Dokument 8:123 S (2019–2020) om profittfri barnehage

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Audun Lysbakken, Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om profittfri barnehage. I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnehagene slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, og at disse pengene ikke går til profitt.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et lovkrav som sikrer ansatte i private barnehager tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsavtale, som ansatte i kommunale barnehager. Dette må være en forutsetning for å få offentlig støtte.

• 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lovverket som sikrer offentligheten innsyn i regnskap for virksomheter som mottar offentlige overføringer til barnehagedrift.

• 4. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av barnehager, for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.

• 5. Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme eventuelle forslag om nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.

• 6. Stortinget ber regjeringen innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges så må ny eier søke om tilskudd på nytt.

• 7. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av lovverket som sikrer kommunen råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager, dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall.

• 8. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan regjeringen skal sikre tilstrekkelig tilsyn av en stadig mer kommersiell barnehagesektor.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Dokument 8:31 S (2020–2021) om barnehager for barna, ikke for eiendomsspekulasjon

Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om barnehager for barna, ikke eiendomsspekulasjon. I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommersielle barnehagers utgifter til husleie og kommersielle selskapers profitt på offentlig finansierte barnehager gjennom eiendomskjøp og -salg, og foreslå lovendringer som klargjør begrensningene på husleie for offentlig finansierte barnehager.

2. Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer slik at husleieavtaler for barnehager må godkjennes av kommunen for å være gyldige.

3. Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer for å sikre at barnehageeiendom som blir bygd på billige eller gratis kommunale tomter eller med offentlige kapitaltilskudd, ikke selges ut med profitt til kommersielle aktører.

4. Stortinget ber regjeringen klargjøre hvordan kommunene i kommuneplanens arealdel for barnehager kan regulere barnehageeiendommenes funksjon til offentlig formål, for å hindre eiendomsspekulasjon.

5. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig barnehagelov innen utgangen av 2020, som følger opp Stortingets tidligere vedtak og sikrer at all statsstøtte og foreldrebetaling til barnehage kommer barna til gode.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at økte krav til alle barnehager, innføring av rammeplan, innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm har medført at driftsmarginene til private barnehager ikke er spesielt høye, slik enkelte hevder. Finansieringen varierer også ute blant de mange kommunene som danner grunnlaget for private barnehagers driftstilskudd. De ordinære private barnehagene hadde i gjennomsnitt et overskudd på 2,5 pst. Samlet utbytte for private, ordinære barnehager i 2018 tilsvarte 0,14 pst. av driftsinntektene. Dette er svært marginalt når man vet at private barnehager i 2018 fikk totalt 21,9 mrd. kroner i tilskudd og 3,9 mrd. kroner i foreldrebetaling, ifølge SSB. Hvert år går om lag én av tre private barnehager med underskudd. Om lag én av tre barnehager har et overskudd på 400 000 kroner eller mer. I sum hadde private barnehager i 2018 et netto overskudd på 888 mill. kroner. Overskuddet i sektoren som helhet utgjorde i 2018 cirka 3,4 pst. av inntektene. Flertallet vil i denne sammenheng peke på konklusjonene i en rapport fra Agenda Kaupang, som tar utgangspunkt i det offentliges utgifter per korrigert oppholdstime i private og kommunale barnehager, i perioden 2008 til 2018. Analysen viser hva det offentlige måtte ha brukt, mer eller mindre, dersom alle private barnehageplasser ble erstattet med kommunale barnehageplasser. Disse beregningene viser at samfunnet har spart i gjennomsnitt 2,3 mrd. kroner hvert år siden 2008 gjennom å tilby barnehageplasser i privat regi, fremfor i kommunal regi. Samlet besparelse i perioden utgjør dermed 25,7 mrd. kroner målt i 2018-kroner. Flertallet vil påpeke at dette dermed har frigjort midler til viktige satsinger, og slik bidratt til styrket kvalitet og innhold i oppvekstsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barnehager er et viktig tilbud til landets barnefamilier og finansieres gjennom store offentlige overføringer. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med et lovverk som sikrer at offentlige tilskudd til barnehagedrift skal gå til dette, og ikke til utbytte til private. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring for utviklingen i sektoren og målsettingen om å opprettholde et mangfold av barnehager, samt sikre at offentlig finansiering går til barnas beste og ikke skal være gjenstand for økonomisk spekulasjon.

