Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at proposisjonen foreslår endringer i folketrygdloven som innebærer at dagens egenandelstak 1 og 2 slås sammen til ett felles egenandelstak. Ved en sammenslått frikortordning vil det totale egenandelsbeløpet som betales, ikke påvirkes av hvilke tjenester brukeren benytter. Det foreslås endringer i folketrygdloven § 5-3 som synliggjør at de to ordningene med egenandelstak 1 og egenandelstak 2 slås sammen til ett felles egenandelstak og én felles frikortordning.

Komiteen viser til at departementet fremholder at endringene er av teknisk karakter og medfører ingen endringer i gjeldende rett når det gjelder hvilke helsetjenester og hvilke godkjente egenandeler som omfattes av det nye felles utgiftstaket.

Komiteen viser til at et stort flertall av høringsinstansene i departementets egen høring mente sammenslåingen av egenandelstakene ville gi en enklere og mer rettferdig ordning, men at flere understreket at en provenynøytral sammenslåing vil kunne slå uheldig ut for mange av dagens frikortbrukere.

Komiteen finner sammenslåing av de to egenandelstakene fornuftig, og støtter lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er riktig å slå sammen egenandelstak 1 og 2, både fordi systemet blir enklere å forholde seg til og fordi det innebærer store besparelser for dem som har de største helseutgiftene. Disse medlemmer vil påpeke at det er selve sammenslåingen som er tema i denne saken, og ikke nivået på det nye samlede egenandelstaket.

Disse medlemmer noterer at det er stor tilslutning til prinsippet om å slå sammen takene, men noterer seg at det er delte meninger om nivået på taket. Disse medlemmer mener hvilket nivå taket skal settes på, er et budsjettspørsmål, og vil komme tilbake til dette i sammenheng med behandling av statsbudsjettet for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er urimelig av regjeringen å gjøre det dyrere å være syk midt i en pandemi. Disse medlemmer finner det fornuftig å slå sammen de to egenandelstakene, da dette gir et enklere system. Samtidig vil disse medlemmer understreke at regjeringens påstand om at de sykeste tjener mest på sammenslåingen, er grovt misvisende. Det er de med den riktige kombinasjonen av gamle egenandelstak som tjener på dette. For eksempel får revmatikere lavere egenandeler hvis de har hatt utgifter til rehabiliteringsopphold, dagens tak 2, sammen med utgifter til lege og medisiner, dagens tak 1. På den andre siden får de kronikerne som gjerne bare bruker ett av de to takene, som for eksempel diabetikere, folk med ulcerøs kolitt eller kreftoverlevere, en økning på opp mot 723 kroner.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett også la til 250 kroner over prisvekst, slik at endelig nytt egenandelstak vil være 3 183 kroner. Dermed vil over en million nordmenn få en økning i egenandeler.

Disse medlemmer registrerer og forstår den sterke motstanden fra mange organisasjoner mot regjeringens foreslåtte økning av egenandelstaket til 3 183 kroner i budsjettforslaget for 2021. Disse medlemmer viser til at eksempelvis Pensjonistforbundet er svært skuffet over dette. I sitt høringsinnspill til statsbudsjettet skriver Pensjonistforbundet blant annet:

«Vi er bekymret for at de kortsiktige, økonomiske hensyn kan ha blitt avgjørende i denne saken slik at prinsippet om lik tilgang til helsetjenester uavhengig av økonomi, har blitt stilt i skyggen når man skal avgjøre nivået på egenandelstaket.

Å sikre lik tilgang til helsetjenester for befolkningen uavhengig av den enkeltes økonomi, forutsetter at brukerbetalingen ikke virker som et hinder for å oppsøke helsetjenester. Vi mener at økt pasientbetaling ikke ivaretar et godt fordelingshensyn eller reduserer sosiale forskjeller i helse. Vi ser at i departementets eksempel settes hjelpetrengende grupper opp mot hverandre ved at en sårbar gruppe betaler for fordeler til en annen sårbar gruppe. Det er et viktig prinsipp for oss, at endringer ikke fører til inngripende konsekvenser for sårbare grupper».

