Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslagene. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har uttalt seg om Dokument 8:123 S (2019–2020) i brev av 13. august 2020, og om Dokument 8:31 S (2020–2021) i brev av 23. oktober 2020. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen avholdt åpen høring om Dokument 8:123 S (2019–2020) onsdag 30. september 2020.

Det er et mål for komiteen at alle barn gis tilbud om gode og trygge barnehager.

Komiteen støtter at offentlige tjenester finansiert av skattebetalerne, skal gå til viktige velferdsgoder, og at barnehage utgjør en sentral tjeneste i denne forstand.

Komiteen viser til at private barnehager har vært viktige for å sikre den tverrpolitiske målsettingen om full barnehagedekning. Private barnehager utgjør om lag halvparten av landets 275 000 barnehageplasser og vil fortsatt være viktige for å sikre full barnehagedekning.

Komiteen vil fremheve at noe av det viktigste et samfunn kan gjøre, er å bidra til at alle barn får en god start i livet. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag, og at de får omsorg og oppmuntring, er viktige kriterier for kvalitet i en barnehage. Komiteen anerkjenner derfor behovet for at barnehager har gode og forutsigbare rammevilkår, slik at man kan utvikle høy kvalitet i tilbudet og sikre langsiktige investeringer i kompetanse, bygg og infrastruktur.

Komiteen peker på at sektoren har utviklet seg mye de senere årene og gitt oss noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Komiteen registrerer at regjeringen jobber med en ytterligere revidering av barnehageloven, og ser frem til at regjeringen legger frem nye forslag for Stortinget snarlig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil samtidig bemerke at det i arbeidet med en bedre regulert sektor er nødvendig å sørge for at de private barnehagene har en bærekraftig og forutsigbar økonomisk situasjon. Dette tilsier at den enkelte barnehage må ha mulighet til å ha tilstrekkelig overskudd for å sikre stabil og forutsigbar drift, samt muligheter for å gjøre investeringer i barnehagen. Flertallet mener dette er en forutsetning hvis det skal være private aktører i barnehagesektoren som bidrar til et mangfoldig tilbud og en reell valgfrihet for foreldre og barn.

Flertallet mener private barnehager utgjør en viktig del av barnehagetilbudet i Norge. Flertallet viser til brukerundersøkelser og kartlegging som viser at private barnehager gir barn et tilbud av høy kvalitet, gir ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår og forvalter sine tilskudd på en god måte til det beste for sine barnehagebarn. Flertallet mener private barnehager også vil være en viktig del av barnehagetilbudet i fremtiden da de i tillegg til kapasitet bidrar med mangfold gjennom ulike pedagogiske tilnærminger, temabarnehager og inkludering av flere fagmiljøer.

Flertallet vil også fremheve at barnehagenes mulighet for å ta utbytte er regulert av den alminnelige selskapslovgivningen og barnehageloven.

Flertallet viser til statsrådens uttalelse om Representantforslag 31 S (2020–2021). Flertallet støtter at barnehagesektoren må gis mulighet for en utvikling som gir rom for ulike eiere og aktører, slik at både små og store ideelle og kommersielle, samt små og store kommunale barnehager er en del av tilbudet rundt om i landet. På denne måten legges det best til rette for et barnehagetilbud tilpasset ulike familiers ønsker og behov.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til de nylige endringene i barnehageloven og opprettelsen av et nasjonalt tilsyn som skal sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barn i barnehagen til gode. Dette flertallet registrerer at det nå innføres et nasjonalt tilsyn underlagt Utdanningsdirektoratet, som er under oppbygging og som får i oppgave å føre økonomisk tilsyn med alle private barnehager. Dette flertallet ser frem til den videre implementeringen, som følges opp fra departementet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at brukerundersøkelser over lengre tid har gitt oss et tydelig bilde av at foreldre jevnt over er mer tilfreds med tilbudet levert av de private barnehagene. Dette flertallet mener de private barnehagene bidrar til et positivt mangfold i sektoren som skaper økt vilje og evne til innovasjon og kreativitet i hele barnehagesektoren. Ulike satsingsområder, profiler og løsninger har gitt oss en rekke tematiske barnehager, alt fra friluftslivbarnehager til realfagsbarnehager. Det har også fra flere aktører vært en målrettet satsing på pedagogtetthet, kompetanseheving og utvikling av lekeapparater som bedre understøtter læring gjennom lek. Mye tyder på at aktørene i sektoren har inspirert hverandre i dette arbeidet og i sum har dette løftet kvaliteten i alle barnehager i Norge. Barnehageforliket bidro til en stor dugnadsånd hvor private investerte kapital og tid for å nå målsettingen om full barnehagedekning på rekordtid. Selv om denne dugnaden medførte at enkelte kom i posisjon til å tjene gode penger, er dagens rammeverk og finansiering langt fra tilsvarende lukrativ.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er stolt over at disse partiene inngikk et barnehageforlik i 2003, og deretter sørget for at dette ble gjennomført fullt ut i løpet av den rød-grønne regjeringsperioden. Dette flertallet vil vise til at det ble etablert tusenvis av nye kommunale og private barnehageplasser gjennom store statlige tilskudd. Å gi alle barn lovfestet rett til barnehageplass og sikre full barnehagedekning må sies å være den største velferds- og utdanningsreformen i nyere tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stille høye kvalitetskrav til alle barnehager, fordi et godt barnehagetilbud er viktig for å gi barn en god start på livet. Disse medlemmer er opptatt av at barn i barnehage skal få et best mulig tilbud, og mener det er viktig at pengene private barnehager mottar i foreldrebetaling og fra fellesskapets midler, brukes til barns beste. Om lag halvparten av barn i barnehage går i en privat barnehage, og stadig flere av disse går i en kommersielt drevet barnehage. Denne utviklingen understreker behovet for et tydelig regelverk for gevinstuttak fra barnehagedrift, utenlandsk oppkjøp av norske barnehager og ved kjøp og salg av barnehager.

