Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland,
Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet,
Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch
og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug,
viser til representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om
å stanse utbygging av vindkraft etter gammelt konsesjonssystem,
inntil rettssystemet har endelig avgjort klager som er brakt inn
for domstolene.
Komiteen viser til at konfliktnivået
rundt landbasert vindkraft er høyt, og at den lokale motstanden
mot vindkraftprosjekter til dels er sterk.
Komiteen viser til at mange
gjeldende vindkraftkonsesjoner er flere år gamle, og at vindkraftteknologien
har utviklet seg mye de siste tiårene. Moderne vindturbiner er vesentlig
høyere enn eldre turbiner og har større effekt. Det innebærer blant
annet at man kan produsere like mye strøm med færre, men høyere
turbiner, og at vindparkene som settes opp nå, kan være synlige over
lengre avstander enn det som lå til grunn da gjeldende konsesjoner
ble gitt.
Komiteen viser videre til brev
datert 8. juni 2020 fra statsråd Tina Bru. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at vindkraft på land det siste tiåret har hatt en rask
teknologisk utvikling og fallende kostnader. Flertallet har merket seg at
dette har ført til en sterkt økende interesse for å realisere utbygginger innenfor
gjeldende konsesjoner som har fått gjentatte frister for idriftsettelse. Flertallet viser
til at det derfor er blitt bygget mye vindkraft de seneste årene. Flertallet har
merket seg at det igjen har medført økt konfliktnivå og motstand
mot utbygging av ny vindkraft. Flertallet vil peke på at noe
av forklaringen på den økte motstanden kan være at flere av utbyggingene
kan ha endret karakter og fremstå annerledes enn det som ble forespeilet
da konsesjonen ble gitt. Flertallet viser for eksempel
til at på grunn av den teknologiske utviklingen er turbindimensjonene
økt, både i høyden og i diameter. Flertallet støtter forslagsstillerne
i at det er behov for en gjennomgang av og endringer i konsesjonsbehandlingen. Flertallet viser
til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft
på land. Endringer i konsesjonsbehandlingen, hvor det foreslås en
historisk innstramming i konsesjonsregelverket for vindkraft på
land.
Flertallet viser til at meldingen
etter planen skal behandles av Stortinget i høst. Flertallet ser frem til stortingsbehandlingen
og mener man vil få en bedre konsesjonsbehandling dersom regjeringens
forslag får nødvendig støtte i Stortinget.
Flertallet viser videre til
Stortingets vedtak ved behandlingen av Representantforslag 143 S
(2019–2020), forslag fremsatt av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:
Vedtak 798:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har
fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det
skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid
med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»
Vedtak
799:
«Stortinget ber regjeringen
innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse
utover 31. desember 2021 for vindkraftverk på land som i dag har
gyldig konsesjon.»
Vedtak
800:
«Stortinget ber regjeringen
avstå fra å ta nye konsesjonssøknader for vindkraft til behandling
før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om endringer
i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.»
Flertallet ser frem til regjeringens
gjennomgang og forventer en grundig, men også hurtig prosess for
aktuelle prosjekter. Videre viser flertallet til forslagsstillernes
forslag om å stoppe utbygging av vindkraftverk som er brakt inn
for domstolene, inntil saken er avgjort. Flertallet viser her til statsrådens
svar til komiteen, der Stortingets mulighet for å gripe inn i saker
som er tatt til domstolene, blir drøftet. Flertallet vil understreke
at det i brevet blir pekt på at vilkårene for å beslutte midlertidig
forføyning fremgår av tvisteloven. Flertallet viser til at domstolene
har egne virkemidler, fastsatt av Stortinget ved lov, for å vurdere
krav om stans ved søksmål gjennom ordningen med midlertidig forføyning. Flertallet viser
derfor til at det tilligger domstolene å vurdere eventuelle krav
om stans i prosjekter i påvente av rettskraftig dom.
Flertallet viser videre til
statsrådens svarbrev vedrørende Dokument 8:143 S (2019–2020).
Komiteen viser
til at denne aktuelle saken ble fremmet av medlemmer fra Fremskrittspartiet
for hastebehandling i Stortinget før sommeren 2020. Saken fikk ikke
flertall for hurtigbehandling og ble sendt energi- og miljøkomiteen
for normal komitébehandling. Komiteen viser derfor til sine
merknader ved behandlingen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft
på land.