Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, viser til representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om å stanse utbygging av vindkraft etter gammelt konsesjonssystem, inntil rettssystemet har endelig avgjort klager som er brakt inn for domstolene.

Komiteen viser til at konfliktnivået rundt landbasert vindkraft er høyt, og at den lokale motstanden mot vindkraftprosjekter til dels er sterk.

Komiteen viser til at mange gjeldende vindkraftkonsesjoner er flere år gamle, og at vindkraftteknologien har utviklet seg mye de siste tiårene. Moderne vindturbiner er vesentlig høyere enn eldre turbiner og har større effekt. Det innebærer blant annet at man kan produsere like mye strøm med færre, men høyere turbiner, og at vindparkene som settes opp nå, kan være synlige over lengre avstander enn det som lå til grunn da gjeldende konsesjoner ble gitt.

Komiteen viser videre til brev datert 8. juni 2020 fra statsråd Tina Bru. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vindkraft på land det siste tiåret har hatt en rask teknologisk utvikling og fallende kostnader. Flertallet har merket seg at dette har ført til en sterkt økende interesse for å realisere utbygginger innenfor gjeldende konsesjoner som har fått gjentatte frister for idriftsettelse. Flertallet viser til at det derfor er blitt bygget mye vindkraft de seneste årene. Flertallet har merket seg at det igjen har medført økt konfliktnivå og motstand mot utbygging av ny vindkraft. Flertallet vil peke på at noe av forklaringen på den økte motstanden kan være at flere av utbyggingene kan ha endret karakter og fremstå annerledes enn det som ble forespeilet da konsesjonen ble gitt. Flertallet viser for eksempel til at på grunn av den teknologiske utviklingen er turbindimensjonene økt, både i høyden og i diameter. Flertallet støtter forslagsstillerne i at det er behov for en gjennomgang av og endringer i konsesjonsbehandlingen. Flertallet viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land. Endringer i konsesjonsbehandlingen, hvor det foreslås en historisk innstramming i konsesjonsregelverket for vindkraft på land.

Flertallet viser til at meldingen etter planen skal behandles av Stortinget i høst. Flertallet ser frem til stortingsbehandlingen og mener man vil få en bedre konsesjonsbehandling dersom regjeringens forslag får nødvendig støtte i Stortinget.

Flertallet viser videre til Stortingets vedtak ved behandlingen av Representantforslag 143 S (2019–2020), forslag fremsatt av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:

Vedtak 798:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»

Vedtak 799:

«Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31. desember 2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.»

Vedtak 800:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta nye konsesjonssøknader for vindkraft til behandling før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.»

Flertallet ser frem til regjeringens gjennomgang og forventer en grundig, men også hurtig prosess for aktuelle prosjekter. Videre viser flertallet til forslagsstillernes forslag om å stoppe utbygging av vindkraftverk som er brakt inn for domstolene, inntil saken er avgjort. Flertallet viser her til statsrådens svar til komiteen, der Stortingets mulighet for å gripe inn i saker som er tatt til domstolene, blir drøftet. Flertallet vil understreke at det i brevet blir pekt på at vilkårene for å beslutte midlertidig forføyning fremgår av tvisteloven. Flertallet viser til at domstolene har egne virkemidler, fastsatt av Stortinget ved lov, for å vurdere krav om stans ved søksmål gjennom ordningen med midlertidig forføyning. Flertallet viser derfor til at det tilligger domstolene å vurdere eventuelle krav om stans i prosjekter i påvente av rettskraftig dom.

Flertallet viser videre til statsrådens svarbrev vedrørende Dokument 8:143 S (2019–2020).

Komiteen viser til at denne aktuelle saken ble fremmet av medlemmer fra Fremskrittspartiet for hastebehandling i Stortinget før sommeren 2020. Saken fikk ikke flertall for hurtigbehandling og ble sendt energi- og miljøkomiteen for normal komitébehandling. Komiteen viser derfor til sine merknader ved behandlingen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land.