Disse medlemmer viser til at flere av forslagene i representantforslaget er behandlet av Stortinget i inneværende stortingsperiode, og viser til merknadene i disse sakene.

Disse medlemmer vil også peke på at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fremmet flere forslag i stortingsperioden med formål om å unngå kommersialisering av barnehagesektoren og sikre at foreldrebetaling og offentlige tilskudd kommer barna til gode, samt flere forslag for å sikre kvalitet for barnehagebarna uavhengig av eierform i barnehagen. I behandlingen av representantforslag om profittfri barnehage (jf. Innst. 114 S (2017–2018)), lovforslaget om innføring av bemanningsnorm (jf. Innst. 319 L (2017–2018)) og representantforslag om en mangfoldig barnehagesektor der pengene går til barnas beste (jf. Innst. 51 S (2018–2019)) har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet en rekke forslag for å begrense profitten i barnehagedrift, styrke offentlige og ideelle aktører i barnehagesektoren, sikre lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte, foreta en gjennomgang av finansieringssystemet, sikre at kommunene får anledning til å stille samme krav til private som kommunale barnehager, og sørge for en bedre oversikt over pengestrømmene i velferden og et lovmessig skille mellom ideelle og kommersielle barnehager.

Disse medlemmer vil gjenta vårt mål om å hindre at kommersielle selskaper tar ut uakseptable gevinster fra barnehagedrift, og ønsker et strengere regelverk. De siste årene har antallet barnehager i kommersielle barnehagekjeder økt, mens ideelle og små barnehageeiere har blitt satt under press og ofte kjøpt opp. Disse medlemmer vil minne om at en viktig årsak til presset på ideelle og små private barnehager er at regjeringen ikke har vært villig til å finansiere bemanningsnormen i barnehager, og at private barnehager peker på dette som en direkte årsak til at flere barnehager har en utfordrende økonomi.

Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at økte krav til alle barnehager, innføring av rammeplan, innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm har medført at driftsmarginene til private barnehager ikke er spesielt høye, slik enkelte hevder. Finansieringen varierer også ute blant de mange kommunene som danner grunnlaget for private barnehagers driftstilskudd. De ordinære private barnehagene hadde i gjennomsnitt et overskudd på 2,5 pst. Samlet utbytte for private, ordinære barnehager i 2018 tilsvarte 0,14 pst. av driftsinntektene. Dette er svært marginalt når man vet at private barnehager i 2018 fikk totalt 21,9 mrd. kroner i tilskudd og 3,9 mrd. kroner i foreldrebetaling, ifølge SSB. Hvert år går om lag én av tre private barnehager med underskudd. Om lag én av tre barnehager har et overskudd på 400 000 kroner eller mer. I sum hadde private barnehager i 2018 et netto overskudd på 888 mill. kroner. Overskuddet i sektoren som helhet utgjorde i 2018 cirka 3,4 pst. av inntektene. Flertallet vil i denne sammenheng peke på konklusjonene i en rapport fra Agenda Kaupang, som tar utgangspunkt i det offentliges utgifter per korrigert oppholdstime i private og kommunale barnehager, i perioden 2008 til 2018. Analysen viser hva det offentlige måtte ha brukt, mer eller mindre, dersom alle private barnehageplasser ble erstattet med kommunale barnehageplasser. Disse beregningene viser at samfunnet har spart i gjennomsnitt 2,3 mrd. kroner hvert år siden 2008 gjennom å tilby barnehageplasser i privat regi, fremfor i kommunal regi. Samlet besparelse i perioden utgjør dermed 25,7 mrd. kroner målt i 2018-kroner. Flertallet vil påpeke at dette dermed har frigjort midler til viktige satsinger, og slik bidratt til styrket kvalitet og innhold i oppvekstsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barnehager er et viktig tilbud til landets barnefamilier og finansieres gjennom store offentlige overføringer. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med et lovverk som sikrer at offentlige tilskudd til barnehagedrift skal gå til dette, og ikke til utbytte til private. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring for utviklingen i sektoren og målsettingen om å opprettholde et mangfold av barnehager, samt sikre at offentlig finansiering går til barnas beste og ikke skal være gjenstand for økonomisk spekulasjon.

