Presset situasjon på sykehjem og i hjemmetjenestene under pandemien

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener sykehjem og hjemmebaserte tjenester har håndtert pandemien til dels uten tilstrekkelig medisinsk utstyr, kompetanse eller personell, og med utgangspunkt i en generelt presset økonomisk situasjon.

Komiteen merker seg at Norsk Sykepleierforbund (NSF) i sitt høringsinnspill mener helsesektoren har vært underfinansiert over tid, og at dette har gjort sektoren mindre rustet til å møte en krise som koronapandemien. Komiteen merker seg at NSF også mener det bør vurderes om innkjøp av smittevernutstyr til både kommuner og spesialisthelsetjeneste i større grad bør koordineres nasjonalt, for å sikre god kvalitet/standard og lik tilgjengelighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens og fagmyndighetenes råd om at alle med symptomer på covid-19 bør testes, og at det for beboere og personell ved sykehjem bør være særlig lav terskel for å mistenke covid-19. Flertallet viser til anbefalinger fra Folkehelseinstituttet om regelmessig screening av personell i kommuner eller bydeler med høy smittespredning, slik at smitte fanges opp tidlig.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at regjeringen har gitt kommunene forsikringer om at alle nødvendige kostnader i forbindelse med TISK-strategien, herunder testing og særlige smitteverntiltak i 2020 og i 2021, vil bli dekket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i fagmyndighetenes råd om å ha lav terskel for testing for beboere og personell på sykehjem, men etterlyser tiltak fra regjeringen for å sikre en systematisk oppfølging av disse faglige rådene i hele helsetjenesten, slik at dette faktisk blir gjennomført for å unngå smittespredning på sykehjem under pandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at organiseringen av smittevernet i Norge er karakterisert ved at primæransvaret for smittevernet er lagt til kommunehelsetjenesten, ved kommuneoverlegen. Dette inkluderer også ansvaret for å utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. Kommuneoverlegen skal utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, noe disse medlemmer forstår som at det også kan inkludere rutiner for rutinemessig testing av ansatte og beboere på sykehjem og i hjemmetjenestene.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er behov for betre førebygging av smitteutbrot på sjukeheimar og i heimetenestene gjennom høg testaktivitet både for bebuarar og tilsette. Desse medlemene viser til brev frå statsråden, og etterlyser ein meir konkret strategi for auka testing på helseinstitusjonar for eldre.

På denne bakgrunnen fremmar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa snarast råd greie ut og innføre retningslinjer for systematisk koronatesting av personale og bebuarar ved helseinstitusjonar for eldre og i heimetenesta.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en gjennomgang av konsekvensene av koronatiltakene som ble innført etter mars 2020 for eldre på institusjon eller tilknyttet hjemmehjelp, og sørge for at denne blir lagt fram for Stortinget.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om å sikre at sårbare eldre blir prioriterte når ein godkjend vaksine blir gjord tilgjengeleg. Fleirtalet oppfattar at dette forslaget allereie er innfridd, og at sårbare eldre skal prioriterast i vaksinekøen.

Dårlig bygningsmasse hindrer effektivt smittevern

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener det er viktig at sykehjem får modernisert bygningsmassen sin i tråd med smittevernfaglige behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes bekymring for tilgang til og kvalitetssikring av smittevernutstyr til kommunene. Disse medlemmer viser til forslag nr. 32 fremmet av Arbeiderpartiet i forbindelse med trontaledebatten høsten 2020:

«Stortinget ber regjeringen fortsette å ta nasjonalt ansvar for koordinering av innkjøp og kontroll av smittevernutstyr gjennom Covid-19-pandemien, for å sikre at sykehus og kommuner har tilstrekkelig med smittevernutstyr.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttet dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Tidsskrift for omsorgsforskning skriver følgende om såkalte smittsomme sykehjem (Fonn, 2020):

«Det er grunn til å anta at mange sykehjemsbygg kan ha en arkitektur og bygningsmasse som er dårlig forberedt på en pandemi. Derfor ble det improvisert mye den første tiden etter koronautbruddet med tape og gule lapper, for å dele inn byggene, holde avdelinger og ulike arealer atskilt fra hverandre og etablere synlighet og orden. Dette skjedde både i sykehjemmene og i lokalene for hjemmetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dette understreker viktigheten av at tilskuddsordningen for bygging av sykehjem både kan brukes til rehabilitering og etablering av nye plasser også i fremtiden.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at mange institusjonar kan ha behov for mindre ombyggingar for å handtere smittesituasjonen på ein fullgod måte. Det kan vere etablering av besøksrom, isolasjonsrom med meir. Fleirtalet viser også til det store behovet for tilstrekkeleg smittevernutstyr på institusjonar for eldre, og at det er viktig å unngå liknande situasjonar som den i vår, med mangel på smittevernutstyr i kommunane.

