Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre,
Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen,
fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet,
Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser
til Representantforslag 18 S (2020–2021), som foreslår å be regjeringen legge
frem en forpliktende opptrappingsplan for å sikre at når dagens
kontrakter med kommersielle selskap går ut, skal de ikke fornyes,
og enkeltkjøp skal avsluttes. Forslaget dreier seg om et tema som
har vært gjenstand for mye debatt og flere forslag. Komiteen har behandlet
en rekke forslag de siste årene som omhandler bruken av ideelle
og kommersielle aktører i barnevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst.
87 S (2018–2019) til Representantforslag 12 S (2018–2019), hvor
Stortinget vedtok å be regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass
i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen
utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen,
jf. stortingsvedtak 301. Flertallet viser også til behandlingen
av Innst. 303 S (2017–2018, jf. Representantforslag 161 S (2017–2018),
hvor Stortinget vedtok å be regjeringen sikre langsiktige og løpende
avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til
at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig
som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.
Flertallet viser også til behandlingen
av Innst. 43 S (2017–2018) jf. Representantforslag 19 S (2017–2018), hvor
Stortinget blant annet vedtok å be regjeringen om å sette ned et
utvalg for å kartlegge pengestrømmene i offentlig finansiert velferd.
Velferdstjenesteutvalget leverte 1. desember 2020 sin innstilling
NOU 2020:13 – Private aktører i velferdsstaten.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser ikke en motsetning mellom gode kvalitative tjenester og privat
drift av barnevernstjenester. I svært mange tilfeller er de private
tilbyderne i sektoren helt sentrale for å ha gode nok tilbud og
nok kapasitet i disse. Dette
flertallet ser heller ikke for seg en barnevernssektor som
kan drives uten gode private tilbydere. Dette flertallet ser kvaliteten
på tilbudet som det sentrale. Ikke om det er offentlig eller privat.
Videre er dette
flertallet ikke overrasket over at stortingsrepresentant Bjørnar
Moxnes ønsker en ideologisert løsning for området, og kjenner seg ikke
igjen i den negative framstillingen av situasjonen. Dette flertallet mener
at private tilbud fremdeles kommer til å utgjøre en viktig del av
barnevernstilbudene. Dette
flertallet ser at ideelle tilbyderes andel av institusjonstilbudet
har økt i senere år, og at de private aktørene er med på å utvikle
og sikre sektoren gode og moderne tilbud. Dette flertallet legger merke
til at det i Riksrevisjonens rapport av 30. september 2020 om barnevernet,
først og fremst er behovet for at barna selv blir hørt og at oppfølgingen
i institusjon styrkes, som er det viktigste for å forbedre barnevernstilbudet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti er trygge på at regjeringens gode
arbeid i form av lovforslag og forskrifter og i budsjetter vil sørge
for å løse mange av utfordringene i barnevernet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ser det uansett ikke som en løsning å fjerne store deler av tilbudet
i barnevernsområdet, noe som kan skade barn og unge, slik representantforslaget
nå fremstår. Flertallet er
bekymret for at det både kan skape problemer med kapasitet og kompetanse
i sektoren. Flertallet ønsker
å forbedre, ikke forby, slik forslaget innebærer. Flertallet støtter derfor ikke representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig med forslagsstiller i at barnevern ikke er egnet for anbud
og kommersiell drift. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:161 S (2017–2018) av 7. mars 2018 fra representanter
fra Arbeiderpartiet om et ideelt og offentlig drevet barnevern,
der følgende forslag ble fremmet:
-
«1. Stortinget ber
regjeringen sikre at barnevernsinstitusjoner drives av det offentlige
og ideelle aktører, og legge fram en plan for gradvis opptrapping
av offentlig og ideelt eierskap og drift av institusjonsplasser
i barnevernet.
-
2. Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan kommersielle aktører kan fases ut av
øvrige deler av barnevernet, slik at hele barnevernet drives i offentlig
og ideell regi.»
Det vises videre
til at Stortingets flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet
De Grønne, den 28. mai 2018 vedtok:
«å be regjeringen
sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser
som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst innen 2025,
samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»
Disse medlemmer har i forbindelse
med statsbudsjettet for 2021 etterspurt status for fordeling av
institusjonsplasser, og fremdriftsplanen for oppfølging av Stortingets
vedtak om kommersielle i barnevernet. Følgende svar er mottatt fra
regjeringen:
«Tabellen under viser
andel av oppholdsdager i institusjon per år, fordelt på eierskap.