Disse medlemmer har i flere år påpekt at det er store svakheter ved dagens finansieringssystem, der særlig små, enkeltstående private barnehager opplever økonomisk uforutsigbarhet og økonomisk press, og der et økende antall kjøpes opp av kommersielle kjeder.

Disse medlemmer mener det er viktig at barnehagene reelt er en del av lokalsamfunnet, der foreldre og folkevalgte skal kunne kjenne barnehagens ledelse, styre og drift. Disse medlemmer ønsker derfor ikke en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i barnehageloven, slik at offentlige tilskudd utelukkende kommer barna til gode, og at disse pengene ikke kan tas ut i form av utbytte for private barnehageeiere.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener foreldre, og samfunn for øvrig, må kunne være trygge på at barnehager drives etter hva som er det beste for barna på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eierne på kort sikt, og vil minne om at Stortinget har vedtatt en barnehagelov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen skal komme barna i barnehagen til gode. Likevel er det hvert år store summer som ikke kommer fram til barna. Bare i 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 mrd. kroner i overskudd. 10 pst. – 120 mill. kroner – gikk i utbytte til eierne. Dette beløpet er kun toppen av isfjellet, fordi de store pengene ligger i de skjulte utbyttene.

Kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorar og handel med tilknyttede selskaper er bare noe av det de gjør for å flytte penger fra fellesskapet til seg selv. Men det er i salg av barnehager og eiendommer de store pengene ligger. Klassekampen har avslørt hvordan brødrene Adolfsen har tjent milliarder på å selge eiendommer de fikk gratis eller til en billig penge av kommunene, til et australsk oppkjøpsfond. Dette medlem mener derfor det er helt nødvendig at det innføres meldeplikt og forkjøpsrett for kommunene ved salg av barnehager.

Det er for dette medlem åpenbart at et australsk oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i barnehagedrift – milevis fra motivene til både offentlige og ideelle aktører. Det er alvorlig når en viktig del av infrastrukturen i det norske utdanningssystemet eies av utenlandske pensjonsfond og er utenfor demokratisk kontroll.

Offentlighetens innsyn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at de offentlige midlene som brukes på private barnehager, skal komme barna til gode, og viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid som skal sikre åpenhet rundt de private barnehagenes økonomi og blant annet etablert et eget økonomisk tilsyn i 2020 for å følge dette opp i praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oppfatter at det i den kommende lovproposisjonen vil være en nærmere vurdering av behovet for nye reguleringer vedrørende regnskaps- og rapporteringskrav for private barnehager, og imøteser behandlingen av dette. Disse medlemmer viser til behandlingen av ny kommunelov våren 2018, jf. Innst. 369 L (2017–2018) og disse partienes merknader og forslag om behovet for innsyn.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift av offentlige oppgaver sikrer åpenhet og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og pengestrømmer, samt at de endringer i sentrale deler av lovverket som er nødvendige for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres gjeldende for private leverandører som kommunen har inngått kontrakter med, slik at kommunesektoren reelt kan kontrollere eventuelt misbruk av offentlige tilskudd.»

