Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend
Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:2 S (2020–2021) om obligatorisk
testing for covid-19 ved innreise til Norge, samt økt testkapasitet
for å sikre effektive og treffsikre karantenebestemmelser. Statsråd
Bent Høie har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 29. oktober
2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
i tillegg anmodet om skriftlige innspill om representantforslaget,
og har mottatt tre innspill.
Komiteen viser til en kraftig
økning i utbrudd knyttet til arbeidsplasser med utenlandsk arbeidskraft
i oktober. De største utbruddene har vært knyttet til polsk arbeidskraft.
Dette henger sammen med en rask negativ utvikling i smittesituasjonen
i Polen.
Komiteen viser til statsministerens
redegjørelse i Stortinget 5. november 2020, der det ble opplyst
at de kontrollmekanismene vi hadde for å unngå smitte ved disse
reisene, ikke var gode nok til hindre smitte til Norge etter at
smittesituasjonen endret seg så dramatisk i Polen og i andre europeiske
land. Komiteen viser
til at det medio oktober 2020 ble satt i gang arbeid med å stramme
inn på dette.
Komiteen viser til at det blant
meldte smittetilfeller har vært en økende andel utenlandsfødte –
fra 32 prosent i september til 41 prosent ultimo oktober. Vanligste
fødeland er Polen. Andelen med kjent smitte i utlandet økte fra
8 prosent i september, til 19 prosent i oktober, med Polen som det
vanligste smittelandet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at reglene for
innreisekarantene for arbeidsreisende er strammet inn i flere omganger.
Flertallet merker seg erfaringene
fra Island, som viser svakheter ved testing på grensen som vern
mot importsmitte. På Island velger reisende som ankommer landet,
om de vil teste seg ved ankomst eller gå i karantene i 14 dager.
De som velger å teste seg ved ankomst, går i karantene i 5–6 dager,
for så å ta en andre test. Det har så langt vist seg at 25 prosent
av dem som testet negativt ved første test, tester positivt på andre
test. Island er nå inne i sin tredje bølge i pandemien og har høyere smittetall
per 10 000 innbyggere enn øvrige nordiske land.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at
Norge nå har innført strengere regler knyttet til karantene og innført
krav om at en må teste seg før en kommer til Norge fra røde land.
For arbeidsreisende som skal benytte unntak i covid-19-forskriften
for å arbeide i karantenetiden, stilles det krav til jevnlig testing
som arbeids- eller oppdragsgiver er ansvarlig for å organisere og
finansiere. Fra søndag 8. november 2020 kl. 24.00 må man vise frem
negativ covid-19-test ved ankomst til Norge fra land som Norge klassifiserer
som røde. Reisende som ikke har dette, vil bli bortvist. Helsepersonell
som pendler til Norge, og som har vært mer enn sju dager utenfor
landet, faller inn under kravet om å legge fram negativ covid-19-test ved
ankomst.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Polen og flere
andre europeiske land opplevde en svært bratt smitteøkning denne
høsten. September og oktober ble det påvist smitte på 344 fly i
Norge, hvorav mange var kommet fra Polen. Folkehelseinstituttet
advarte i begynnelsen av november om at importsmitten nå øker og
har økt gjennom oktober. Dette hadde frem til 5. november 2020 ikke
fått noen konsekvenser for testing og karantene ved ankomst til
Norge. Flertallet viser
til at opplegget for testing og karantene for arbeidsinnvandrere
har vært høyst begrenset, og i stor grad vært overlatt til den enkelte
bedrift. Svært mange arbeidsinnvandrere arbeider for mindre bedrifter
over en kort periode, en del i det vi kan betegne som det uorganiserte
arbeidslivet.
Dette flertallet viser til
at regjeringen 5. november 2020 fjernet unntaket for EØS-borgere som
tidligere gjorde at arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa slapp karantene.
Det er også innført krav om negativ test de siste 72 timene ved
innreise for utledninger som ankommer Norge, uten den kan man bortvises.
Det er etablert prøvetakingsstasjoner på svært mange innreisepunkter
i Norge nå, men testingen er frivillig ved ankomst til norske flyplasser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener
de kontrollmekanismene og reglene som forelå for reisende til og
fra Norge fungerte mens smitten i Europa var lavere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at de
land i Asia som har lykkes i arbeidet mot pandemien, som for eksempel
Hongkong, New Zealand, Sør-Korea og Singapore, alle kjennetegnes
ved en streng grenseteststrategi.