Det gjøres oppmerksom
på at tallene kan avvike noe fra tidligere oppgitte tall. Dette
skyldes at de er tatt ut fra Bufetats fagsystem på et annet tidspunkt
enn de tallene som er oppgitt i årsrapporter og lignende, og at det
kan ha vært etterregisteringer og korrigeringer i systemene etter
at tallene ble hentet ut.
Bufetat fikk nytt
fagsystem fra 2012–2013. Det er større usikkerhet knyttet til tall
fra 2010 til 2013, som er hentet inn fra det gamle fagsystemet.
Tallene inkluderer
ikke plasseringer fra Oslo, men kategorien Kommunal er knyttet til
at Bufetat tidvis benytter (kjøper) plasser fra Oslo kommune.
Fordeling av institusjonsplasser
i barnevernet 2010–2019. Prosent.
|
2010
|
2011
|
2012
|
2013
|
2014
|
2015
|
2016
|
2017
|
2018
|
2019
|
|
Kommunal
|
1
|
1
|
1
|
1
|
1
|
1
|
0
|
0
|
0
|
0
|
|
Privat,
ideell
|
21
|
20
|
21
|
23
|
21
|
22
|
23
|
24
|
24
|
25
|
|
Privat,
kommersiell
|
33
|
32
|
30
|
30
|
32
|
35
|
34
|
34
|
37
|
35
|
|
Statlig
|
46
|
47
|
48
|
46
|
45
|
42
|
43
|
42
|
39
|
40
|
|
Sum
|
100
|
100
|
100
|
100
|
100
|
100
|
100
|
100
|
100
|
100
|
Bufdir har fått
i oppdrag å utarbeide en konkret strategi for hvordan anmodningsvedtaket
kan gjennomføres på en best mulig måte i løpet av høsten 2020. Faglige
og økonomiske konsekvenser må vurderes nøye. Det er viktig å unngå
utilsiktede konsekvenser, herunder for barn som allerede bor på
institusjoner som kan bli berørt av endringene. Når regjeringen
har vurdert et konkret opplegg, vil Stortinget bli orientert på egnet
måte.»
Disse medlemmer viser
til regjeringens svar og avventer en plan for gjennomføring av vedtaket
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at barnevernet ikke er
egnet for profittmotiv eller anbudskonkurranser, da tjenestens formål
utelukkende skal være omsorg og beskyttelse for barn. Alle skattepengene
fellesskapet bevilger til barnevern, skal gå til barnas tilbud,
ikke privat profitt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
barna i barnevernet trenger forutsigbarhet, fagmiljøer som kan utvikle
seg over tid, og samarbeid mellom offentlige og ideelle aktører,
ikke at hjemmene og tilbudene deres settes ut i anbudskonkurranser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter derfor representantforslaget
og viser videre til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke
andre forslag med samme formål tidligere. Dette medlem viser også til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor
det foreslås 150 mill. kroner mer til å bygge opp det offentliges
kapasitet i det statlige institusjonsbarnevernet, for å erstatte
bruken av enkeltkjøp og kommersielle aktører.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet støtter forslagsstillerens intensjon og
mener at tradisjonelle anbudskonkurranser oftest avgjøres av kortsiktige økonomiske
kriterier. Å sette mennesker ut på anbud viser at økonomi er et
styrende premiss. Dagens ordning med anbud kan føre til kortvarige
omsorgstiltak og stadige flyttinger, og det kan svekke barn og unges
mulighet for trygghet, stabilitet og medvirkning. Dette medlem mener at kommersialiseringen
av barnevernet har gått for langt. Dette medlem kan ikke støtte opp
om en utvikling av barnevernet der fire av de fem store kommersielle
barnevernsselskapene er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond
registrert i skatteparadis. Det offentliges ansvar for velferdstjenester
som barnevern må styrkes.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen:
-
1. legge frem en
forpliktende opptrappingsplan for avvikling av dagens anbudssystem
i barnevernet, da barn ikke skal på anbud.
-
2. unngå konsolidering
og for store markedsandeler til store kommersielle leverandører
ved utløp av kontrakter med private selskap, og øke andelen ideelle
og små, enkeltstående tjenesteytere ved inngåelse av nye kontrakter.
-
3. legge fram en
opptrappingsplan som sikrer at eierskap og drift i barnevernet er
offentlig eller i langsiktige samarbeid med ideelle aktører.»