Disse medlemmer har i flere år påpekt at det er store svakheter ved dagens finansieringssystem, der særlig små, enkeltstående private barnehager opplever økonomisk uforutsigbarhet og økonomisk press, og der et økende antall kjøpes opp av kommersielle kjeder.

Disse medlemmer mener det er viktig at barnehagene reelt er en del av lokalsamfunnet, der foreldre og folkevalgte skal kunne kjenne barnehagens ledelse, styre og drift. Disse medlemmer ønsker derfor ikke en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i barnehageloven, slik at offentlige tilskudd utelukkende kommer barna til gode, og at disse pengene ikke kan tas ut i form av utbytte for private barnehageeiere.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener foreldre, og samfunn for øvrig, må kunne være trygge på at barnehager drives etter hva som er det beste for barna på lang sikt, ikke hva som er lønnsomt for eierne på kort sikt, og vil minne om at Stortinget har vedtatt en barnehagelov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen skal komme barna i barnehagen til gode. Likevel er det hvert år store summer som ikke kommer fram til barna. Bare i 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 mrd. kroner i overskudd. 10 pst. – 120 mill. kroner – gikk i utbytte til eierne. Dette beløpet er kun toppen av isfjellet, fordi de store pengene ligger i de skjulte utbyttene.

Kompliserte selskapsstrukturer, skyhøye styrehonorar og handel med tilknyttede selskaper er bare noe av det de gjør for å flytte penger fra fellesskapet til seg selv. Men det er i salg av barnehager og eiendommer de store pengene ligger. Klassekampen har avslørt hvordan brødrene Adolfsen har tjent milliarder på å selge eiendommer de fikk gratis eller til en billig penge av kommunene, til et australsk oppkjøpsfond. Dette medlem mener derfor det er helt nødvendig at det innføres meldeplikt og forkjøpsrett for kommunene ved salg av barnehager.

Det er for dette medlem åpenbart at et australsk oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i barnehagedrift – milevis fra motivene til både offentlige og ideelle aktører. Det er alvorlig når en viktig del av infrastrukturen i det norske utdanningssystemet eies av utenlandske pensjonsfond og er utenfor demokratisk kontroll.

Offentlighetens innsyn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at de offentlige midlene som brukes på private barnehager, skal komme barna til gode, og viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid som skal sikre åpenhet rundt de private barnehagenes økonomi og blant annet etablert et eget økonomisk tilsyn i 2020 for å følge dette opp i praksis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti oppfatter at det i den kommende lovproposisjonen vil være en nærmere vurdering av behovet for nye reguleringer vedrørende regnskaps- og rapporteringskrav for private barnehager, og imøteser behandlingen av dette. Disse medlemmer viser til behandlingen av ny kommunelov våren 2018, jf. Innst. 369 L (2017–2018) og disse partienes merknader og forslag om behovet for innsyn.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift av offentlige oppgaver sikrer åpenhet og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og pengestrømmer, samt at de endringer i sentrale deler av lovverket som er nødvendige for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres gjeldende for private leverandører som kommunen har inngått kontrakter med, slik at kommunesektoren reelt kan kontrollere eventuelt misbruk av offentlige tilskudd.»

Disse medlemmer understreker at det å forvalte fellesskapets penger er et stort ansvar. Disse medlemmer er bekymret for den økende kommersialiseringen av barnehagesektoren, som svekker mangfoldet og kan utfordre tilliten til at fellesskapets penger blir brukt i tråd med formålet. Disse medlemmer viser til at det finnes flere eksempler på at dagens lovverk gjør det vanskelig å drive et effektivt tilsyn overfor de store kjedene som overskrider kommune- og fylkesgrenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette gjør det svært krevende for kommunene å føre et effektivt og helhetlig økonomisk tilsyn. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at det nye tilsynet skal sjekke pengestrømmen til de store kjedene. Disse medlemmer er enige i regjeringens vurdering av at det er behov for et spesialisert miljø, og at det kan være fordelaktig å benytte seg av den ekspertisen som allerede finnes i Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer er likevel svært bekymret for at omfanget av tilsynet skal bli for lite med tanke på at selskapsstruktur og økonomiske transaksjoner i mange private barnehager er svært kompliserte. For at et nasjonalt tilsyn skal fungere, er det helt avhengig av tilstrekkelige økonomiske ressurser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan regjeringen skal sikre tilstrekkelig tilsyn med en stadig mer kommersiell barnehagesektor.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lovverket som sikrer offentligheten innsyn i regnskap for virksomheter som mottar offentlige overføringer til barnehagedrift.»

