Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, Arve Høiberg og lederen Lene Vågslid, fra Høyre,
Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til representantforslag
om å styrke og utvide ordningen med gratis rettshjelp til ofre for
trygdeskandalen. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har
uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 10. mars 2020. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen registrerer at det
i forslaget vises til at det høsten 2019 ble kjent at Nav har feilpraktisert
reglene for å ta med seg trygdeytelser til EU- og EØS-land for trygdemottakere
som er bosatt i Norge.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
foreslår at rettshjelpsordningen bør utvides i tid, og hvilke ytelser
den skal gjelde.
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet i 2019 kom med «Rundskriv om særlig rettshjelptiltak
i forbindelse med feilaktig praktisering av adgangen til å motta
sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved midlertidig
opphold i et annet EØS-land».
Komiteen viser til svarbrev
fra justis- og beredskapsministeren, som påpeker at det er et grunnleggende
prinsipp i den norske rettshjelpsordningen at det bare er nødvendig
rettshjelp som dekkes, og at dette prinsippet gjelder også når det
er etablert et særlig rettshjelpstiltak.
Komiteen registrerer at justis-
og beredskapsministeren i sitt svarbrev peker på at Nav gjennomgår
saker av eget tiltak for å vurdere omgjøring og tar kontakt med
den det gjelder, at Nav på sin hjemmeside oppfordrer personer til
å ta kontakt med Nav dersom de tror at de er omfattet av ordningen,
og at det ikke er noen terskel for å gjøre dette og derfor ikke
behov for advokatbistand for å be om gjenopptakelse av saken.
Komiteen viser til at regjeringen
har oppnevnt et «Utvalg for ekstern gransking av håndtering og praktisering
av EUs trygdeforordning», og at utvalget blant annet skal ta stilling
til om feiltolkningen som er utgangspunktet for trygdeskandalen,
kan ha konsekvenser for praksis på andre områder enn sykepenger,
arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, og om feilene kan strekke
seg lenger tilbake i tid enn 2012.
Komiteen merker seg at granskingsutvalgets delutredning
ble overlevert Arbeids- og sosialdepartementet 3. mars 2020. Granskingsutvalget
leverte resten av sin utredning 1. august 2020.
Komiteen viser til at justis-
og beredskapsministeren i sitt svarbrev peker på at Arbeids- og
sosialdepartementet på bakgrunn av delutredningen vurderer hvilken
betydning denne vil få for oppfølging av saken, og at statsråden
vil komme tilbake til spørsmålet om eventuelle utvidelser av rettshjelpsordningen
med hensyn til andre ytelser og tidsrammen.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
peker på at rettshjelpsordningen må være tilgjengelig på en måte som
gjør det enkelt for eventuelle ofre å avklare om de tilfredsstiller
kravene for å motta rettshjelp.
Komiteen viser til at justis-
og beredskapsministeren i sitt svarbrev mener at nødvendig informasjon er
tilgjengelig for dem det gjelder, og at informasjonen også er formidlet
på en forståelig måte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til statsrådens
brev av 10. mars 2020, som svarer ut problemstillingene som reises
i forslaget. Disse
medlemmer stiller seg bak statsrådens vurderinger og støtter
ikke forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillernes bekymring
for at rettshjelpsordningen regjeringen har fått i stand, ikke sikrer
en rettferdig opprydning for alle potensielle ofre i denne rettsskandalen. Disse medlemmer mener
det også er viktig at personer som tror de kan være ofre i denne
skandalen, får en så god oppfølging at de kan være trygge på at
alt har gått riktig for seg. Disse medlemmer fremhever at
denne typen rettssikkerhetsfølelse har en egen verdi når det offentliges
egen praktisering har skapt en slik rettsskandale.
Disse medlemmer mener videre
det er viktig med en utvidelse av ordningen til å dekke andre felt som
kan være rammet av feil, samt å sikre en reell mulighet for å få
hjelp i saker fra før 2012. Disse medlemmer trekker frem
viktigheten av at alle brukere av Nav får en rettferdig behandling,
som vi som samfunn kan være trygg på er gjort rett. Denne tryggheten
for at rettssikkerheten er så god som den må være når det offentlige
har gjort feil, anses vesentlig i den situasjonen vi er i nå. En
bred og god formidling av en ordning som beskrevet, anses videre
viktig for å nå dette målet.
Disse medlemmer mener en sterk
velferdsstat er et viktig gode som vi må kjempe for. Da blir det
også viktig å sikre at alle har tiltro til alle deler av velferden vår. Disse medlemmer fremhever
at kostnader som påløper for å sikre tilliten til velferdsstaten,
ikke bare kan regnes i kroner og øre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter derfor forslagene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er bra og helt nødvendig
at regjeringen fikk på plass en rettshjelpsordning, men den bør styrkes
og utvides for å sikre oppreisning til alle potensielle ofre. Svakheten
med den særskilte rettshjelpsordningen er at den gjelder først etter
at Nav har vurdert saken og fattet nytt vedtak. Dette betyr at de
berørte først må gjøre en vurdering av egen sak, klage til Nav og gå
gjennom hele den prosessen uten sikkerhet for at de får rettshjelp.
Dette skaper en uakseptabelt høy terskel for eventuelle ofre og
skaper en forhøyet risiko for at mennesker som har blitt utsatt
for justismord, ikke får oppreisning.
Dette medlem registrerer også
at den særskilte rettshjelpsordningen er begrenset til å gjelde
ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, og at
den er begrenset til å gjelde tilfeller hvor stønadsmottakeren har
oppholdt seg i andre EØS-land etter 1. juni 2012. I ettertid er
det imidlertid sannsynliggjort at feiltolkningen som er utgangspunktet
for trygdeskandalen, kan ha konsekvenser for praksis på en rekke
andre områder enn disse tre ytelsene.
Dette medlem mener at ordningen
må være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for eventuelle ofre
å avklare om de tilfredsstiller kravene for å motta rettshjelp.
Informasjon om rettshjelpsordningen må gjøres tilgjengelig for dem
det kan gjelde, og formidles på et ikke-teknisk språk som vanlige
folk kan forstå.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide den særskilte rettshjelpsordningen knyttet
til Navs feiltolkning av EØS-reglene slik at potensielle ofre får
gratis rettshjelp også før Nav har vurdert saken og fattet nytt
vedtak.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for å utvide den særskilte rettshjelpsordningen
knyttet til Navs feiltolkning av EØS-reglene på egnet vis hvis det
viser seg at feilen gjelder flere ytelser enn sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og pleiepenger og granskningsutvalget kommer fram til at feilen
går lenger tilbake i tid enn 1. juni 2012.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at den særskilte rettshjelpsordningen knyttet
til Navs feiltolkning av EØS-reglene formidles bredt ut til dem
det kan gjelde, og formidles på et ikke-teknisk språk som alle kan
forstå.»