer, for eksempel etter modell av tidligere nedsatte bransjeprogrammer, for petroleumssektoren. Fagforeninger må aktivt inkluderes i arbeidet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å standardisere sertifiseringen for offshorearbeid på tvers av sektorer som olje og vind for å gjøre det enklere for arbeidere å bevege seg mellom industrier.»