Utdanning
av helsepersonell for ein styrkt intensivberedskap
Komiteen viser til forslag
1 om å utdanne nok sjukepleiarar og at det blir lagt betre til rette
med tilbod om fulle utdanningsløp med bachelor- og masterutdanning for
spesialsjukepleiarar.
Komiteen viser til høyringsinnspel
frå Sykepleierforbundets landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS), som
i fleire år har understreka behovet for auka utdanningskapasitet
og for å behalde intensivsjukpleiarar i jobb. Ifølgje NSF er beredskapen
i kriser ikkje tilstrekkeleg, og dei viser til at ein i stor har
grad nytta utanlandske vikarar for å dekke opp ein allereie eksisterande
mangel på intensivkapasitet. Dette viste seg under pandemien å bli
kritisk då ein mista tilgangen på vikarar og opplevde auka behov
for intensivkapasitet. Komiteen viser
til høyringsinnspel frå Norsk intensiv- og pandemiregister, der
det blir påpeika at mangel på personell ofte blir sett som eit større
hinder enn mangel på utstyr. Norsk anestesiologisk forening åtvarar
i høyringsinnspelet sitt mot lettvinte løysingar og peikar på at
det er nødvendig å auke både fysiske (areal, utstyr) og menneskelege
(intensivsjukepleiarar, anestesilegar og anna helsepersonell) ressursar. Komiteen viser
til innspel frå Den norske legeforening om behovet for at fleire
anestesilegar blir vidareutdanna i intensivmedisin, og at Noreg
i dag importerer om lag 40 prosent av ferdige spesialistar i anestesi frå
utlandet. Komiteen viser
til svaret frå statsråden, der det blir vist til at studieprogram
innan intensivsjukepleie blir tilbode ved 11 utdanningsinstitusjonar.
Statsråden viser til at vidareutdanningar innan «ABIOK» (anestesisjukepleie,
barnesjukepleie, intensivsjukepleie, operasjonssjukepleie og kreftsjukepleie)
til saman hadde 833 studentar i 2019. Komiteen merkar seg at departementet
også viser til at det i revidert nasjonalbudsjett vart gitt midlar
til ein plan som ferdig opptrappa vil gi 80 nye studentar innan
ABIOK i året, samt til 250 nye studieplassar i sjukepleie. Komiteen deler
statsråden si oppfatning av sjukepleiarutdanninga som ei utdanning der
det er særleg viktig at ein oppnår minstemåla for uteksaminerte
kandidatar.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til svaret fra statsråden, hvor det presiseres at det i revidert
nasjonalbudsjett 2020 ble bevilget midler til om lag 1 100 studieplasser
i helse- og sosialfagutdanningene, samtidig som det opprettes 100 nye
midlertidige LIS1-stillinger allerede fra i år, slik at enda flere
ferdig utdannede leger kan starte sitt spesialiseringsløp.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument 8:75 S (2015–2016), jf. Innst. 408 S (2015–2016), og
forslagene der for å bedre tilgangen på spesialsykepleiere, som
ble nedstemt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener
regjeringen i lang tid har latt en mangelsituasjon utvikle seg,
at det de siste fem årene har blitt utdannet færre spesialsykepleiere
enn kandidatmåltallene, og at Riksrevisjonens rapport om bemanning
i sykehusene i fjor, Dokument 3:2 (2019–2020), viser at behovet
har vært ansett som prekært de siste tre årene. Disse medlemmer mener det bør
stilles en klar forventning om at det utdannes tilstrekkelig med intensivsykepleiere
og helsepersonell til at vi får en reell økning i intensivkapasiteten.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det utdannes et tilstrekkelig antall sykepleiere
og helsefagarbeidere til å øke intensivkapasiteten i hele landet,
og at det legges bedre til rette med tilbud om fulle utdanningsløp
med bachelor- og masterutdanning for spesialsykepleiere.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den økende mangelen
på sykepleiere og spesialsykepleiere i Norge blir tydeligere for
hvert år. Også Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere
(NSFLIS) understreker behovet for å øke utdanningskapasiteten i
sitt innspill.
