1.4 Komiteens generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Leif Audun Sande,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til at
Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet for 2019, herunder regnskapet
for administrasjonen av Svalbard, samt alle regnskaper avlagt av
statlige virksomheter og andre virksomheter som er regnskapspliktige
til staten.
Komiteen har merket seg at
Riksrevisjonen i sin erklæring om revisjon av statsregnskapet og
øvrige regnskaper anser de fleste årsregnskapene til departementene
og underliggende virksomheter å være uten vesentlige feil eller
mangler, og at resultatet av den finansielle revisjonen viser at
regnskapene i hovedsak er korrekt avlagt. Riksrevisjonen har avgitt
totalt 230 revisjonsberetninger.
Komiteen har videre merket
seg at Riksrevisjonen også for 2019 har tatt forbehold i årsregnskapet
for Forsvaret. Dette er fjerde gang på rad at Riksrevisjonen ikke
har kunnet godkjenne Forsvarets regnskap. Kritikkverdige forhold
er ikke rettet opp på tross av løfter og klare pålegg fra Stortinget. Komiteen støtter
Riksrevisjonens kritikk og vil understreke statsrådens ansvar for
å sørge for at feilene rettes. Komiteen forutsetter at Stortinget
informeres om oppfølgingen i Dokument 1 (2021–2022).
Det er videre registrert
brudd på administrativt regelverk for ni virksomheter: Forsvarsdepartementet, Forsvaret,
Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt,
Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Mattilsynet og Regjeringsadvokaten.
Komiteen vil særlig fremheve
Forsvarsdepartementet, som med underliggende virksomheter – også når
det gjelder brudd på administrativt regelverk – har vært en gjenganger
for Riksrevisjonens og komiteens kritikk. Kritikken gjelder brudd
på regelverket ved beregning av merverdiavgift og mangelfull arbeidsdeling ved
bestilling av varer og tjenester.
Kritikken mot de
øvrige virksomhetene gjelder dårlig sporbarhet av dokumentasjon
ved større innkjøp, inkludering av ikke-statlige midler i regnskapet,
svikt i systemer og rutiner for å sikre at inntektskrav blir fastsatt
og utbetalt med riktig beløp, og mangler ved internkontroll.
Komiteen forutsetter at feilene
rettes opp.
Komiteen viser til sine merknader
under de enkelte kapitler, men vil innledningsvis fremheve noen forhold
som krever særlig oppmerksomhet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har redegjort særlig for nærmere undersøkelse av10 kritikkverdige
saker for regnskapsåret 2019:
Det gjelder Arbeids-
og velferdsetatens (Navs) kontroll av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak
arrangert av forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter. Forholdet ble også omtalt
i Dokument 1 (2019–2020), hvor komiteen viste til at direktoratet
hadde besluttet å sentralisere godkjennelse av leverandører, og
at man ved dette forventet bedre kontroll og oppfyllelse av kravene
i tiltaksforskriften. Komiteen registrerer
at forholdet ikke er brakt i orden, og deler Riksrevisjonens vurdering
av at forholdet er sterkt kritikkverdig. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonens
anbefalinger følges.
Riksrevisjonen har
videre sett på Statens vegvesens inspeksjon og oppfølging av installasjoner
og utstyr på riksveinettet og har avdekket en rekke svakheter. Statens
vegvesen har ikke tilstrekkelig oversikt over tilstanden og sikkerhetsnivået
på installasjoner og utstyr, resultatene etter inspeksjoner er bare
delvis fulgt opp og inspeksjonene mangler felles retningslinjer. Komiteen støtter
Riksrevisjonens vurdering av at funnene er sterkt kritikkverdige,
og forventer statsrådens umiddelbare oppfølging.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
kritikk av Finansdepartementet for at brukerne av gebyrbelagte tjenester
må betale mer enn det tjenestene koster. Ifølge revisjonen er 627
mill. kroner i statsbudsjettet overprisede gebyrer fordelt på fem
virksomheter under Nærings- og fiskeridepartementet, Justis- og
beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
og Samferdselsdepartementet. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
kritikk og ber om at reell prising legges til grunn ved utarbeidelse
av statsbudsjettet for 2022. Komiteen forventer at Riksrevisjonens
anbefalinger følges.