Disse medlemmer slutter seg til disse synspunktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker istedenfor et felles frikort på samme nivå som dagens egenandelstak 1. De som før fylte opp begge frikortene, vil med et slikt forslag få en lettelse på 2 176 kroner. De som i dag fyller opp egenandelstak 1, vil betale 723 kroner mindre med et slikt forslag enn med regjeringens. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og merknader i Innst. 11 S (2020–2021) for en slik innretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser positivt på alle endringer som kan gjøre det lettere for pasientene å finne frem i jungelen av regler og lovverk. En sammenslåing av egenandelstak 1 og egenandelstak 2 synes derfor å være fornuftig, og disse medlemmer støtter dette. Samtidig vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at egenandeler til enhver tid holdes så lave som mulig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2021, hvor Fremskrittspartiet foreslår å slå sammen takene, men redusere egenandelstaket med 723 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det tilsvarer et nytt egenandelstak på 2 460 kroner. Dette er det samme nivået som egenandelstak 1 er i 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslag til lovendring og sammenslåing av egenandelstakene er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018. I vedtaket ber de regjeringen vurdere å slå sammen egenandelstakene til et felles egenandelstak med en øvre ramme på 3 000 kroner. Disse medlemmer vil påpeke at dette anmodningsvedtaket må sees i lys av at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, i statsbudsjettet for 2018 vedtok å fjerne den såkalte diagnoselisten, og innførte egenandeler for fysioterapi. Dette førte til at om lag 200 000 pasienter med kronisk sykdom og funksjonshemming mistet retten til gratis fysioterapi og fikk betraktelig høyere egenandeler. Staten fikk en innsparing på 355 mil. kroner på omleggingen. Disse medlemmer vil presisere at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke støttet denne omleggingen, en omlegging som sendte regningen på flere hundre millioner kroner over til kronikere og pasienter med funksjonshemming. Disse medlemmer merker seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med forslaget om sammenslåing av egenandelstakene vil forsøke å skjerme de pasientene de selv har økt egenandelene for. Disse medlemmer merker seg også at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i anmodningsvedtaket foreslo at et felles egenandelstak skulle ha en øvre ramme på 3 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår et felles egenandelstak for 2021 på 3 183 kroner. Disse medlemmer viser til at en stor del av høringsinstansene uttrykker støtte til lovforslaget om å slå sammen egenandelsordningene, som vil kunne forenkle systemet for mange pasienter. Disse medlemmer merker seg at flere interesseorganisasjoner og fagforeninger argumenterer for at nivået på det nye egenandelstaket ikke må bli for høyt. Hjernesvulstforeningen, Den norske legeforening og Norges Handikapforbund skriver at egenandelstaket ikke må bli høyere enn 2 900 kroner.

Disse medlemmer støtter forslag til lovendring om å slå sammen egenandelstak 1 og 2, fordi det vil oppleves som en forenkling og vil gjøre at pasienter med ekstra store utgifter til helsehjelp og medisiner må betale mindre egenandeler. Omleggingen vil særlig virke positivt for pasienter som fikk store ekstrautgifter da regjeringen i 2018 innførte egenandeler på fysioterapi. Disse medlemmer viser til at nivået på egenandelstaket er en budsjettsak. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens forslag om et egenandelstak på 3 183 kroner i 2021 ifølge Prop. 1 S (2020–2021) vil gi staten en besparelse på 332,5 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) vises det til at ny metode for beregning av besparelse ved sammenslått egenandelstak viser at faktisk besparelse er om lag 120 mill. kroner lavere, og at provenynøytralt tak i ny modell er anslått til 3 030 kroner i 2021.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter lovendringen. Disse medlemmer mener imidlertid at det er svært problematisk at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er lagt opp til å spare penger ved å slå sammen egenandelstakene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for de som må betale mer for behandling og legemidler. Høyere pris kan gjøre at folk kjøper færre legemidler eller ikke mottar nødvendig behandling. Dette medlem mener det er behov for informasjon om konsekvensene av effekten av sammenslåingen og prisen som vil bli satt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av sammenslåingen av egenandelstakene for helsetjenester i folketrygdloven kapittel 5. Evalueringen må se på om sammenslåingen og nivået på egenandelstaket som er fastsatt i statsbudsjettet, blant annet fører til endringer i bruken av helsetjenester og/eller legemidler.»