Barn
og unge
Komiteen viser til at regjeringen
vil legge til rette for at alvorlig syke barn og unge og deres familier
skal få leve et så normalt liv som mulig, og at meldingen legger vekt
på at mest mulig tid i eget hjem kan bidra til en mer normal hverdag
og økt livskvalitet.
Komiteen viser til at barnepalliasjon/lindrende behandling
og omsorg til barn er en aktiv og helhetlig støtte til barnets og
familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som
starter ved diagnosetidspunktet og varer livet ut, med etterfølgende
oppfølging for familie.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at dagens tjenestetilbud innenfor barnepalliasjon trenger
et løft for å sikre bedre organisering, økt kunnskap og samhandling,
og sterkere fokus på familieperspektivet.
Komiteen viser
til at barn og unges sykdomsforløp kan være preget av framskritt
og tilbakefall om hverandre, noe som gjør det vanskelig å forutse
forløpet i sluttfasen. Dette gjør også at barna og familiene har
løpende og varierende behov for tjenester fra både spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og komiteen vil understreke betydningen
av et nært og fleksibelt samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne
for å sikre gode og trygge rammer for disse familiene.
Komiteen viser til at barn
og unge som har behov for lindrende behandling og omsorg, vanligvis
vil falle inn under retten til å få oppnevnt kontaktlege. Komiteen merker
seg videre at regjeringen vil lovfeste en koordinatorordning, for
å bedre koordineringen av tilbudet til familier som har eller som
venter barn med sammensatt tjenestebehov.
Komiteen viser til at Avansert
hjemmesykehus for barn og unge bidrar til at familier kan leve så
normale liv som mulig, og at barn kan få mest mulig hjemmetid gjennom
et liv med varierende sykdomstrykk. Tjenesten er etablert ved flere
sykehus og organiseres på ulike måter, men kompetansen hos helsepersonellet må
være spesialisert. Komiteen viser
til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan
for evaluering av Avansert hjemmesykehus for barn og unge, med det
formål å kartlegge erfaringer for å videreutvikle tilbudet.
Komiteen viser til at det skal
opprettes barnepalliative team i alle helseregioner. Komiteen vil
understreke behovet for at tilbudet videreutvikles og utvides, slik
at palliative team for barn og unge blir tilgjengelig for alle med
utgangspunkt i hver av Norges 19 barne- og ungdomsklinikker, slik
Legeforeningen peker på i sitt høringsinnspill. Komiteen støtter den nasjonale
retningslinjen som anbefaler at helseregionene oppretter et eget
kompetansenettverk for barnepalliasjon. Å styrke kompetansenettverket
kan bidra til å nå målet om et likeverdig tilbud for barn og unge
i hele landet.
Komiteen viser til at et slikt
nasjonalt faglig nettverk for barnepalliasjon, forankret i spesialisthelsetjenesten,
kan driftes på samme måte som Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler
til barn.
Komiteen viser til at flere
av høringsdeltakerne, eksempelvis Foreningen for hjertesyke barn
og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, peker på at overgangen
fra barn til ungdom og fra ungdom til ung voksen kan være en utfordring
for pasienten og for pårørende.
Komiteen mener det bør sikres
bedre overganger for barn i palliative forløp som blir eldre enn
18 år. Komiteen viser
til at barnepalliasjon forstås som et forløp som starter ved diagnosetidspunktet
og varer livet ut, mens det i realiteten oppleves som en stor overgang for
barna som blir eldre enn 18 år og dermed ikke lenger skal ivaretas
av barne- og ungdomsklinikkene. Komiteen viser til den generelle
veilederen i pediatri som presiserer at overgangsforløpene bør starte
ved 12 års alder og fortsette frem til ung voksenalder (24–25 år). Målet
bør være en sømløs overgang når barn i palliative forløp blir unge
voksne.
Komiteen viser til at habiliteringstjenesten
er viktig for å gi helhetlige tjenester til barn og unge med alvorlige
lidelser og sammensatte behov. Habiliteringstjenesten er sentral
i utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging i hjem, barnehage,
skole og arbeidsliv. Habiliteringstjenesten bidrar med langvarig, systematisk
og tverrfaglig oppfølging i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å legge til rette for at det kan etableres barnehospice med
funksjoner som avlastningsordninger og pårørendestøtte for barn
og unge som trenger lindrende omsorg og deres familier, i tillegg
til det tilbudet som finnes i dag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at oppdragsbrevene til RHF-ene for i år ber om opprettelse
av barnepalliative team i tilknytning til hvert RHF. Flertallet forventer at
helseforetakene følger opp nevnte bestilling, slik at alvorlig syke
barn og unge i hele landet får et likeverdig tilbud. Flertallet vil
påpeke at det for barn er viktig å oppleve en så normal hverdag
som mulig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever
behovet for å styrke barnepalliasjonsarbeidet over hele landet.
