Om
hjemmel til å fravike pasient- og brukerrettighetsloven
Komiteen viser til at det fremgår
av proposisjonen at de fleste høringsinstansene støtter forslaget
om hjemmel til å fravike pasient- og brukerrettighetsloven kapittel
2, men registrerer at flere høringsinstanser oppfordrer myndighetene
til å kun suspendere sentrale pasientrettigheter når det er strengt
nødvendig. Komiteen har
merket seg at Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Samarbeidsforumet
av funksjonshemmedes organisasjoner ikke støtter forslaget.
Komiteen understreker at det
ikke gis adgang til å foreta midlertidige endringer i øvrige kapitler
i pasient- og brukerrettighetsloven, for eksempel i bestemmelsene
om samtykke, medvirkning eller informasjon, og at det ikke kan gjøres
unntak i retten til øyeblikkelig hjelp og retten til nødvendig helsehjelp
fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til høringsinnspill
fra Helsetilsynet om at det har skjedd en økning i antall pasienter
på ventelister grunnet reduksjon i planlagt aktivitet i sykehusene
under pandemien. Helsetilsynet påpeker at dersom hjemmelen til å
fravike sentrale pasientrettigheter benyttes på nytt i fremtiden,
må dette etter deres vurdering være under forutsetning av at virksomhetene
sikrer at de har tilstrekkelig oversikt over situasjonen for de pasientene
som blir berørt. Komiteen støtter
dette og forutsetter at regjeringen sørger for at sykehusene, dersom
det igjen blir nødvendig å gjøre slike unntak, har systemer som
sikrer nødvendig oversikt over pasientene som venter på utredning
eller behandling, for slik å kunne prioritere pasientene ut fra
alvorlighetsgrad.
Komiteen vil understreke at
helsetjenestene bør følge den normale lovgivningen så langt de har
mulighet og kapasitet til dette, og kun benytte unntakene dersom
det virkelig er nødvendig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at økte kostnader som følge av de iverksatte tiltakene skal
vurderes i forbindelse med fastsettelse av de midlertidige forskriftene. Disse medlemmer vil
understreke behovet for at kommunene kompenseres tilstrekkelig,
slik at de settes i stand til å håndtere de nødvendige smitteverntiltakene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at ordningen fritt behandlingsvalg innebærer
at pasienter får muligheten til å velge hvor de ønsker å motta behandling
– både blant offentlige og godkjente private virksomheter. Disse medlemmer viser
til at fritt behandlingsvalg ble innført av hensyn til pasientene.
Disse medlemmer mener at regjeringen
må påse at all tilgjengelig kapasitet i helsesektoren må tas i bruk
for å unngå de meningsløse helsekøene. Dersom regjeringen velger
å fjerne fritt behandlingsvalg, vil pasienter miste mulighet til
å ta i bruk privat kapasitet uten å betale for det selv. Den situasjonen
mener disse medlemmer må
unngås, og gir derfor ikke tilslutningen til å gi regjeringen mandat
til å avvikle fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer mener det må
fremgå av den midlertidige endringen i helseberedskapsloven at det
ikke kan gjøres unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4
om rett til fritt behandlingsvalg.
På bakgrunn av dette
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Helseberedskapsloven
§ 6-2 nytt tredje ledd siste punktum skal lyde:
Det kan ikke gjøres
unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første, andre
og tredje ledd, § 2-1 b første ledd og andre ledd første punktum og § 2-4.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at pasientrettighetene som det foreslås å sette til side midlertidig,
blant annet gjelder retten til fritt behandlingsvalg, unntak fra
spesialisthelsetjenestens plikt til å kontakte Helfo ved fristbrudd
og pasientens rett til i slike tilfeller å få helsehjelp uten ugrunnet
opphold fra privat tjenesteyter. Disse medlemmer viser til
at reformen fritt behandlingsvalg har vært regjeringens viktigste
helsereform for å skape «pasientens helsetjeneste», men at denne
privatiseringsreformen er det første som regjeringen selv ber om
å sette til side når landet er i en helsekrise. Disse medlemmer mener at dette
viser at regjeringens helsepolitikk for økt privatisering ikke er
egnet for å sikre nasjonal helseberedskap.
Disse medlemmer viser til
innspillene fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Samarbeidsforumet
av funksjonshemmedes organisasjoner, og deler deres bekymring for
ivaretakelsen av svært viktige rettigheter for deres medlemmer.
Særlig vektlegger disse
medlemmer retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA),
som er avgjørende for livskvalitet og deltagelse i samfunnet. Disse medlemmer viser
til at ansatte gjennom BPA også har vern gjennom arbeidsmiljøloven
dersom det er smittefarlige situasjoner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at også tiltak ved
særlig tyngende omsorgsarbeid er en vesentlig viktig rettighet,
og er bekymret for at denne kan fjernes.
Dette medlem anerkjenner behovet
for at den midlertidige lovendringen også må inkludere pasientrettigheter,
og vil derfor stemme for forslag til midlertidig unntak fra loven.
Likevel mener dette
medlem at det er avgjørende at BPA og regler ved særlig tyngende omsorgsarbeid
ikke omfattes av det midlertidige unntaket.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart komme tilbake til Stortinget med et
forslag som sikrer at retten til BPA og regler ved særlig tyngende
omsorgsarbeid ikke omfattes av de midlertidige endringene i helseberedskapsloven.»