Disse medlemmer viser til at
selv om alle som kommer fra røde land, nå har karanteneplikt, er
det usikkert hvordan regjeringen vil sørge for at karanteneplikten
etterleves. En undersøkelse som FHI lanserte i september, fant at
selv blant nordmenn fulgte bare 40 prosent karantenereglene. En
grensetest vil dermed kunne anses som en ekstra sikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
NHO i sitt høringsinnspill har stilt seg positiv til forslaget om
at det etableres obligatorisk test for alle innreisende til Norge, da
de håper dette kan brukes som ledd i en testrutine for å avkorte
karantene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen nylig begynte utprøving av hurtigtester, og at det er
kjøpt inn over tre millioner doser hurtigtester. Hurtigtester gir svar
på stedet og tar bort noe av problemstillingene knyttet til hva
man skal gjøre med folk som venter på testsvar.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i sitt svar til komiteen fremholder at tiltak
med obligatorisk testing for mange vil oppleves som svært inngripende
i retten til privatliv og den personlige integritet, og mer inngripende
enn plikt til karantene. Disse medlemmer er ikke enig
i det, og mener en test på grensa, som med hurtigtest kan foregå
raskt, ikke er noe større inngrep enn krav om negativ test innen
72 timer før man kommer til grensa, som nå allerede er innført.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter derfor forslaget om en plan for
obligatorisk grensetesting og forslaget om en plan for hvordan man
skal sikre økt testkapasitet i hele landet. Disse medlemmer mener imidlertid
ikke at Stortinget bør gå inn i detaljene i hvordan karantenesystemet
skal utformes, med mindre det er særlig tungtveiende grunner til
det. Hvordan obligatorisk testing skal påvirke karantenereglene
og eventuelt avkorting av karantenetiden, mener disse medlemmer bør være en
sak for helsemyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det kun er utenlandske reisende til Norge som ved innreisen
må vise dokumentasjon på negativ koronatest. Det gjelder med andre
ord ikke norske statsborgere. Det en rekke andre unntak i tillegg
til at kravet ikke skal gjelde norske statsborgere, eksempelvis
for personer som har oppholdstillatelse i Norge, eller personer
i transitt. Det gjelder heller ikke personer som jevnlig kommer
til Norge fra Sverige og Finland for å jobbe eller studere, utlendinger
med innreisetillatelse eller utlendinger som søker beskyttelse i
riket (asyl).
Disse
medlemmer viser til at det heller ikke for helsepersonell
alltid stilles krav om karantene eller fremlagt negativ covid-19-test
ved ankomst til Norge. Administrerende direktører i helseforetakene
kan gi helsepersonell unntak fra karantenetid ved kritisk behov. Disse medlemmer viser til at denne unntaksbestemmelsen
blir brukt, og disse
medlemmer er svært kritiske til dette.
Disse
medlemmer viser til at dette kun er eksempler på unntak fra
testkravet, og at det er flere unntak. Disse
medlemmer mener det er problematisk med alle disse unntakene,
og frykter at det gjør at hensikten med testingen ved innreise blir
mindre.
Disse
medlemmer mener derfor obligatorisk testing på grensa må gjelde
for alle.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at regjeringen burde ha
satt inn effektive tiltak for å hindre importsmitte før den kraftige
økningen i oktober. Da regjeringen åpnet for reiser mellom Norge
og Europa fra 15. juli 2020, fjernet regjeringen samtidig innreisekarantene
for land og regioner som etter regjeringens definisjoner hadde en
tilfredsstillende smittesituasjon. Flertallet påpeker at en rekke
land og regioner hadde langt høyere smittetall enn Norge på dette
tidspunktet, og tiltakene førte til økt importsmitte til Norge.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til den pinlige seansen da regjeringen
så at Spania hadde en økende smittesituasjon og klassifiserte landet
som et «rødt land», og alle passasjerer som kom fra Spania etter
kl. 00.00 den 25. juli 2020, måtte i karantene, mens de som rakk
å lande på Gardermoen før midnatt, skulle slippe. SAS-flyet fra
Alicante landet på Gardermoen 20 minutter før tidstabellen og ankom Gardermoen
kl. 23.50, slik at passasjerene slapp karantene. Disse medlemmer påpeker at
koronaviruset ikke forholder seg til klokken, og mener at det skulle vært
obligatorisk covid-19-testing ved Norges grenser for alle som har
vært utenlands, for å begrense importsmitte til Norge.
Disse medlemmer viser til innspillet
fra Byggenæringens Landsforening (BNL), som ønsker at det innføres
obligatorisk testing for covid-19 for å legge til rette for at mest
mulig aktivitet opprettholdes, samtidig som man unngår å spre smitte.
Også NHO er positiv til at det etableres obligatorisk test for alle
innreisende til Norge, og at dette kan brukes som ledd i en testrutine
for å avkorte karantene.
