Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til forslag i Dokument 8:15 S (2020–2021), Representantforslag om eit styrka lovverk for å sikra norsk eigarskap til skogen. Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråd Olaug Vervik Bollestad av 22. oktober 2020. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen understreker at personlig eierskap til landbrukseiendommer, både jord- og skogbrukseiendommer, er hovedregelen i Norge i dag. Om lag 80 pst. av landbrukseiendommene i Norge er bebodd, hvilket innebærer at det i stor grad er lokal eierskap til jord, skog og grunn.

Komiteen påpeker at eiendoms- og bruksstrukturen i landbruket og skogbruket påvirker en rekke faktorer som bosetting, sysselsetting, jordvern og drift av eiendommene. Komiteen mener landbruket spiller en viktig rolle i distriktene, og at næringen er viktig for bosetting over hele landet.

Komiteen påpeker at det er en restriktiv praksis med hensyn til å gi aksjeselskaper konsesjon på erverv av landbrukseiendommer. Av ca. 180 900 landbrukseiendommer i Landbruksregisteret er omtrent 2 500 eid av aksjeselskaper. Færre enn 1 000 eiendommer som er eid av aksjeselskap, er så store at de oppfyller kravene for konsesjonsplikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at alle partiene på Stortinget i 2003 sluttet seg til forslaget om at det var unødvendig med konsesjonsplikt ved erverv av aksjer eller aksjeselskap. Stortinget var informert om at noen av de eksisterende selskapene var av betydelig størrelse, slik som eiendommen i Namdalen som nå har blitt solgt til det tyske selskapet LAM. Flertallet viser til at opphevelsen av konsesjonsplikten i slike tilfeller ble begrunnet med at det fantes få slike selskaper, at det sjelden ble gitt avslag eller satt vilkår til disse, og at det kunne stilles vilkår i forbindelse med at selskapet kjøpte landbrukseiendom. Dette er ikke endret.

Flertallet merker seg at landbruks- og matministeren mener at reglene i konsesjonsloven er egnet til å ivareta hovedregelen om personlig eierskap til landbrukseiendommer i Norge.

Komiteen viser til at det har kommet inn to høringsinnspill til representantforslaget, ett fra NORSKOG og ett fra Norges Bondelag.

Komiteen merker seg at Norges Bondelag mener konsesjonsloven ikke er god nok for å ivareta de landbrukspolitiske målene Stortinget har satt, og mener oppkjøpet i Namdalen i Trøndelag er et eksempel på det. Bondelaget mener adgangen til å gi aksjeselskap konsesjon på erverv av landbrukseiendom må strammes inn, fordi eierformen nøytraliserer loven. Norges Bondelag fremholder at salg av aksjeselskap som eier konsesjonspliktig areal, også må underlegges konsesjonsplikt, og ber Stortinget slutte seg til forslaget.

Komiteen merker seg at NORSKOG mener det kan være hensiktsmessig med en samlet gjennomgang av konsesjonsloven og tilgrensende lover for å se på hensiktsmessigheten i reguleringen av konsesjoner i landbruket. NORSKOG påpeker at konsesjonsloven har vært justert og endret flere ganger siden 1909, og at loven som følge av det inneholder noen ulogiske konstruksjoner og løsninger som er lite hensiktsmessige i dag. NORSKOG mener representantforslaget vil bidra til nok en stykkevis og oppdelt behandling av konsesjonsloven, og ber Stortinget om ikke å vedta forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg har fjernet priskontrollen på rene skogeiendommer. Dette har bidratt til økte priser på skogeiendommer flere steder i landet. Disse medlemmer ser det som viktig å sikre en forvaltning av skogen som fordeler ressursene på flere hender, og som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser lokalt. Disse medlemmer mener at det må gjeninnføres kontroll av prisene på rene skogeiendommer slik som for andre landbrukseiendommer, for å sikre spredt eierskap og mulighet for helhetlig forvaltning

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring for innføring av priskontroll på rene skogeiendommer, for å sikre spredt eierskap og mulighet for helhetlig forvaltning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen bør endre konsesjonsloven og prisreguleringer for å skape et fritt marked for kjøp og salg av skogeiendom. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning føre til bedre utnyttelse av verdiskapingspotensialet i skognæringen.