Komiteen viser til at Stortinget
gjennom flere år har gitt uttrykk for bekymring over saksbehandlingstiden
i Pasientskadenemnda, og deler Riksrevisjonens oppfatning av at
det er kritikkverdig at den på tross av økte bevilgninger fortsatt
er vesentlig lengre enn målet. Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens
kritikk og anbefalinger.
Komiteen viser videre til
Riksrevisjonens omtale av kritikkverdige funn når det gjelder samfunnssikkerhet
og beredskap ved statlige universiteter og høyskoler. Undersøkelsen
viser at departementet ikke har arbeidet godt nok med risiko- og
sårbarhetsanalyser, beredskapstiltak og øvelser, og på flere områder
ikke etterlever samfunnssikkerhetsinstruksens krav fullt ut. Komiteen er
enig i Riksrevisjonens kritikk og forutsetter at Kunnskapsdepartementet
prioriterer arbeidet med å bringe forholdene i tråd med gjeldende
regelverk.
Riksrevisjonen har
også rettet kritikk mot Landbruks- og matdepartementets etats- og
virksomhetsstyring av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og
Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging av kvaliteten i Sjøfartsdirektoratets
saksbehandling av søknader om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Komiteen støtter
Riksrevisjonens kritikk og anbefalinger.
Komiteen slutter seg videre
til kritikken av NVEs tilsyn med sikkerhet og miljø ved vassdragsanlegg.
Revisjonen viser at NVE ikke dokumenterer risikovurderinger på en
måte som gir godt nok grunnlag til å velge tilsynsobjekter, og at
identifiserte avvik fra vassdragslovgivningen ikke i tilstrekkelig
grad følges opp.
Komiteen har også merket seg
Riksrevisjonens kritikk av valg av konfliktløsningsordninger i forbindelse
med veiprosjekter og støtter Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteen viser til at norske
utenriksstasjoner fortsatt ikke tilfredsstiller krav til dokumentsikkerhet og
arkivforvaltning, og forutsetter at Utenriksdepartementet prioriterer
arbeidet med å avhjelpe svakhetene.
Komiteen ber Riksrevisjonen
omtale regjeringens oppfølging av de ti kritikkverdige funnene i
Dokument 1 (2021–2022).
Komiteen registrerer med tilfredshet
at Riksrevisjonen i årets rapport redegjør for oppfølging av tidligere
revisjoner på de ulike departementenes områder. Dette bidrar til
å gjøre det enklere for komiteen å følge utviklingen i sakene over
flere år. Komiteen har
kommentarer til tre av de tidligere revisjonene:
I Dokument 1 (2019–2020)
ble det på Justis- og beredskapsdepartementets område rapportert
om manglende sikring av kritiske IKT-systemer mot etterretning og
angrep i politi- og lensmannsetaten, om vesentlige svakheter i politiets
behandling og oppfølging av våpen i privat eie, samt problemer med
framdrift for prosjektet om å innføre nye pass og nasjonale ID-kort
med eID. Komiteen har
merket seg at det er iverksatt en rekke tiltak, og at Riksrevisjonen
vil følge sakene i den ordinære revisjonen. Komiteen forutsetter at Stortinget
informeres om eventuelle fortsatte avvik.
Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratets
tilsyn med friskoler var et tema i Dokument 1 (2019–2020). Riksrevisjonens
funn fra 2018 viste at nær 80 pst. av skoler, hvor det var identifisert
høy risiko for at statstilskudd og skolepenger ble disponert i strid
med friskoleloven, ikke hadde blitt fulgt opp av Utdanningsdirektoratet
verken gjennom den etablerte tilsynsordningen eller på annen måte. Komiteen finner
det kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet ikke har sørget for
å bringe forholdet i orden. Riksrevisjonen mener at det fortsatt
er risiko på området på grunn av at det gjennomføres få kontroller. Komiteen minner
om statsrådens ansvar og ber om å bli holdt orientert om utviklingen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
for 2019 finner alvorlige mangler ved sikring mot dataangrep og systemer
for risikovurdering og sikkerhetsplanlegging i Oljedirektoratet.
Forholdet ble også påtalt i fjorårets Dokument 1. Komiteen har merket seg at
Olje- og energidepartementet i samarbeid med direktoratet iverksetter
utbedrende tiltak, og ber om å bli holdt orientert om utviklingen.
Komiteen imøteser tilbakemeldingene
i Dokument 1 (2021–2022).