Ideelt eierskap

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, hvor det varsles at det i arbeidet med ny barnehagelov vil bli sett nærmere på muligheten for å skille mellom ideelle og kommersielle virksomheter slik som vedtatt i Innst. 114 S (2017–2018). Komiteen vil understreke at uavhengig av eierform er det økonomisk kontroll og regulering av sektoren som er det sentrale i det videre lovarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Granavolden-plattformen om å gi bedre betingelser for de ideelle organisasjonene og for sosiale entreprenører slik at de bedre kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, og videre til punktet om å sikre ideelle aktører frihet fra statlig overstyring og gode rammebetingelser som ivaretar sektorens egenart. Disse medlemmer imøteser regjeringens videre arbeid med å sikre bedre betingelser for de ideelle organisasjonene, også innenfor barnehagesektoren, slik at det tilrettelegges for gode rammebetingelser og en forutsigbarhet som ivaretar den ideelle sektorens egenart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter opp under ideell sektor og mener at både små, enkeltstående private barnehager og ikke-kommersielle og ideelle drivere av barnehager er gode og viktige supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Disse medlemmer vil understreke behovet for en bedre regulering og forvaltning av barnehagesektoren for å sikre omfang, kvalitet og at offentlige tilskudd kommer barna i barnehagene til gode. Økt kommersialisering og eierkonsentrasjon i sektoren skyldes, etter disse medlemmers oppfatning, i stor grad svakhetene i finansieringssystemet og statlig underfinansiering mer enn at private barnehager har valgt ulike eierformer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader og forslag i Innst. 114 S (2017–2018) samt komiteens tilråding i Innst. 51 S (2018–2019), der Stortinget ba regjeringen om å gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale barnehager med sikte på å ivareta de små og ideelle barnehagene og en mangfoldig barnehagesektor. Disse medlemmer avventer oppfølgingen av denne gjennomgangen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret for at mangfoldet i barnehagesektoren truet. En håndfull store aktører får stadig mer kontroll over de private barnehagene, ved at de kjøper opp ideelle og enkeltstående AS-barnehager. I perioden 2005–2017 kom det nesten 1 000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ideelle ble halvert. Veksten har i all hovedsak skjedd blant de største kjedene. Skal et reelt mangfold i barnehagesektoren sikres, haster det med en utfasing av kommersielt motivert eierskap.

Mangfoldet sikres bedre av de ideelle barnehagene, som ofte er frittstående og skapt nedenfra, enn av stadig mer mektige kommersielle konserner som eies og styres ovenfra.

Nå spises de små ideelle og enkeltstående barnehagene gradvis opp av de store og kommersielle kjedene. Politikken som føres i dag, er med på å fremme denne utviklingen, med økt maktkonsentrasjon og kjedestyrt pedagogisk tilbud som resultat.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av barnehager for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.»

Kommunenes adgang til økonomisk tilsyn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget i juni 2020 vedtok å overføre det økonomiske tilsynet med private barnehager fra kommunene til den nye nasjonale tilsynsorganet. Senterpartiet stemte imot dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig å frata kommunene muligheten til å drive økonomisk tilsyn, og er bekymret for at opprettelse av et nasjonalt tilsyn på bekostning av kommunalt tilsyn vil ha som konsekvens at det vil bli utført mindre tilsyn med de private barnehagene – stikk i strid med intensjonen bak endringen.

Disse medlemmer mener at kommunene, for å kunne ivareta sin funksjon som overordnet barnehagemyndighet på en best mulig måte, bør beholde adgangen til innsyn og dermed mulighet til å føre tilsyn med det kommunale tilskuddet. Dette vil også være i samsvar med den nylig vedtatte bestemmelsen som gir kommunen adgang til å gi uttalelse, jf. ny barnehagelov § 56 femte ledd.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring av barnehageloven § 53 første ledd, slik at kommunen fortsatt skal foreta økonomisk tilsyn med de private barnehagene i egen kommune.»

