Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til forslag i
Dokument 8:15 S (2020–2021), Representantforslag om eit styrka lovverk
for å sikra norsk eigarskap til skogen. Komiteen viser videre til svarbrev
fra statsråd Olaug Vervik Bollestad av 22. oktober 2020. Brevet
er vedlagt innstillingen.
Komiteen understreker at personlig
eierskap til landbrukseiendommer, både jord- og skogbrukseiendommer,
er hovedregelen i Norge i dag. Om lag 80 pst. av landbrukseiendommene
i Norge er bebodd, hvilket innebærer at det i stor grad er lokal
eierskap til jord, skog og grunn.
Komiteen påpeker at eiendoms-
og bruksstrukturen i landbruket og skogbruket påvirker en rekke
faktorer som bosetting, sysselsetting, jordvern og drift av eiendommene. Komiteen mener
landbruket spiller en viktig rolle i distriktene, og at næringen
er viktig for bosetting over hele landet.
Komiteen påpeker at det er
en restriktiv praksis med hensyn til å gi aksjeselskaper konsesjon
på erverv av landbrukseiendommer. Av ca. 180 900 landbrukseiendommer
i Landbruksregisteret er omtrent 2 500 eid av aksjeselskaper. Færre
enn 1 000 eiendommer som er eid av aksjeselskap, er så store at
de oppfyller kravene for konsesjonsplikt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
påpeker at alle partiene på Stortinget i 2003 sluttet seg til forslaget
om at det var unødvendig med konsesjonsplikt ved erverv av aksjer eller
aksjeselskap. Stortinget var informert om at noen av de eksisterende
selskapene var av betydelig størrelse, slik som eiendommen i Namdalen
som nå har blitt solgt til det tyske selskapet LAM. Flertallet viser
til at opphevelsen av konsesjonsplikten i slike tilfeller ble begrunnet
med at det fantes få slike selskaper, at det sjelden ble gitt avslag
eller satt vilkår til disse, og at det kunne stilles vilkår i forbindelse
med at selskapet kjøpte landbrukseiendom. Dette er ikke endret.
Flertallet merker seg at landbruks-
og matministeren mener at reglene i konsesjonsloven er egnet til å
ivareta hovedregelen om personlig eierskap til landbrukseiendommer
i Norge.
Komiteen viser
til at det har kommet inn to høringsinnspill til representantforslaget,
ett fra NORSKOG og ett fra Norges Bondelag.
Komiteen merker seg at Norges
Bondelag mener konsesjonsloven ikke er god nok for å ivareta de
landbrukspolitiske målene Stortinget har satt, og mener oppkjøpet
i Namdalen i Trøndelag er et eksempel på det. Bondelaget mener adgangen
til å gi aksjeselskap konsesjon på erverv av landbrukseiendom må
strammes inn, fordi eierformen nøytraliserer loven. Norges Bondelag
fremholder at salg av aksjeselskap som eier konsesjonspliktig areal,
også må underlegges konsesjonsplikt, og ber Stortinget slutte seg
til forslaget.
Komiteen merker seg at NORSKOG
mener det kan være hensiktsmessig med en samlet gjennomgang av konsesjonsloven
og tilgrensende lover for å se på hensiktsmessigheten i reguleringen
av konsesjoner i landbruket. NORSKOG påpeker at konsesjonsloven
har vært justert og endret flere ganger siden 1909, og at loven
som følge av det inneholder noen ulogiske konstruksjoner og løsninger
som er lite hensiktsmessige i dag. NORSKOG mener representantforslaget
vil bidra til nok en stykkevis og oppdelt behandling av konsesjonsloven,
og ber Stortinget om ikke å vedta forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg
har fjernet priskontrollen på rene skogeiendommer. Dette har bidratt
til økte priser på skogeiendommer flere steder i landet. Disse medlemmer ser det
som viktig å sikre en forvaltning av skogen som fordeler ressursene
på flere hender, og som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser
lokalt. Disse medlemmer mener
at det må gjeninnføres kontroll av prisene på rene skogeiendommer
slik som for andre landbrukseiendommer, for å sikre spredt eierskap
og mulighet for helhetlig forvaltning
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring
for innføring av priskontroll på rene skogeiendommer, for å sikre
spredt eierskap og mulighet for helhetlig forvaltning.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener regjeringen bør endre konsesjonsloven og
prisreguleringer for å skape et fritt marked for kjøp og salg av
skogeiendom. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
føre til bedre utnyttelse av verdiskapingspotensialet i skognæringen.