Disse medlemmer viser til at
ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion er hele ni av ti nordmenn enige
med Fremskrittspartiet i forslaget om å innføre obligatorisk testing
for covid-19 ved innreise til Norge. I undersøkelsen er 600 nordmenn
spurt om de synes koronatesting bør bli obligatorisk for alle som
kommer til Norge fra utlandet.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er frivillig å teste seg for covid-19 ved innreise til
Norge. Disse medlemmer mener
testing ved grensen ikke bare vil redusere sannsynligheten for nye
smittetilfeller i Norge, men også vil gi bedre oversikt over hvor
smitten kommer fra, slik at man kan jobbe enda mer målrettet med forebygging.
Disse medlemmer understreker
at covid-19 ikke er en privatsak. En arbeidsgiver har i dag ingen
rett til å vite om sykdommer og diagnoser for sine ansatte, med
unntak av covid-19. Disse
medlemmer viser til at karanteneregimet har vært og fortsatt
er uklart, særlig når det gjelder innreisekarantene. Selv om regjeringen nok
en gang har strammet inn på dette reglementet, er det fortsatt måter
å omgå eller bryte reglene på, og bidra til å importere koronasmitte.
Disse medlemmer mener derfor
det er på tide å innføre obligatorisk testing for alle som kommer
til Norge. Et testregime sammen med karantene i en kortere periode
bør være et forsvarlig virkemiddel, og noe som kan bidra til å få
ned smitten. Disse
medlemmer understreker behovet for at det ses på hvordan dette
best mulig skal ha effekt, eksempelvis gjennom å kreve to tester
med noen dagers mellomrom.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en plan
for innføring av obligatorisk testing for covid-19 ved innreise
til Norge.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti mener at det er fornuftig med sterke tiltak på
grensen for å minimere smitten. Disse medlemmer merker seg
at det tok lang tid for regjeringen å innføre fornuftige tiltak,
og at det i starten av pandemien var flere uheldige tiltak knyttet
til blant annet dårlig kommunikasjon og oppfølging av flyplasser.
Regjeringen var også sent ute med å innføre teststasjoner ved grensen. Disse medlemmer er
imidlertid skeptiske til å pålegge regjeringen å innføre et regime
der alle må testes, og merker seg at testing både kan gi en falsk
trygghet og være feil bruk av ressurser. Disse medlemmer viser til at
krav om test, med påfølgende karantene, fra land der det ikke er smitte,
kan være en type tiltak som gjør at befolkningens tillit til tiltakene
kan svekkes over tid.
Disse medlemmer viser til at
Ullensaker kommune har fått flere arbeidsoppgaver på grunn av at
Oslo lufthavn ligger i kommunen. Disse medlemmer mener at kommuner
som får flere tilreisende, bør få bedre hjelp fra regjeringen enn
de har fått.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at alt som kan bidra til å holde samfunnet og næringslivet i tilnærmet
normal aktivitet under pandemiutbruddet, bør iverksettes snarest.
Mange bedrifter er hardt nok rammet av koronapandemien allerede
om ikke alle ansatte på eksempelvis en byggeplass i tillegg må bli
værende hjemme på grunn av lette forkjølelsessymptomer. Disse medlemmer mener
det bør vurderes om tydelige råd og enkle tiltak kan bidra til å
holde flere nødvendige arbeidsplasser i drift i tiden fremover.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener dette kan gjøres gjennom økt
brukt av testing eller eksempelvis gjennom større avstandskrav.
Disse medlemmer understreker
at økt testkapasitet og obligatorisk test ved innreise til Norge
vil kunne forhindre at friske folk settes i unødvendig karantene.
De som tester negativt og er friske, bør også bli behandlet som
friske og kunne gå på jobb, mens personer som får påvist koronaviruset,
bør få tilbud om å ta en test etter en viss tidsperiode for å bekrefte
at de er friske.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gi fritak for karanteneplikt dersom man har testet
negativt for covid-19 på to tester.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at krav om obligatorisk
covid-19-testing ved Norges grenser uten krav til karantene ikke
vil være et tiltak som vil kunne begrense importsmitte i Norge. Flertallet viser
til Island, der 25 prosent av de innreisende med negativ test testet
positivt etter 5–6 dager, noe som viser at én negativ test ikke
er tilstrekkelig. Flertallet viser
til at tiltak etter smittevernloven (§ 1-5) skal være basert på en
klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet
og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Flertallet viser til at forslaget
om obligatorisk testing ved innreise fra «røde» land ikke støttes av
verken FHI eller Helsedirektoratet, og at fagmyndighetene mener
at det ikke vil ha en særlig betydning for smittesituasjonen i Norge. Flertallet viser
til at det i dag er innreisekarantene for innreisende fra «røde»
land, og at utgangspunktet er at denne gjelder alle som kommer til
Norge fra områder med forhøyet smitte. Flertallet mener at krav til
innreisekarantene er det viktigste tiltaket for å hindre importsmitte,
og støtter ikke forslag om å erstatte krav om innreisekarantene
for alle reisende fra «røde» land med en obligatorisk covid-19-test,
slik medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslår. Flertallet mener
det er viktigere med kontroll av at innreisende faktisk følger karanteneplikten,
og at regjeringen hele tiden vurderer å stramme inn på unntakene
i innreisekarantenen, enn å kreve obligatorisk testing når man også
vet at så mange som én av fire som testes, vil kunne få falskt negativt
svar. Flertallet er
positive til økt testing ved grensen dersom slik massetesting kan
forsvares rent faglig, og der dette kan bidra til redusert smitte
i Norge, og ikke bare flere tester. Island sine erfaringer med stor
andel falske negative tester må vurderes i dette arbeidet. Flertallet viser
også til at testing for covid-19 ved innreise til Norge også kan
bli mer aktuelt og praktisk gjennomførbart ved utvikling av nye,
pålitelige hurtigtester.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en modell for økt testing for covid-19 ved
grensen, som sammen med innreisekarantene kan bidra til lavere smitte
i Norge, der man også tar med erfaringene fra Island.»