Meldeplikt og forkjøpsrett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke kommunen som barnehagemyndighet og muligheten for å styre dimensjoneringen av barnehageplasser i kommunen. Derfor mener disse medlemmer at innføring av meldeplikt for selgere av private barnehager, samt forkjøpsrett for kommunene, vil sikre bedre styring av tilbudet i tråd med lokale behov og prioriteringer. Disse medlemmer viser til at det allerede er kommuner som i forbindelse med salg av tomter til private barnehageeiere har avtalefestet en slik forkjøpsrett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt til og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager og fremme eventuelle forslag om nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges, må ny eier søke om tilskudd på nytt.»

Kommunal råderett ved fordeling av plasser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at foreldrenes rett til å velge mellom ulike barnehager i en kommune står sentralt, og at en reduksjon i barnekull som gir overkapasitet i barnehagesektoren i én kommune, ikke nødvendigvis medfører reduksjon i kommunale barnehageplasser. Disse medlemmer vil trekke frem at foreldre velger barnehageplass med bakgrunn i hva den enkelte mener er til beste for sitt barn, og at det ved overkapasitet ikke er kommunens oppgave å overprøve dette hvis foreldrene velger det private tilbudet i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener dagens regelverk er mangelfullt for å regulere fordeling av barnehageplasser i situasjoner med overkapasitet og samtidig sikre forutsigbarhet og drift både i kommunale og private barnehager. Det vil være utfordrende for kommunen dersom de private barnehagene fredes og reduksjon i antall plasser kun skal belastes kommunens drift. Likeledes vil det være utfordrende dersom kommunen favoriserer egen drift ved å fylle opp kommunale barnehager, slik at de private ikke lenger har et nødvendig driftsgrunnlag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gir kommunen anledning til å foreta en balansert tildeling av plasser mellom kommunale og private barnehager, slik at hensynet til forutsigbarhet og driftsgrunnlaget for både kommunale og private barnehager i kommunen sikres i tråd med foreldrenes ønsker og hensynet til en desentralisert barnehagestruktur.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over kommunenes minskende mulighet til å styre egen barnehagesektor. Derfor mener dette medlem at i kommunene der man f.eks. opplever fallende barnetall, må kommunene ha råderett over hvordan antall plasser skal fordeles mellom kommunale og private barnehager. I januar kom det frem i Klassekampen at kommuner, blant annet Stjørdal, er nødt til å kutte i kommunale barnehageplasser på grunn av overkapasitet på barnehageplasser. Kommunene er ansvarlige for at de som trenger barnehageplass, får dette innen gitte frister. Dette medlem mener derfor at det er naturlig at kommunen også må ha råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall. Dette forholdet må reguleres tydeligere, slik at kommunen slipper å ta hele byrden ved reduksjon av antall plasser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av lovverket som sikrer kommunen råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall.»

Ansattes lønns- og arbeidsvilkår

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at ordnede lønns- og arbeidsvilkår sikrer tilgang på kompetent arbeidskraft og stabilitet i personalet. Kvalitet i både barnehage og skole har nær sammenheng med kompetansen til de ansatte. De aller fleste private barnehager tilbyr lønns- og arbeidsvilkår på samme nivå som de kommunale. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet, som lyder:

«Utdanningsforbundet har registrert at en del private eiere tilbyr sine ansatte uakseptabelt dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Utdanningsforbundet mener at det må innføres et lovkrav for de private barnehagene, tilsvarende som i friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager. Endringer i tilskuddet til pensjon må ta hensyn til at det store flertallet av barnehagene i dag har en avtale om hybridpensjonsordning. Eventuelle kutt i tilskuddet til pensjonstilskuddet i dagens i tilskuddsmodell, må kun gjøre hvis det samtidig gjøres en helhetlig gjennomgang, hvor også øvrige tilskuddselementer sees på.»

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag tilsvarende reguleringen i friskoleloven, som sikrer at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår som minst er likeverdige med kommunale barnehager.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mer enn 95 pst. av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er anbefalt av de ansattes organisasjoner. Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir gjennomsnittlig månedslønn til 35 040 kroner i private barnehager og 35 840 kroner i kommunale barnehager (2018-tall). Forskjellen utgjør cirka 2,2 pst. Disse tallene er ikke justert for forskjeller i ansiennitet og andel ansatte i de ulike stillingstypene.