På denne bakgrunnen fremmar medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at alle sjukeheimar og heimetenester har nok smittevernutstyr og får moglegheiter til nødvendige, mindre ombyggingar (etablering av besøksrom, isolasjonsrom med meir).»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2021, og forslaget om 200 mill. kroner i øyremerkte midlar til førebygging og handtering av smittesituasjonar på sjukeheimar og i open omsorg.

Likeverdig medisinsk behandling

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal prioritere pasienter med rett til nødvending helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ut fra prioriteringskriteriene som er nærmere beskrevet i prioriteringsforskriften § 2 a.

Komiteen peker på at prioriteringskriteriene gjelder for alle pasienter, uavhengig av diagnose, og at disse derfor også gjelder covid-19-pasienter. Det betyr at også pasienter med covid-19 skal prioriteres etter de samme kriteriene som andre pasienter. Kriteriene må vurderes samlet for hver pasient. Alder er ikke et selvstendig prioriteringskriterium, men vil sammen med andre forhold ha betydning i den helhetlige prioriteringsvurderingen som må gjøres.

Komiteen viser til at dette er bekreftet både i Helsedirektoratets prioriteringsnotat fra 25. mars 2020, og i råd om prioritering av intensivbehandling ved kapasitetsbrist, og at Stortinget sluttet seg til prinsippene for prioritering som ligger til grunn for spesialisthelsetjenesten, gjennom behandlingen av prioriteringsmeldingen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er gjort kjent med at forståinga av nasjonale råd har gjort at bebuarar i sjukeheimar ikkje er sende på sjukehus utan ved unntakstilfelle, og at eit godt palliativt tilbod berre i varierande grad har vore tilgjengeleg. Ein viser også til ein retrospektiv studie av utbrot ved tre sjukeheimar i Bergen (Kittang, B.R. et al, 2020) som underbyggjer dette. På denne bakgrunnen fremmar fleirtalet følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at medisinsk og palliativ behandling av eldre personar med covid-19-smitte må vurderast individuelt og etter behov.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merkar seg at forslagsstillarane meiner eldre bebuarar på sjukeheim under pandemien kan ha blitt diskriminerte ved vurdering av behandlingsnivå, og truleg derfor ikkje har fått tilgang til sjukehustilbod på linje med andre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er regjeringens ansvar å sørge for at kravet om individuell vurdering av alle pasienter ivaretas under pandemien, og at alder ikke skal være et prioriteringskriterium alene, heller ikke under en pandemi.

Rett til samvær med nærstående, også på dødsleiet

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at Helsetilsynet i en rapport om pasient- og brukererfaringer under koronapandemien skriver at det er grunn til å stille spørsmål ved om sårbare brukere får dekket de grunnleggende behovene sine.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til stadig nye medieoppslag om at nære pårørande blir hindra i å vere til stades i livets sluttfase på grunn av smittevernreglar. Det skjer trass i at helsemyndigheitene sine retningsliner skal sikre omsorg og verdigheit ved livets slutt.

Fleirtalet fremmar på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at ingen eldre på helseinstitusjonar skal måtte døy åleine under pandemien. Nære pårørande må få høve til å vere til stades i livets sluttfase.»

Fleirtalet vil understreke at det ikkje er rettleiarane som må endrast, men at rettleiarane har vore tolka for strengt. Fleirtalet viser til at fleire parti på Stortinget heilt sidan våren 2020 gjentatte gonger har tatt opp med regjeringa at praktiseringa av besøksordningar på sjukeheimar og sjukehus har vore for streng.

