Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til proposisjonen og til forslag om endringer av bevilgningene
under enkelte kapitler og poster på statsbudsjettet for 2020 under
Helse- og omsorgsdepartementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, har merket seg de begrunnelser som
er gitt, og gir sin tilslutning til forslagene.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at dei regionale helseføretaka har fått tapte aktivitetsbaserte
inntekter på grunn av pandemien. Desse medlemene merkar seg
at regjeringa foreslår å kompensere for bortfall av aktivitetsbaserte inntekter
i perioden til og med mai 2020, men at regjeringa etter ei samla
vurdering ikkje vil fremme forslag om kompensasjon for perioden
juni–desember. Desse medlemene viser
til at omfanget av tap av inntekter i denne perioden er anslått
til 867,9 mill. kroner. Desse medlemene merkar
seg at regjeringa legg til grunn at tapte aktivitetsbaserte inntekter
kan dekkast innanfor den auken i løyvinga som er gitt i forbindelse
med Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127
S (2019–2020).
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument
8:94 S (2019–2020), jf. Innst. 367 S (2019–2020), om stans i ordninga
med innsatsstyrt finansiering (ISF) i spesialisthelsetenesta under
koronapandemien, og forslag om at alle midlane som ligg under ISF
i statsbudsjettet til dei regionale helseføretaka, gis som rammefinansiering. Desse medlemene viser
til at forslaget vart stemt ned av regjeringspartia, Arbeidarpartiet
og Framstegspartiet. I sitt svarbrev til representantforslaget uttalte
helse- og omsorgsminister Bent Høie at i staden for å avvikle ISF
under pandemien, skulle regjeringa kome tilbake til Stortinget med
oppdatert informasjon, vurderingar av behovet for løyvingar som følgje
av reduserte aktivitetsbaserte inntekter, og forslag til handtering
i budsjettet.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner
det er uheldig at regjeringa ikkje foreslår nye midlar til sjukehusa,
sjølv om det no er dokumentert eit økonomisk tap i helseføretaka
på vel 800 mill. kroner frå juni til desember 2020 på grunn av reduksjon i
aktivitetsbasert finansiering som konsekvens av covid-19-pandemien.
Desse medlemene viser til at
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremma
følgjande forslag i Innst. 11 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget i løpet av første halvår 2021 med en
redegjørelse for om de regionale helseforetakene har klart å ta
igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med
koronapandemien.»
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet viser også til forslag frå Senterpartiet
i Innst. 360 S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen
sikre at de regionale helseforetakene kompenseres fullt ut for ekstrautgifter
og tapte inntekter som følge av koronavirusutbruddet, og om nødvendig
komme tilbake til Stortinget med forslag til ekstrabevilgninger.»
Denne medlemen viser elles
til merknader og forslag frå Senterpartiet ved behandling av Prop.
56 S (2020–2021).
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslaget om å redusere løyvinga på 54,9 mill. kroner til å
dekke historiske pensjonskostnader til private ideelle verksemder
som tilbyr tenester innan spesialisthelsetenester og det statlege
barnevernet. Desse
medlemene merkar seg at arbeidet med å avklare kva organisasjon
tilskotet skal kunne gjelde, enno ikkje er avslutta, og at det synest
vere årsaka til reduksjon av posten. Desse medlemene meiner det
er kritikkverdig at dette arbeidet har tatt så lang tid.
Desse medlemene viser til forslag
om å redusere løyving knytt til investeringstilskot – rehabilitering/modernisering
av heildøgns omsorgsplassar på 320 mill. kroner, og at investeringstilskot
til netto tilvekst til heildøgns omsorgsplassar vert redusert med
570 mill. kroner. Desse
medlemene registrerer at verken i 2019 eller i 2020 klarar
regjeringa å nå sine eigne mål for bygging av plassar for heildøgns
omsorg. Ein stagnasjon i utbygging av omsorgsplassar for dei eldste
eldre er svært uheldig når ein veit at talet på eldre over 80 år
vil auke med 55 pst. frå 2020 til 2030. Om 15 år vil det vere nesten
350 000 nordmenn i aldersgruppa over 80 år. Desse medlemene meiner difor
det er avgjerande at kommunane brukar dei komande åra til å ruste
opp eldreomsorga. Desse
medlemene viser til at midlane posten handlar om, er investeringstilskot,
medan den største økonomiske belastninga for kommunane sjølvsagt
handlar om drift. Desse
medlemene vil difor peike på behovet for å styrke kommuneøkonomien. Desse medlemene viser
også til at Senter for omsorgsforsking har peika på at kommunereforma
kan ha gitt svekt merksemd i kommunane på den langsiktige utviklinga
av tenestetilbodet i tråd med framskrive behov.
