Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at de økonomiske
rammene for ordningen er behandlet som en del av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at Prop.
63 L (2020–2021) omhandler vurdering av delvis dekning av kostnader
til foretak for utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft
fra utlandet.
Komiteen viser til at denne
loven bygger på lov 17. april 2020 nr. 23 om midlertidig tilskuddsordning for
foretak med stort omsetningsfall og forslaget til ny lov om midlertidig
kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall etter
august 2020, jf. Prop. 31 L (2020–2021).
Komiteen viser videre til at
det til tross for en svært kort høringsfrist har kommet inn flere
høringsuttalelser til departementet. Komiteen har merket seg disse.
Gode og effektive
karanteneordninger er viktig for å hindre at smitte importeres til
landet. Det er ikke rett at bedriftene alene bærer kostnadene ved
dette. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens
forslag til lovtekst.
Komiteen viser også til at
ordningen er omtalt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) jf. Innst.
8 S (2020–2021). Her er det avsatt 480 mill. kroner til ordningen
over kap. 900 post 80.
Komiteen merker seg at ordningen
ikke er ment å gi full kostnadsdekning, og støtter dette. Det er
et økonomisk incentiv til å begrense bruken av arbeidskraft fra
utlandet under pandemien. Komiteen understreker at ordningen
skal være næringsnøytral. Komiteen viser til at det i
den korte høringsrunden er kommet flere høringsinnspill, og at disse
også vurderes når forskrifter om den nærmere utformingen av ordningen
skal vedtas.
Komiteen viser til at det i
§ 3 legges opp til at forvaltningslovens regler for klagerett skal
gjelde. Det innebærer en klagefrist på 3 uker. Komiteen merker seg at det
i § 3 tredje ledd foreslås en hjemmel hvor departementet kan gi
forskrift om saksbehandlingen i saker etter loven, herunder at reglene
i forvaltningsloven kan fravikes. Komiteen mener at denne adgangen
bør brukes til å fastsette en klagefrist på 6 uker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at krisehåndteringen må være rettferdig, og at sikkerhetsnettet
må gjelde for både bedrifter og arbeidsplasser. Når fellesskapet
stiller enda kraftigere opp, må vi stille krav som sikrer sosial
rettferdighet.
Disse medlemmer vil derfor
stille krav om at virksomheter som mottar støtte, ikke kan foreta
oppsigelser eller aksjetilbakekjøp eller betale ut utbytter eller bonus
til ledere.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fastsette i forskrift at det stilles vilkår om at
bedrifter som mottar støtte, ikke kan foreta oppsigelser i perioden
foretaket mottar støtte. Videre skal det ikke være adgang til å
foreta aksjetilbakekjøp, betale ut utbytter eller bonus til ledende
ansatte, eller øke lederlønninger eller styrehonorar i perioden foretaket
mottar støtte eller i 2021. Endelig skal det stilles krav om at
foretaket ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som
er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner og
Skattedirektoratets liste over lavskatteland.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter
til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet gjelder
kun de tilfeller hvor innreisekarantenen gjennomføres i regi av
bedriften, og begrenses oppad av bedriftens dokumenterte merkostnader
knyttet til å følge krav etter smittevernloven eller forskrift med
hjemmel i smittevernloven. Tilskuddet er således til dekning av
merutgifter bedriften allerede har hatt, og vil heller ikke innebære
full kostnadsdekning. Det vil i den forbindelse ikke være verken rimelig
eller ønskelig å stille slike omfattende krav som Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår. F.eks. vil et krav om ikke
å foreta oppsigelser kunne virke mot sin hensikt, da dette kan føre
til at bedrifter går konkurs fortere enn de ellers ville gjort med
de tap av arbeidsplasser det medfører.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ordningen etter § 2 andre ledd skal gjelde i perioden til 28. februar. Disse medlemmer viser
til at dette gir for dårlig forutsigbarhet, og at dersom behovet
for karantene forsvinner , vil også behovet for å søke om tilskudd
falle bort. Så lenge kompensasjonen ikke fullt ut dekker kostnadene
ved karantene, er det ingen fare for at det vil være økonomiske
incentiver til å velge arbeidskraft fra land underlagt strenge karanteneregimer fremfor
ansatte fra Norge og fra land uten karantene for innreise til Norge.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
Ǥ 2 andre ledd
skal lyde:
Tilskuddsordningen
gjelder perioden fra 1. november 2020 til 30. april 2021. Departementet
kan i forskrift forlenge ordningens varighet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti,
viser til at loven regulerer en støtteordning opprettet for å håndtere
en ekstraordinær situasjon, og det følger derfor naturlig at tilskuddsordningen
har begrenset varighet. Varigheten på ordningen følger vedtak fastlagt
ved behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), og lovforslaget
reflekterer dette. Flertallet viser
for øvrig til svarbrev fra næringsministeren av 13. desember 2020,
hvor det fremkommer at det kan bli aktuelt å videreføre ordningen
dersom flertallet av personer som ankommer landet på dette tidspunktet,
fortsatt må i karantene.
Flertallet viser til at lovforslaget
§ 2 annet ledd fastsetter at departementet i forskrift kan forlenge
ordningens varighet.