Fleirtalet synest det er vondt å lese historier om personar som må døy åleine, og pårørande som fortvila står att utan å kunne gjere noko. Helsetenesta og myndigheitene bør strekke seg svært langt for å oppfylle ønske frå døyande menneske og deira pårørande. Fleirtalet meiner helse- og omsorgsministeren må følge opp og sikre nettopp det. Fleirtalet meiner det er urovekkande at eldre døyr åleine på helseinstitusjonar, utan sine pårørande, og at det ikkje verkar som ein har oversikt over kor mange dette gjeld. På denne bakgrunnen blir derfor følgjande forslag fremma:

«Stortinget ber regjeringa sikre at kommunar og sjukehus rapporterer om tilfelle der eldre døyr åleine på helseinstitusjon, og kvifor pårørande ikkje kunne vere til stades.»

Fleirtalet viser til at det i dag ikkje finst nokon rutinar for varsling dersom personar på sjukeheim døyr åleine, dette blir ikkje rapportert. Å døy åleine utløyser ingen avviksmelding verken til kommunen eller fylket, heller ikkje under pandemien. Derfor er det ingen som har oversikt over om helseministeren sitt krav om at skrøpelege eldre i livets sluttfase skal sikrast besøk av nære pårørande, blir følgt opp i praksis. Heller ikkje omfanget av isolasjon på sjukeheimane finst det noka oversikt over. Fleirtalet viser til den nylege reportasjen i Bergens Tidende om kartlegging av besøksforbod på sjukeheimar i Bergen, som viser at dei har vore stengde i meir enn 100 000 pasientdøgn sidan i mars i fjor, og at nære pårørande også i haust har opplevd å ikkje få vere til stades i livets sluttfase.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er i likhet med regjeringen opptatt av at pårørende skal få være sammen med sine nærmeste ved livets slutt, uansett smittesituasjon. Disse medlemmer viser til at det er presisert i Helsedirektoratets veileder om besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner at det er særlig viktig at det legges til rette for besøk av pårørende til kritisk syke eller døende, pasienter med langvarige opphold i institusjon, når pasient eller pårørende er barn, eller for en partner i forbindelse med fødsel og barselstid.

Disse medlemmer peker på at Helsedirektoratet har ukentlige dialogmøter med landets statsforvaltere, og at statsforvalterne er bedt om å følge opp kommunenes besøksordninger med veiledning, slik at besøksordningene blir i tråd med de nasjonale anbefalingene i veilederen og smittesituasjonen lokalt.

Styrk offentlig eldreomsorg

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen, Dokument 3:5 (2018–2019), der et av hovedfunnene er at det er store utfordringer med pasienttryggheten i eldreomsorgen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til tall fra Statistisk sentralbyrå, hvor det fremkommer at det i perioden 2016–2019 var en vekst på om lag 14 700 årsverk innen helse- og sosialutdannet personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, av en samlet vekst på om lag 16 800 årsverk.

Flertallet peker på regjeringens arbeid med Kompetanseløft 2020, som har gitt flere positive ringvirkninger, deriblant flere årsverk, og stiller seg bak regjeringens videre arbeid med Kompetanseløft 2025. Flertallet merker seg at problemstillinger knyttet til heltid/deltid, vikarbruk og organisering av turnus og arbeidstidsordninger er spørsmål som ligger til partene i arbeidslivet og er avhengig av samarbeid og at partene trekker i samme retning.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til rapport frå Riksrevisjonen som viste at sjølv om stillingsprosenten blant sjukepleiarane har auka, er det fortsatt høgt sjukefråvær og omfattande bruk av deltidsstillingar. Riksrevisjonen tilrådde at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer verkemiddel for å hjelpe kommunane i deira arbeid med å redusere sjukefråvær og bruken av deltidsstillingar. På denne bakgrunnen fremmar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa innan juni 2021 fremme eit nasjonalt program for fleire heiltidsstillingar, auka grunnbemanning og rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstenesta, med tiltak både på kort og lang sikt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bedre bemanning og flere heltidsstillinger var en av satsingene i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det ble satt av 100 mill. kroner ut over regjeringens budsjett til en opptrappingsplan for bemanning og heltid i eldreomsorgen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument 8:73 S (2019–2020), jf. Innst. 267 S (2019–2020), representantforslag fra Senterpartiet om tiltak for å legge til rette for økt grunnbemanning og lavere vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringa midt under pandemien har sendt ut forslag om å innføre brukarval i dei kommunale helse- og omsorgstenestene etter modell av Sverige. Desse medlemene meiner at privatisering i form av brukarval vil kunne forsterke presset på tilsette sine løns- og arbeidsvilkår og på bemanning og kompetanse. Brukarval vil også utfordre den kommunale helseberedskapen og langsiktig planlegging. Kommunane har ansvar for at eldre får dei tenestene dei har krav på. Dette ansvaret kan ikkje overlatast til private leverandørar. På denne bakgrunnen fremmar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa ikkje innføre ordninga med fritt brukarval i eldreomsorga.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at godt smittevern må sikres uavhengig av om tjenestene ytes av kommunal, ideell eller kommersiell leverandør. Flertallet mener det er viktig å øke valgfriheten for pasienter, brukere og pårørende. Flertallet støtter derfor et forslag om å gjøre det raskere og enklere for kommunene å innføre fritt brukervalg, gjennom å innføre en nasjonal godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, hvor Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en ny lov om valgfrihetssystem, etter modell av Sverige. Loven skal sikre at den som er innvilget omsorgstjenester fra det offentlige, selv kan velge hvilken aktør som skal utføre tjenesten.»