Disse medlemmer understreker at det å forvalte fellesskapets penger er et stort ansvar. Disse medlemmer er bekymret for den økende kommersialiseringen av barnehagesektoren, som svekker mangfoldet og kan utfordre tilliten til at fellesskapets penger blir brukt i tråd med formålet. Disse medlemmer viser til at det finnes flere eksempler på at dagens lovverk gjør det vanskelig å drive et effektivt tilsyn overfor de store kjedene som overskrider kommune- og fylkesgrenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette gjør det svært krevende for kommunene å føre et effektivt og helhetlig økonomisk tilsyn. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at det nye tilsynet skal sjekke pengestrømmen til de store kjedene. Disse medlemmer er enige i regjeringens vurdering av at det er behov for et spesialisert miljø, og at det kan være fordelaktig å benytte seg av den ekspertisen som allerede finnes i Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer er likevel svært bekymret for at omfanget av tilsynet skal bli for lite med tanke på at selskapsstruktur og økonomiske transaksjoner i mange private barnehager er svært kompliserte. For at et nasjonalt tilsyn skal fungere, er det helt avhengig av tilstrekkelige økonomiske ressurser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan regjeringen skal sikre tilstrekkelig tilsyn med en stadig mer kommersiell barnehagesektor.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lovverket som sikrer offentligheten innsyn i regnskap for virksomheter som mottar offentlige overføringer til barnehagedrift.»

Ideelt eierskap

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, hvor det varsles at det i arbeidet med ny barnehagelov vil bli sett nærmere på muligheten for å skille mellom ideelle og kommersielle virksomheter slik som vedtatt i Innst. 114 S (2017–2018). Komiteen vil understreke at uavhengig av eierform er det økonomisk kontroll og regulering av sektoren som er det sentrale i det videre lovarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Granavolden-plattformen om å gi bedre betingelser for de ideelle organisasjonene og for sosiale entreprenører slik at de bedre kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, og videre til punktet om å sikre ideelle aktører frihet fra statlig overstyring og gode rammebetingelser som ivaretar sektorens egenart. Disse medlemmer imøteser regjeringens videre arbeid med å sikre bedre betingelser for de ideelle organisasjonene, også innenfor barnehagesektoren, slik at det tilrettelegges for gode rammebetingelser og en forutsigbarhet som ivaretar den ideelle sektorens egenart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter opp under ideell sektor og mener at både små, enkeltstående private barnehager og ikke-kommersielle og ideelle drivere av barnehager er gode og viktige supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Disse medlemmer vil understreke behovet for en bedre regulering og forvaltning av barnehagesektoren for å sikre omfang, kvalitet og at offentlige tilskudd kommer barna i barnehagene til gode. Økt kommersialisering og eierkonsentrasjon i sektoren skyldes, etter disse medlemmers oppfatning, i stor grad svakhetene i finansieringssystemet og statlig underfinansiering mer enn at private barnehager har valgt ulike eierformer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader og forslag i Innst. 114 S (2017–2018) samt komiteens tilråding i Innst. 51 S (2018–2019), der Stortinget ba regjeringen om å gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle barnehagene og en mangfoldig barnehagesektor. Disse medlemmer avventer oppfølgingen av denne gjennomgangen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for at mangfoldet i barnehagesektoren truet. En håndfull store aktører får stadig mer kontroll over de private barnehagene, ved at de kjøper opp ideelle og enkeltstående AS-barnehager. I perioden 2005–2017 kom det nesten 1 000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ideelle ble halvert. Veksten har i all hovedsak skjedd blant de største kjedene. Skal et reelt mangfold i barnehagesektoren sikres, haster det med en utfasing av kommersielt motivert eierskap.

Mangfoldet sikres bedre av de ideelle barnehagene, som ofte er frittstående og skapt nedenfra, enn av stadig mer mektige kommersielle konserner som eies og styres ovenfra.

Nå spises de små ideelle og enkeltstående barnehagene gradvis opp av de store og kommersielle kjedene. Politikken som føres i dag, er med på å fremme denne utviklingen, med økt maktkonsentrasjon og kjedestyrt pedagogisk tilbud som resultat.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av barnehager for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.»

Kommunenes adgang til økonomisk tilsyn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget i juni 2020 vedtok å overføre det økonomiske tilsynet med private barnehager fra kommunene til den nye nasjonale tilsynsorganet. Senterpartiet stemte imot dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig å frata kommunene muligheten til å drive økonomisk tilsyn, og er bekymret for at opprettelse av et nasjonalt tilsyn på bekostning av kommunalt tilsyn vil ha som konsekvens at det vil bli utført mindre tilsyn med de private barnehagene – stikk i strid med intensjonen bak endringen.

Disse medlemmer mener at kommunene, for å kunne ivareta sin funksjon som overordnet barnehagemyndighet på en best mulig måte, bør beholde adgangen til innsyn og dermed mulighet til å føre tilsyn med det kommunale tilskuddet. Dette vil også være i samsvar med den nylig vedtatte bestemmelsen som gir kommunen adgang til å gi uttalelse, jf. ny barnehagelov § 56 femte ledd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring av barnehageloven § 53 første ledd, slik at kommunen fortsatt skal foreta økonomisk tilsyn med de private barnehagene i egen kommune.»

