Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Representantforslag 18 S (2020–2021), som foreslår å be regjeringen legge frem en forpliktende opptrappingsplan for å sikre at når dagens kontrakter med kommersielle selskap går ut, skal de ikke fornyes, og enkeltkjøp skal avsluttes. Forslaget dreier seg om et tema som har vært gjenstand for mye debatt og flere forslag. Komiteen har behandlet en rekke forslag de siste årene som omhandler bruken av ideelle og kommersielle aktører i barnevernet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. 87 S (2018–2019) til Representantforslag 12 S (2018–2019), hvor Stortinget vedtok å be regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen, jf. stortingsvedtak 301. Flertallet viser også til behandlingen av Innst. 303 S (2017–2018, jf. Representantforslag 161 S (2017–2018), hvor Stortinget vedtok å be regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.

Flertallet viser også til behandlingen av Innst. 43 S (2017–2018) jf. Representantforslag 19 S (2017–2018), hvor Stortinget blant annet vedtok å be regjeringen om å sette ned et utvalg for å kartlegge pengestrømmene i offentlig finansiert velferd. Velferdstjenesteutvalget leverte 1. desember 2020 sin innstilling NOU 2020:13 – Private aktører i velferdsstaten.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser ikke en motsetning mellom gode kvalitative tjenester og privat drift av barnevernstjenester. I svært mange tilfeller er de private tilbyderne i sektoren helt sentrale for å ha gode nok tilbud og nok kapasitet i disse. Dette flertallet ser heller ikke for seg en barnevernssektor som kan drives uten gode private tilbydere. Dette flertallet ser kvaliteten på tilbudet som det sentrale. Ikke om det er offentlig eller privat. Videre er dette flertallet ikke overrasket over at stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes ønsker en ideologisert løsning for området, og kjenner seg ikke igjen i den negative framstillingen av situasjonen. Dette flertallet mener at private tilbud fremdeles kommer til å utgjøre en viktig del av barnevernstilbudene. Dette flertallet ser at ideelle tilbyderes andel av institusjonstilbudet har økt i senere år, og at de private aktørene er med på å utvikle og sikre sektoren gode og moderne tilbud. Dette flertallet legger merke til at det i Riksrevisjonens rapport av 30. september 2020 om barnevernet, først og fremst er behovet for at barna selv blir hørt og at oppfølgingen i institusjon styrkes, som er det viktigste for å forbedre barnevernstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er trygge på at regjeringens gode arbeid i form av lovforslag og forskrifter og i budsjetter vil sørge for å løse mange av utfordringene i barnevernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser det uansett ikke som en løsning å fjerne store deler av tilbudet i barnevernsområdet, noe som kan skade barn og unge, slik representantforslaget nå fremstår. Flertallet er bekymret for at det både kan skape problemer med kapasitet og kompetanse i sektoren. Flertallet ønsker å forbedre, ikke forby, slik forslaget innebærer. Flertallet støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med forslagsstiller i at barnevern ikke er egnet for anbud og kommersiell drift. Disse medlemmer viser til Dokument 8:161 S (2017–2018) av 7. mars 2018 fra representanter fra Arbeiderpartiet om et ideelt og offentlig drevet barnevern, der følgende forslag ble fremmet:

• «1. Stortinget ber regjeringen sikre at barnevernsinstitusjoner drives av det offentlige og ideelle aktører, og legge fram en plan for gradvis opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av institusjonsplasser i barnevernet.

• 2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommersielle aktører kan fases ut av øvrige deler av barnevernet, slik at hele barnevernet drives i offentlig og ideell regi.»

Det vises videre til at Stortingets flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, den 28. mai 2018 vedtok:

«å be regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Disse medlemmer har i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 etterspurt status for fordeling av institusjonsplasser, og fremdriftsplanen for oppfølging av Stortingets vedtak om kommersielle i barnevernet. Følgende svar er mottatt fra regjeringen:

«Tabellen under viser andel av oppholdsdager i institusjon per år, fordelt på eierskap.

Det gjøres oppmerksom på at tallene kan avvike noe fra tidligere oppgitte tall. Dette skyldes at de er tatt ut fra Bufetats fagsystem på et annet tidspunkt enn de tallene som er oppgitt i årsrapporter og lignende, og at det kan ha vært etterregisteringer og korrigeringer i systemene etter at tallene ble hentet ut.

Bufetat fikk nytt fagsystem fra 2012–2013. Det er større usikkerhet knyttet til tall fra 2010 til 2013, som er hentet inn fra det gamle fagsystemet.

Tallene inkluderer ikke plasseringer fra Oslo, men kategorien Kommunal er knyttet til at Bufetat tidvis benytter (kjøper) plasser fra Oslo kommune.

Fordeling av institusjonsplasser i barnevernet 2010–2019. Prosent.

	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019
Kommunal	1	1	1	1	1	1	0	0	0	0
Privat, ideell	21	20	21	23	21	22	23	24	24	25
Privat, kommersiell	33	32	30	30	32	35	34	34	37	35
Statlig	46	47	48	46	45	42	43	42	39	40
Sum	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100

Bufdir har fått i oppdrag å utarbeide en konkret strategi for hvordan anmodningsvedtaket kan gjennomføres på en best mulig måte i løpet av høsten 2020. Faglige og økonomiske konsekvenser må vurderes nøye. Det er viktig å unngå utilsiktede konsekvenser, herunder for barn som allerede bor på institusjoner som kan bli berørt av endringene. Når regjeringen har vurdert et konkret opplegg, vil Stortinget bli orientert på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til regjeringens svar og avventer en plan for gjennomføring av vedtaket senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barnevernet ikke er egnet for profittmotiv eller anbudskonkurranser, da tjenestens formål utelukkende skal være omsorg og beskyttelse for barn. Alle skattepengene fellesskapet bevilger til barnevern, skal gå til barnas tilbud, ikke privat profitt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener barna i barnevernet trenger forutsigbarhet, fagmiljøer som kan utvikle seg over tid, og samarbeid mellom offentlige og ideelle aktører, ikke at hjemmene og tilbudene deres settes ut i anbudskonkurranser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter derfor representantforslaget og viser videre til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke andre forslag med samme formål tidligere. Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås 150 mill. kroner mer til å bygge opp det offentliges kapasitet i det statlige institusjonsbarnevernet, for å erstatte bruken av enkeltkjøp og kommersielle aktører.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslagsstillerens intensjon og mener at tradisjonelle anbudskonkurranser oftest avgjøres av kortsiktige økonomiske kriterier. Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi er et styrende premiss. Dagens ordning med anbud kan føre til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges mulighet for trygghet, stabilitet og medvirkning. Dette medlem mener at kommersialiseringen av barnevernet har gått for langt. Dette medlem kan ikke støtte opp om en utvikling av barnevernet der fire av de fem store kommersielle barnevernsselskapene er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Det offentliges ansvar for velferdstjenester som barnevern må styrkes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen:

• 1. legge frem en forpliktende opptrappingsplan for avvikling av dagens anbudssystem i barnevernet, da barn ikke skal på anbud.

• 2. unngå konsolidering og for store markedsandeler til store kommersielle leverandører ved utløp av kontrakter med private selskap, og øke andelen ideelle og små, enkeltstående tjenesteytere ved inngåelse av nye kontrakter.

• 3. legge fram en opptrappingsplan som sikrer at eierskap og drift i barnevernet er offentlig eller i langsiktige samarbeid med ideelle aktører.»