Flertallet støtter
ikke en ordning der man kan teste seg bort fra karantenekravet. Flertallet viser også
til den faglige argumentasjonen i statsrådens brev til komiteen,
der det kommer frem at man på grunn av langvarig utskillelse av
rester av viruset kan teste positivt for covid-19 også etter man
er smittefri. En testbasert friskmeldingsstrategi er ikke faglig
tilrådd, og er ikke i tråd med internasjonale anbefalinger. En testbasert
friskmeldingsstrategi kan også øke risikoen for at noen får unødvendig
lang isoleringstid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det jobbes aktivt, særlig
innenfor reiselivsnæringen, for å forsøke å etablere «clean ship»-modeller,
hvor det kreves negativ test før man kan gå om bord. Det er et faktum
at deler av skipstrafikken ikke kommer i gang før dette er på plass.
Varetransport er en samfunnskritisk del som opprettholdes, mens
cruisetrafikk ikke er samfunnskritisk og rammes uforholdsmessig
hardt. Likevel er det en del av en økonomisk aktivitet som betyr
mye for reiselivet og for bedrifter som leverer tjenester langs
hele kysten, og disse medlemmer er
bekymret for at denne industrien ikke kommer på beina igjen før
man har en mulighet til å innføre et strengt testregime.
Disse medlemmer mener regjeringens
strategi i for liten grad å bruker testing som verktøy og virkemiddel.
Man må holde hjulene i gang og hindre smittespredning, det gjøres
ved å utvide bruken av testing. Internasjonale næringer, slik som
skipsfarten, kan ikke utføre arbeidet sitt uten at de ansatte er
fysisk til stede.
Disse medlemmer legger vekt
på muligheten for å unngå å spre smitte samtidig som man legger
til rette for å opprettholde mest mulig aktivitet. Det bør bli enklere
og raskere å teste seg dersom man har mistanke om at man er smittet
med covid-19. Disse
medlemmer viser til at flere private laboratorier har ledig
kapasitet i dag, og mener disse snarlig bør tas i bruk for å sikre økt
testkapasitet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en oppdatert
plan for hvordan man skal sikre økt testkapasitet i hele landet.»
Flertallet viser
til at gjennomsnittsalderen for dem som dør av covid-19, er 82 år,
og at seks av ti bor på helseinstitusjoner som f.eks. sykehjem. Flertallet viser
til at mange eldre i vår ikke fikk testet seg for utypiske koronasymptomer,
og at det tok åtte uker før myndighetene sa ja til utvidet testing.
Pre- eller asymptomatiske ansatte har ved flere tilfeller brakt
smitte inn på helseinstitusjoner, og ansatte utgjør i mange tilfeller den
største smitterisikoen. Flertallet mener det er svært
viktig å prioritere økt testkapasitet for ansatte og beboere på
sykehjem, i omsorgsboliger og blant skrøpelige eldre som bor hjemme,
og andre som kan tilhøre en risikogruppe. Det bør også være lav
terskel for å teste nære pårørende. Flertallet er kjent med at
Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utrede utvidelse av testing
til å omfatte personer uten symptomer i helseinstitusjoner, og at
Helsedirektoratet er blitt bedt om å utrede om det bør innføres
anbefalinger eller krav om hurtigtest av ansatte før de går på jobb,
og av pårørende ved besøk. Flertallet viser til at hele
solidaritetstankegangen under pandemien går ut på å gjøre tiltak
i samfunnet som skal skjerme risikogruppene. Da er det også nødvendig
å prioritere risikogruppen og sykehjemsbeboere, slik at de kommer
i første rekke når det gjelder testing og påvisning av smitte tidlig
i forløpet.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en
plan for hvordan sikre økt testing og økt testkapasitet for risikogrupper,
og straks legge til rette for testing for covid-19 hos ansatte og
personer uten symptomer i helseinstitusjoner, dersom fagmyndighetene
tilrår dette.»