Meldeplikt og forkjøpsrett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke kommunen som barnehagemyndighet og muligheten for å styre dimensjoneringen av barnehageplasser i kommunen. Derfor mener disse medlemmer at innføring av meldeplikt for selgere av private barnehager, samt forkjøpsrett for kommunene, vil sikre bedre styring av tilbudet i tråd med lokale behov og prioriteringer. Disse medlemmer viser til at det allerede er kommuner som i forbindelse med salg av tomter til private barnehageeiere har avtalefestet en slik forkjøpsrett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt til og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager og fremme eventuelle forslag om nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges, må ny eier søke om tilskudd på nytt.»

Kommunal råderett ved fordeling av plasser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at foreldrenes rett til å velge mellom ulike barnehager i en kommune står sentralt, og at en reduksjon i barnekull som gir overkapasitet i barnehagesektoren i én kommune, ikke nødvendigvis medfører reduksjon i kommunale barnehageplasser. Disse medlemmer vil trekke frem at foreldre velger barnehageplass med bakgrunn i hva den enkelte mener er til beste for sitt barn, og at det ved overkapasitet ikke er kommunens oppgave å overprøve dette hvis foreldrene velger det private tilbudet i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dagens regelverk er mangelfullt for å regulere fordeling av barnehageplasser i situasjoner med overkapasitet og samtidig sikre forutsigbarhet og drift både i kommunale og private barnehager. Det vil være utfordrende for kommunen dersom de private barnehagene fredes og reduksjon i antall plasser kun skal belastes kommunens drift. Likeledes vil det være utfordrende dersom kommunen favoriserer egen drift ved å fylle opp kommunale barnehager, slik at de private ikke lenger har et nødvendig driftsgrunnlag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gir kommunen anledning til å foreta en balansert tildeling av plasser mellom kommunale og private barnehager, slik at hensynet til forutsigbarhet og driftsgrunnlaget for både kommunale og private barnehager i kommunen sikres i tråd med foreldrenes ønsker og hensynet til en desentralisert barnehagestruktur.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over kommunenes minskende mulighet til å styre egen barnehagesektor. Derfor mener dette medlem at i kommunene der man f.eks. opplever fallende barnetall, må kommunene ha råderett over hvordan antall plasser skal fordeles mellom kommunale og private barnehager. I januar kom det frem i Klassekampen at kommuner, blant annet Stjørdal, er nødt til å kutte i kommunale barnehageplasser på grunn av overkapasitet på barnehageplasser. Kommunene er ansvarlige for at de som trenger barnehageplass, får dette innen gitte frister. Dette medlem mener derfor at det er naturlig at kommunen også må ha råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall. Dette forholdet må reguleres tydeligere, slik at kommunen slipper å ta hele byrden ved reduksjon av antall plasser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av lovverket som sikrer kommunen råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall.»

Ansattes lønns- og arbeidsvilkår

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at ordnede lønns- og arbeidsvilkår sikrer tilgang på kompetent arbeidskraft og stabilitet i personalet. Kvalitet i både barnehage og skole har nær sammenheng med kompetansen til de ansatte. De aller fleste private barnehager tilbyr lønns- og arbeidsvilkår på samme nivå som de kommunale. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet, som lyder:

«Utdanningsforbundet har registrert at en del private eiere tilbyr sine ansatte uakseptabelt dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Utdanningsforbundet mener at det må innføres et lovkrav for de private barnehagene, tilsvarende som i friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager. Endringer i tilskuddet til pensjon må ta hensyn til at det store flertallet av barnehagene i dag har en avtale om hybridpensjonsordning. Eventuelle kutt i tilskuddet til pensjonstilskuddet i dagens i tilskuddsmodell, må kun gjøre hvis det samtidig gjøres en helhetlig gjennomgang, hvor også øvrige tilskuddselementer sees på.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag tilsvarende reguleringen i friskoleloven, som sikrer at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår som minst er likeverdige med kommunale barnehager.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mer enn 95 pst. av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er anbefalt av de ansattes organisasjoner. Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir gjennomsnittlig månedslønn til 35 040 kroner i private barnehager og 35 840 kroner i kommunale barnehager (2018-tall). Forskjellen utgjør cirka 2,2 pst. Disse tallene er ikke justert for forskjeller i ansiennitet og andel ansatte i de ulike stillingstypene.

Forrige kapittel
Neste kapittel