Disse medlemmer merker seg
at det tyske selskapet LAM kunne ha kjøpt skogeiendommen i Namdalen
også under den rød-grønne regjeringen, fordi regelverket har vært
uendret siden 2003, da Senterpartiet selv var med på å vedta konsesjonsloven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enige i at en stykkevis og delt behandling av et så viktig lovverk
er uheldig. Det er en viktig grunn til at vi har gått mot regjeringen
Solbergs fremstøt for å få liberalisert mest mulig av konsesjonslovgivningen
uten hensyn til om de foreslåtte løsningene er rasjonelle eller
faglig holdbare. Disse medlemmer merker
seg at NORSKOG påpeker at konsesjonsloven inneholder ulogiske konstruksjoner som
er lite hensiktsmessige i dag. Disse medlemmer peker på at
representantforslagets formål er å rette opp en slik ulogisk konstruksjon
som innebærer at det ikke er skogen, men organiseringen av eierform,
som avgjør om en skog er underlagt konsesjonsplikt eller ikke. Disse medlemmer mener
dette er ulogisk og lite hensiktsmessig i dag.
Disse medlemmer baserer sitt
standpunkt på hvilke politiske løsninger vi i 2021 mener er de beste
for fremtiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at det Senterpartiet nå betegner som en «ulogisk konstruksjon»
og et «paradoks» er følgen av den nye konsesjonsloven som ble vedtatt
av et bredt flertall på Stortinget i 2003. Flertallet merker seg også
at den rød-grønne flertallsregjeringen, der Senterpartiet i åtte
år hadde landbruksministeren, ikke på noe tidspunkt foreslo å innføre
konsesjonsplikt på overdragelse av aksjer i selskaper som eier skogeiendommer. Flertallet tilrår at forslaget ikke vedtas.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at konsesjonslovane i meir enn 100 år har vore eit viktig verkemiddel
for å sikra nasjonalt eigarskap til naturressursane. For ein ressurs
som skogen har lovane også bidrege til å sikra lokalt og personleg
eigarskap.
Desse medlemene meiner norske
skogar skal vera utgangspunktet for verdiskaping i ein norsk skogindustri.
Norske skogar skal ikkje vera eit reiskap for spekulasjon og plassering
av kapital for fond, aksjeselskap og kapitalsterke einskildpersonar.
Regjeringa Solberg
har sidan 2013 hatt fleire åtak på konsesjonslovane. Mykje av dette
er blitt stogga av stortingsfleirtalet, og desse medlemene er positive
til at regjeringa har lagt bort planane om ytterlegare liberalisering.
Desse medlemene viser til at
saka som har utløyst dette representantforslaget, gjeld ein forretningsmann
som har selt 600 000 dekar skog og utmark i Namdalen til eit tysk
selskap.
Desse medlemene meiner det
er eit paradoks at skogeigedommar som ligg til eit AS, kan seljast
utan krav om konsesjon, når den same eigedommen ville kravd konsesjon
om han var i personleg eige. Fellesskapet si interesse med å føre
tilsyn med eigarskapet til skogen er lik utan omsyn til korleis
eigarskapet er organisert. Skal ein nå målet om å sikre aktivt,
privat, lokalt og nasjonalt eigarskap til skogressursane i Noreg,
krevst det at ein strammar inn konsesjonsloven og andre lovar slik
at regelverket er treffsikkert.
Desse medlemene fremmer på
denne bakgrunnen følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa koma attende med forslag til innstrammingar i konsesjonsloven
og anna lovverk med eit mål om å styrka det lokale norske eigarskapet
til skog og grunn i Noreg.»
«Stortinget
ber regjeringa koma attende med forslag til ei lovendring som inneber
at også sal av aksjeselskap som eig konsesjonspliktig areal, krev
konsesjon.»