Disse medlemmer merker seg at det tyske selskapet LAM kunne ha kjøpt skogeiendommen i Namdalen også under den rød-grønne regjeringen, fordi regelverket har vært uendret siden 2003, da Senterpartiet selv var med på å vedta konsesjonsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at en stykkevis og delt behandling av et så viktig lovverk er uheldig. Det er en viktig grunn til at vi har gått mot regjeringen Solbergs fremstøt for å få liberalisert mest mulig av konsesjonslovgivningen uten hensyn til om de foreslåtte løsningene er rasjonelle eller faglig holdbare. Disse medlemmer merker seg at NORSKOG påpeker at konsesjonsloven inneholder ulogiske konstruksjoner som er lite hensiktsmessige i dag. Disse medlemmer peker på at representantforslagets formål er å rette opp en slik ulogisk konstruksjon som innebærer at det ikke er skogen, men organiseringen av eierform, som avgjør om en skog er underlagt konsesjonsplikt eller ikke. Disse medlemmer mener dette er ulogisk og lite hensiktsmessig i dag.

Disse medlemmer baserer sitt standpunkt på hvilke politiske løsninger vi i 2021 mener er de beste for fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at det Senterpartiet nå betegner som en «ulogisk konstruksjon» og et «paradoks» er følgen av den nye konsesjonsloven som ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget i 2003. Flertallet merker seg også at den rød-grønne flertallsregjeringen, der Senterpartiet i åtte år hadde landbruksministeren, ikke på noe tidspunkt foreslo å innføre konsesjonsplikt på overdragelse av aksjer i selskaper som eier skogeiendommer. Flertallet tilrår at forslaget ikke vedtas.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at konsesjonslovane i meir enn 100 år har vore eit viktig verkemiddel for å sikra nasjonalt eigarskap til naturressursane. For ein ressurs som skogen har lovane også bidrege til å sikra lokalt og personleg eigarskap.

Desse medlemene meiner norske skogar skal vera utgangspunktet for verdiskaping i ein norsk skogindustri. Norske skogar skal ikkje vera eit reiskap for spekulasjon og plassering av kapital for fond, aksjeselskap og kapitalsterke einskildpersonar.

Regjeringa Solberg har sidan 2013 hatt fleire åtak på konsesjonslovane. Mykje av dette er blitt stogga av stortingsfleirtalet, og desse medlemene er positive til at regjeringa har lagt bort planane om ytterlegare liberalisering.

Desse medlemene viser til at saka som har utløyst dette representantforslaget, gjeld ein forretningsmann som har selt 600 000 dekar skog og utmark i Namdalen til eit tysk selskap.

Desse medlemene meiner det er eit paradoks at skogeigedommar som ligg til eit AS, kan seljast utan krav om konsesjon, når den same eigedommen ville kravd konsesjon om han var i personleg eige. Fellesskapet si interesse med å føre tilsyn med eigarskapet til skogen er lik utan omsyn til korleis eigarskapet er organisert. Skal ein nå målet om å sikre aktivt, privat, lokalt og nasjonalt eigarskap til skogressursane i Noreg, krevst det at ein strammar inn konsesjonsloven og andre lovar slik at regelverket er treffsikkert.

Desse medlemene fremmer på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa koma attende med forslag til innstrammingar i konsesjonsloven og anna lovverk med eit mål om å styrka det lokale norske eigarskapet til skog og grunn i Noreg.»

«Stortinget ber regjeringa koma attende med forslag til ei lovendring som inneber at også sal av aksjeselskap som eig konsesjonspliktig areal, krev konsesjon.»