Flertallet viser til at det
er mangel på arbeidskraft innenfor helsesektoren. Navs bedriftsundersøkelse
2019 viser at Norge i dag mangler 4 500 sykepleiere og 1 100 spesialsykepleiere.
Det ligger heller ikke an til at dette løser seg i tiden som kommer. Flertallet viser
til at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge i 2035
vil mangle hele 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere.
Det er ikke annet enn bekymringsfullt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at noe av det viktigste vi kan
gjøre for å løse de behovene helsesektoren står overfor i de kommende
årene, er å sørge for at vi utdanner folk til det vi mangler folk
til. I april i år var det registrert nesten 14 000 førstevalgssøkere
til sykepleierstudiene, en økning fra 2019. Selv om søkertallet
til sykepleierutdanningen hadde gått ned, ville det fortsatt ikke
være plass til alle førstevalgssøkere som ønsker denne studieretningen. Disse medlemmer understreker
at det altså er langt flere søkere enn det er studieplasser, samtidig som
Norge går inn i en periode der mangelen på helsepersonell vil øke
drastisk de neste årene.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i årevis har påpekt at universiteter og høyskoler
må ta et større ansvar for å utdanne folk til den kompetansen arbeidslivet
har behov for, men erkjenner at partiet har stått helt alene om
å legge press på UH-sektoren for å prioritere dette målet. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har satt av 140
mill. kroner til 2 500 studieplasser innen sykepleie.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser for
sykepleiere og medisinstudenter under utdanning. Regjeringen bør
derfor snarlig gå i dialog med kommuner, helseforetak og private
sykehus om å etablere forpliktende samarbeid om nettopp tilstrekkelige
praksisplasser for sykepleiere og medisinstudenter under utdanning.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at ein av fem sjukepleiarar har forlate arbeidet i helsevesenet
ti år etter fullført utdanning. Desse medlemene vil understreke
at dersom ikkje fleire sjukepleiarar fortset i yrket, vil underskotet
på sjukepleiarar bli enda større i framtida. Desse medlemene meiner det
er svært viktig å legge til rette for ein arbeidskvardag i helsesektoren
som gjer at utdanna sjukepleiarar ønsker å bli i yrket.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at Fremskrittspartiet
forstår at vi har en bemanningskrise etter nesten åtte år med Fremskrittspartiet
i regjering eller som støtteparti.
Dette medlem viser til at det
er et stort behov for flere og bedre praksisplasser for sykepleiere,
både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Mange sykepleierstudenter
får ikke praksisplass, og utdanningsløpet stopper dermed opp. Dette medlem vil
påpeke at en forutsetning for å utdanne nok sykepleiere er at de
får en god praksis. Dette
medlem mener også at det må settes av øremerkede midler til
praksisveiledning i kommunene og spesialisthelsetjenesten, som må
pålegges å tilby flere praksisplasser.
Dette medlem mener at det derfor
ikke er nødvendig å øke antall studieplasser før gode kvalitetssikrede
praksisplasser er på plass.
Dette medlem viser til at ved
å endre finansieringskategorien for sykepleierutdanningen vil det
lønne seg for høyskolene og universitetene å utdanne sykepleiere.
Flere sykepleierstudenter faller av i utdanningsløpet, og dette medlem mener
at flere ressurser til disse sykepleierstudentplassene kan øke utdanningstakten,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i forbindelse med
statsbudsjettet for 2021, der det foreslås å endre finansieringskategori.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 har fremmet
en rekke forslag for å styrke utdanningen av sykepleiere, inkludert
praksisplasser og lønnede utdanningsstillinger for at studentene
skal få bedre opplæring. Norge har dyktige sykepleiere, men mange
får ikke hele og faste stillinger. Hvis Norge får flere hele og
faste stillinger i helsesektoren, med gode faglige rettigheter som
sykepleiere kan leve av, vil helsesektoren få ansatte som kan redusere
bemanningskrisen vi har. Dette medlem mener sykepleiere
bør få tilbud om hele og faste stillinger med gode faglige rettigheter
og en lønn de kan leve av.