Desse medlemene viser til behovet
for å styrke allmennlegetenesta og fastlegeordninga, og meiner at det
er uforståeleg at det er eit mindreforbruk på heile 97,5 mill. kroner
knytt til dette i 2020. Desse
medlemene meiner at regjeringa må sjå på korleis tilskotsordningane
på dette området kan innrettast betre slik at det dekker behovet
i tenestene. Desse
medlemene viser til at eit mindreforbruk på 20,5 mill. kroner
er knytt til at det ikkje vert søkt på ALIS-avtaler for næringsdrift. Desse medlemene meiner
at regjeringa må ta initiativ til at desse midlane også kan gå til
ALIS-avtaler på fastlønn, som ein har gode erfaringar med vil kunne
rekruttere unge legar inn i fastlegeordninga.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument
8:94 S (2019–2020) og Innst. 367 S (2019–2020), der Sosialistisk
Venstreparti foreslo å fjerne bruken av innsatsstyrt finansiering
i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien, og erstatte tilskuddet
til sykehusene med et grunnbeløp for hele 2020.
Disse medlemmer viser til forslaget
fra regjeringen Solberg om å sette ned bevilgningen på post 76 Innsatsstyrt
finansiering i kapittel 732 Regionale helseforetak med 2 941 312 000
kroner. Regjeringen foreslår å forhøye bevilgningen på post 70 Særskilte
tilskudd med 2 553 193 000 kroner. Disse medlemmer viser til at
endringen totalt sett på post 76 og post 70 blir å redusere bevilgningen
med 388 119 000 kroner.
Disse medlemmer mener at erfaringene
med covid-19-pandemien har vist at betalingssystemene er for lite
fleksible og ikke gir sykehusene det handlingsrommet de trenger
når krisen inntreffer. Slik har man havnet i en situasjon der sykehusene
nå blir straffet for rask omstilling og for å redde liv.
Disse medlemmer viser til at
det ble satt av 6,6 mrd. kroner som ekstra midler til sykehusene,
men mener det ikke ble avklart at disse skulle dekke manglende innsatsstyrt
finansiering i høst.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at det har vært så lite informasjon til Stortinget om hvordan sykehusenes
faktiske økonomi er, og i hvilken grad sykehusene er satt i stand
til å gjennomføre forventet aktivitet.
Disse medlemmer var bekymret
for at sykehusene ikke kunne bruke ressursene som Stortinget har satt
av til sykehusene, og at det er blitt lite forutsigbar økonomi for
sykehusene. Denne bekymringen har nå blitt bekreftet.
Disse medlemmer viser til uttalelsen
fra statsråd Bent Høie i brev til komiteen av 26. mai 2020:
«Regjeringen vil
følge nøye med på de økonomiske konsekvensene for helseregionene,
og komme tilbake til Stortinget med både oppdatert informasjon,
vurderinger av bevilgningsbehovet som følge av reduserte aktivitetsbaserte
inntekter og forslag til budsjettmessig håndtering.»
Disse medlemmer viser til at
helsesektoren er i en pandemisituasjon, og mener at bevilgningsbehovet er
stort, også i år. Disse
medlemmer støtter ikke å nå komme med informasjon om reduserte
bevilgninger for helseforetakene med over 388 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet
for 2020 gjøres følgende endringer:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
|
|
Utgifter
|
|
732
|
|
Regionale
helseforetak
|
|
|
70
|
Særskilte
tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under postene 21, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med
|
2 941 312 000»
|