Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Nils Aage Jegstad,
lederen Helge Orten og Elizabeth Åsjord Sire, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Representantforslag
27 S (2020–2021).
Komiteen vil peke på at det
er mange mennesker som er avhengig av båt og/eller ferge for å komme
seg til jobb, skole, helsetjenester og fritidsaktiviteter. Mange steder
er også båtene og fergene viktige for næringslivet for at de skal
få transportert varene sine raskt og effektivt. Komiteen er derfor opptatt
av at man sikrer at næringslivet og befolkningen som bor langs kysten,
og som benytter båter eller ferge, skal ha gode tilbud. Komiteen mener
at det å sikre disse tilbudene er viktig. Komiteen viser ellers til statsrådens
vurderinger av representantforslaget i brev av 2. november 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at riksvegfergene er finansiert gjennom direkte bevilgning over
statsbudsjettet. Prisene er bestemt av AutoPASS-regulativet for
ferge, og indeksreguleres i tråd med normal prisstigning. I forbindelse
med tiltakspakkene som Stortinget vedtok i mars, ble det gitt en
ekstra rabatt i en tidsavgrenset periode. Denne rabatten opphørte
1. juli 2020.
Flertallet viser til at fylkeskommunene
har ansvaret for fergedriften på fylkesvegnettet, og at denne finansieres
gjennom billettinntekter og frie inntekter i form av rammetilskudd
og skatteinntekter. Fylkeskommunene prioriterer selv innenfor de
rammene de har tilgjengelig for det enkelte budsjettår, og kan selv
fastsette billettprisene. I tillegg er det lagt inn 150 mill. kroner
i revidert nasjonalbudsjett 2020.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at i regjeringens forslag til
statsbudsjett for 2021 er det lagt inn ytterligere 100 mill. kroner for
å kompensere for økte kostnader knyttet til innfasingen av lav-
og nullutslippsløsninger. I tillegg er det tilført 896 mill. kroner
i tilskudd fra Enova i perioden 2015–2019 til denne omstillingen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom handlingsplanen for grønn skipsfart klart
signaliserer at de vil ta hensyn til kostnadsøkninger som følger
av at fylkeskommunene stiller krav til lav- og nullutslippsløsninger,
og at det allerede er innført mekanismer som hensyntar dette. Disse medlemmer vil
videre påpeke at innfasing av lav- og nullutslippsløsninger er viktig
for å få ned utslippene fra fergesektoren, og at det forventes at
dette vil bidra til lavere driftskostnader på sikt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser også
til at det er den enkelte fylkeskommune som har valgt å øke fergeprisene. Flertallet vil
påpeke at Senterpartiet selv må ta ansvar for prisøkningene, siden
de utgjør en del av flertallet i disse fylkeskommunene. Flertallet stiller
seg undrende til at Senterpartiet fremmer forslag om maksimalpriser,
da det vil være et inngrep i det lokale selvstyre og bryter med
prinsippet om fylkeskommunens mulighet til å prioritere innenfor frie
rammer. Det kan ikke tolkes som noe annet enn et ønske om å beskytte
innbyggerne mot prisøkninger som Senterpartiets folkevalgte i fylkene
gjennomfører.
Flertallet merker seg at det
foreslås å redusere forskuddsbeløpet i AutoPASS. Flertallet ser at det kan være
utfordringer knyttet til for høye forskuddsbeløp, og mener det kan
være grunn til å vurdere dette nærmere som en del av en mer helhetlig
gjennomgang av pris- og rabattstrukturen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
norsk distriktspolitikk må ha som hovedmål å legge forholdene til
rette for gode liv og høy verdiskaping i alle deler av landet. Disse medlemmer vil
ta denne målsettingen på alvor, da er det maktpåliggende at det
blir satset på grunnleggende infrastruktur i alle deler av landet.
Båt- og fergetilbudet er et sentralt element i denne sammenhengen,
siden god mobilitet til en rimelig kostnad er en forutsetning for
at folk langs kysten kan ha gode dagligliv, at bo- og arbeidsmarkedsregionene
langs kysten skal kunne fungere, og at det viktige, og ofte eksportrettede,
næringslivet i kystsamfunnene skal kunne utvikles videre og vokse.
Disse medlemmer viser til at
mange innbyggere langs kysten er helt avhengige av ferge og båt
for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter.
For næringslivet langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer
effektivt, er også båt- og fergetilbudet helt avgjørende. Det handler
ikke minst om fisken fra fiskeriene og havbruksnæringen, et av de
viktigste satsingsområdene i norsk næringspolitikk. Et velfungerende,
godt utbygd og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste suksessfaktorene
for kystnæringslivet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å redusere fergeprisene med
200 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til statsråd
Knut Arild Hareides svar i brev av 2. november 2020 og er overrasket
over at han problematiserer at flere kan få mulighet til å benytte
seg av fergerabatt med AutoPass. Det fremstår for disse medlemmer som om statsråden
i denne sammenheng utrykker større bekymring for størrelsen på statens
inntjening på fergebilletter, enn belastningen disse kostnadene
har for vanlige folks lommebøker.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at fylkeskommunene langs kysten framhever store økonomiske utfordringer
i båt- og fergesektoren framover, særlig knyttet til kostnadsveksten ved
nye anbud og innføring av null- og lavutslippsløsninger. Det påpekes
at behovet for investeringer i infrastruktur er en sentral kostnadsdriver,
og at det bør tas hensyn til dette ved å øke rammene, og/eller at
dette bør inngå i nye kriterier.
Disse medlemmer viser til at
de statlige bevilgningene til fylkeskommunene ikke har stått i forhold
til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt i årene etter 2013.
Regjeringen Solbergs underfinansiering av fylker med stort ansvar
for båt- og fergetilbud har sammenfalt med store og viktige investeringer
som gjøres i samband med det grønne skiftet. Dette presser økonomien
knyttet til båt- og fergetilbudet ytterligere.
Disse medlemmer mener det er
helt avgjørende at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner tilføres
tilstrekkelige midler til å løse oppgavene og tilby gode og likeverdige
tjenester til folk i hele landet. Det er avgjørende at bevilgningene
som fordeles i inntektssystemet, er på et nivå som gir kommuner
og fylker reelle muligheter til å dekke sine utgifter og dermed
mulighet til å gi likeverdige tjenestetilbud til sine innbyggere.
På denne bakgrunn
fremmes disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innrette kriteriene for finansieringen av båt- og
fergedrift slik at fylker som har ansvar for denne delen av infrastrukturen,
kan utvikle gode tilbud basert på rimelige billettpriser.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag til en finansieringsordning som
innebærer at staten fullt ut tar merkostnaden ved klimaomstilling
av fylkenes hurtigbåt- og fergetrafikk. Ordningen må fange opp både gjennomførte
og kommende tiltak.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en nasjonal maksimalpris for båt- og fergebilletter,
hvor staten fullt ut kompenserer fylkenes inntektstap ved innføring
av en slik ordning.»
«Stortinget
ber regjeringen sette ned forskuddsbeløpet for innbetaling til AutoPASS
for ferge til samme beløp som kostnad for depositum for AutoPASS-bombrikke.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag
17 S (2020–2021) om nedsettelse av minste forskuddsbeløp for rabatt
på ferge.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen merknad i Innst.
110 S (2020–2021), jf. Dokument 8:17 S (2020–2021), der det understrekes
at innfasing av nullutslipp må følges av økte overføringer til fylkeskommunene.