Disse medlemmer viser til at forslaget kun fikk støtte fra Fremskrittspartiets medlemmer og fra én representant fra Senterpartiet.

Disse medlemmer mener valgfriheten må stå sentralt i alle faser av livet, også når man blir pleietrengende. Disse medlemmer mener det ikke er satt nok fokus på viktigheten av fritt brukervalg, og dermed heller ikke på å vise innbyggerne våre tillit til at de er i stand til å ta egne vurderinger og beslutninger.

Disse medlemmer er ikke fornøyd med at det i dag kun er personer med god råd som har mulighet til å velge hvilken leverandør av omsorgstjenester de ønsker å benytte seg av. For å motvirke et slikt todelt helsevesen som er etablert i Norge, mener disse medlemmer det er avgjørende at det er staten som skal bære det økonomiske ansvaret for omsorgstjenester og at offentlige og private aktører likebehandles. Ved en slik modell får hver enkelt innfridd sin grunnleggende rett til å bestemme over sitt eget liv og velge selv hvem som skal gi dem helsehjelp og omsorgstjenester når de har behov for det, uavhengig av egen økonomi.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at det ikke blir anledning for kommuner til å motsette seg innføring av fritt brukervalg i eldreomsorgen.»

Behov for ekstra tiltak for å skjerme sårbare eldre

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener pandemien tydeliggjør et behov for en satsing på sykehjem, hjemmetjenestene og smittevernarbeidet i eldreomsorgen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at pandemien tydeleggjer eit behov for ei satsing på sjukeheimane, heimetenestene og smittevernarbeidet i eldreomsorga. Alle eldre skal ha tilgang til sosial kontakt og til nødvendige og verdige helsetilbod, også under ein pandemi. På denne bakgrunnen fremmar fleirtalet følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa foreslå tiltak for å sikre eldre betre smittevern og verdig omsorg under koronapandemien, og snarast råd kome tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringspartiene, gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet, sørget for at det ble bevilget 400 mill. kroner til sårbare eldre, til aktivitetstiltak og bekjempelse av ensomhet for eldre i 2020. Dette flertallet viser til at det også er bevilget 75 mill. kroner til frivillige organisasjoner som bidrar til likemannsarbeid, møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene. Midlene er foreslått videreført i 2021.

Dette flertallet peker på at regjeringen har bedt Helsedirektoratet om å oppdatere alle relevante faglige råd til helse- og omsorgstjenesten for å sikre at oppdaterte råd om ivaretakelse av sårbare grupper er kjente og tilgjengelige for tjenestene. Videre er Helsedirektoratet bedt om å utarbeide retningslinjer/veiledningsmateriell som sikrer forutsigbarhet, tilgang til og individuell planlegging av nødvendige tjenester for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i de ulike fasene i en nedstengning.

Kommunikasjonen med sentrale helsemyndigheter

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fleire kommunelegar meiner at sentrale helsemyndigheiter under pandemien har informert kommunane på ein måte som har gjort lokalt smittevern og beredskapsarbeid vanskelegare. (NRK, 5. januar 2020). Dei viser til at endringar og tiltak frå nasjonalt hald har vore kommunisert via pressekonferansar. Kommunane blir ikkje varsla på førehand om kva som kjem. På denne bakgrunnen fremmar fleirtalet følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa endre sin kommunikasjonspraksis under pandemien på ein slik måte at kommunane og kommuneoverlegane blir direkte varsla om nasjonale endringar og tiltak.»