Ifølge NOU 2017:16 er det ikke kartlagt hva som er antall barn med palliative
behov i Norge, men det er anslått å være om lag 3 500 barn årlig.
Familier med barn som har livstruende eller livsbegrenset sykdom,
må sikres nødvendig støtte i eller nært eget hjem, i godt samarbeid
med barneklinikkene som kjenner barnet og familien. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende viktig å prioritere ressurser til å etablere
flere barnepalliative team med ambulerende tjenester. Disse medlemmer viser
til Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig av
diagnose, der det anbefales at hver helseregion oppretter et tverrfaglig
barnepalliativt team lokalisert til den regionale barne- og ungdomsavdelingen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det det etableres barnepalliative team
ved alle regionssykehus i Norge, og at disse finansieres gjennom
øremerkede midler i en oppbyggingsfase.»
Komiteen registrerer
at mange alvorlig syke barn og unge tilbringer store deler av livet
sitt på sykehus. Komiteen viser
til at mange barneavdelinger på sykehus kun er miniatyrvarianter
av en vanlig sykehusavdeling, og ikke hensiktsmessig innrettet for
barn med foreldre og ofte også søsken. Komiteen vil oppfordre til
at nye barneavdelinger tar hensyn til barns behov for plass, lek
og å ha familien rundt seg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen vil bidra til et mangfold i behandlingstilbudet
til barn ved å etablere barnehospice som kan være pårørendestøtte
og avlastningstilbud. Flertallet viser
til at for noen familier kan et frittstående tilbud som hospice
være til hjelp og nytte i deler av behandlingsløpet, men vil samtidig
påpeke at et slikt tilbud må være et supplement til et likeverdig
og godt palliasjonstilbud for barn og unge i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til bevilgningen til barnehospice
i Kristiansand i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer støtter dette
og viser til at et slikt tilbud kan være et godt supplement og en
viktig avlastning for familier med alvorlig syke barn, et pusterom
både for barnet og de pårørende. Disse medlemmer viser imidlertid
til at erfaringer fra utlandet tilsier at familier med lengre avstand
til slike tilbud i mindre grad benytter seg av dem, og disse medlemmer vil
derfor understreke at utrulling og styrking av barnepalliative team
ved alle landets barne- og ungdomsklinikker er avgjørende for å
sikre et likeverdig tilbud over hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at man legger til
rette for at barn og unge som har behov for lindrende behandling og
omsorg, kan få dette hjemme eller så nært hjemstedet som mulig.
På den måten kan barnet ha et hverdagsliv rundt seg og være mest
mulig sammen med familie. Disse medlemmer mener barnehospice
skal være et godt tilbud for de som ønsker det, hvor man også skal bidra
til at flere barn som har behov for lindrende behandling og omsorg,
kan dø hjemme på en trygg og verdig måte. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at barnehospice skal være et bra supplement til de
tilbudene som allerede finnes og som er under utvikling, ikke en
konkurrent.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget i
stortingsmeldingen om å etablere et barnehospice i Norge. Disse medlemmer viser
til at prioritering av et barnehospice i Norge ikke var et anbefalt
tiltak i NOU 2017:16 På liv og død, som viser til erfaringer fra
Danmark og Sverige, om at det trengs et betydelig befolkningsgrunnlag
for å drive et barnehospice, og at det i stor grad blir et tilbud
til familier i nærområdet. Hospicene kan fungere som avlastning
for enkelte familier, men for mange alvorlig syke barn og deres
familier er transport ikke mulig eller ønskelig. Opprettelse av
et barnehospice i Kristiansand har fått sterk kritikk fra både pårørende,
fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Barnelegene støtter ikke en
slik prioritering, og organisasjonen Løvemammaene fremhever at «valgfriheten» til
å benytte et eventuelt barnehospice for de aller fleste barn og
familier ikke er reell, både av medisinske og andre grunner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ved behandling
av revidert nasjonalbudsjett i 2020 støttet en bevilgning på 30
mill. kroner til etablering av et barnehospice i Kristiansand, altså
før Stortinget fikk behandlet denne stortingsmeldingen. Disse medlemmer støtter
ikke etablering av et barnehospice i Norge.
På dette grunnlag
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp anbefalingen i NOU 2017:16 På liv og død,
og ikke prioritere midler til oppretting av et barnehospice i Norge,
men i stedet sikre rask oppbygging av barnepalliative sentre og
ambulerende barnepalliative team i alle helseregioner for å gi alle
alvorlig syke barn et tilbud i hjemmet eller i nærheten av der de
bor.»
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener et barnehospice skal være et godt
tilbud som skal bidra til at flere barn med behov for lindrende
behandling og omsorg kan dø hjemme på en trygg og verdig måte. Disse medlemmer mener
at dette er en selvmotsigelse, all den tid et barnehospice har én
geografisk lokasjon og bevilges midler som ellers kunne gått nettopp
til styrking av barnepalliative team der barna bor.