Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Steinar Karlstrøm
og Else-May Norderhus, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
merker seg at proposisjonen inneholder forslag til endringer i fem
lover på energi- og vassdragsområdet. Det foreslås nye og endrede
bestemmelser om administrative reaksjoner og sanksjoner i vannressursloven,
vassdragsreguleringsloven, energiloven, lov om elsertifikater og
havenergilova i tråd med føringer i Prop. 62 L (2015–2016) og endringene
i forvaltningsloven i 2016. Det foreslås hjemmel til å gi forskrift
om en øvre ramme for individuell utmåling av overtredelsesgebyr
og om faste satser i enklere saker. For ileggelse av overtredelsesgebyr
for foretak foreslås det et tilnærmet objektivt ansvar i tråd med
forvaltningsloven. Det foreslås en ny hjemmel for administrativ
inndragning av ulovlig utbytte ved brudd på vannressursloven, vassdragsreguleringsloven,
energiloven og havenergilova. Det foreslås nye bestemmelser om fem
års foreldelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr og inndragning
av ulovlig utbytte og klargjøring i reglene om tilbaketrekking av
konsesjon. Det foreslås også økte og harmoniserte strafferammer
i lovene og hjemmel for straff ved brudd på havenergilova.
Komiteen mener at bruk av
vannressurser til produksjon av fornybar energi er en viktig samfunnsverdi. Den
regulerbare vannkraften er en svært viktig ressurs i balanseringen
av et kraftsystem som etterhvert får tilført mer produksjon av kraft
som ikke er regulerbar. Forbruket av fornybar kraft er stadig økende
og variabelt, med økt effektuttak og økt behov samt krav til sikker
forsyning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, merker seg at vannkraftanleggene blir driftet under store
naturlige variasjoner og er underlagt stramme konsesjonsvilkår.
Dette er vilkår som typisk skal ivareta og sikre en god balanse
mellom private og allmenne interesser som blir berørt av kraftproduksjonen
i et vassdrag. Dersom fastsatte krav i en konsesjon viser seg å være
for stramme, bør konsesjonæren kontakte vassdragsmyndighetene og
eventuelt søke om endringer i konsesjonen eller vilkårene. Videre
viser flertallet til at
uhensiktsmessige konsesjonsvilkår primært bør søkes endret. Ved
uforutsette hendelser (force majeure) vil det heller ikke være grunnlag
for ileggelse av overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag.
Komiteen merker
seg videre at det kan ligge et tolkingsrom i forslaget om «tilnærmet
objektivt ansvar». Ved brudd på regelverket som følge av hendelige uhell
eller force majeure er det forutsatt i Prop. 62 L (2015–2016) at
det gjøres unntak fra det objektive ansvaret. Et tilsvarende unntak
vil også måtte innfortolkes i de foreslåtte bestemmelsene på energi-
og vassdragsområdet.
Komiteen legger til grunn
at lovteksten er å forstå slik at det må foreligge brudd på regelverket
for at det skal kunne ilegges en sanksjon. Det er ikke krav om at noen
enkeltperson har utvist subjektiv skyld for at foretaket skal kunne
ilegges overtredelsesgebyr, og dette er en viss innskjerpelse. Samtidig
er det heller ikke lagt opp til at forvaltningen har plikt til å
ilegge overtredelsesgebyr i ethvert tilfelle hvor det har skjedd
en overtredelse. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet
om ileggelse av overtredelsesgebyr er en hensiktsmessig reaksjon.
I denne vurderingen fremgår momentene av forvaltningsloven.
Komiteen mener en slik forståelse
vil gi både forvaltningen og kraftprodusentene forutsigbare rammer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til svarbrev fra
statsråden datert 28. oktober 2020 vedrørende lovteknisk bistand
til hvordan en feil i Prop. 100 L (2019–2020) kan rettes. I proposisjonen
er det foreslått at departementet kan gi forskrift om faste satser
for utmåling av overtredelsesgebyr og om øvre rammer for individuell
utmåling av overtredelsesgebyr, jf. punkt 4.2.4. I forslaget til
fem lovbestemmelser om overtredelsesgebyr inntatt i romertall I
til V i forslaget vedlagt proposisjonen, er det vist til forvaltningsloven
§ 44. Bestemmelsen gir imidlertid ikke hjemmel til å gi forskrift
om utmåling av overtredelsesgebyr etter faste satser. I de fem foreslåtte
lovbestemmelsene om overtredelsesgebyr bør det derfor tilføyes et
ledd som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om faste satser
for utmåling av overtredelsesgebyr og om øvre rammer for individuell
utmåling.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag – som tilføyelse til lovforslaget i proposisjonen:
«I lov 24. november
2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres følgende endring:
§ 60 a nytt fjerde
ledd skal lyde:
Departementet
kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
I lov 14. desember
1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag gjøres følgende
endring:
§ 35 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Departementet
kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
I lov 29. juni
1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling
og bruk av energi m.m. gjøres følgende endring:
§ 10-7 nytt sjette
ledd skal lyde:
Departementet
kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
I lov 24. juni
2011 nr. 39 om elsertifikater gjøres følgende endring:
§ 26 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Departementet
kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.
I lov 4. juni
2020 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs gjøres følgende
endring:
§ 10-9 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Departementet
kan gje forskrift om utmåling av lovbrotsgebyr.»
Flertallet slutter
seg til regjeringens forslag i proposisjonen og har ingen ytterligere
merknader ut over dette.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det er positive sider med en
mer enhetlig og forutsigbar behandling av saker om administrative sanksjoner,
og mener at forslagene til endringer i proposisjonen stort sett
er uproblematiske. Disse
medlemmer er likevel kritiske til at sanksjonsmidlene foreslås
skjerpet eller utvidet, og at det tilsynelatende lettes på kravet
til utvist skyld.
Disse medlemmer viser til
at det blant annet går frem av proposisjonen følgende når det gjelder
høringssvarene som kom inn i forbindelse med høringen tidligere
i år:
«De mest kritiske
innspillene gjelder særlig innføringen av objektivt ansvar for overtredelsesgebyr
for foretak og forslaget om en ny hjemmel for administrativ inndragning.»
Videre:
«Noen høringsinstanser
er også kritiske til den foreslåtte bestemmelsen om tilbaketrekking
av konsesjon eller tillatelse etter grove eller gjentatte brudd
på vannressursloven, og til forslaget om økte strafferammer, som
etter disses syn generelt medfører økt straffenivå.»
Og:
«De mest kritiske
innspillene gjelder særlig innføringen av objektivt ansvar for overtredelsesgebyr
for foretak og forslaget om en ny hjemmel for administrativ inndragning.»
Disse medlemmer deler synet
som også har kommet frem gjennom høringen, at et gjennomgående trekk
i proposisjonen er at sanksjonsmidlene foreslås skjerpet eller utvidet,
samtidig som det foreslås å lette på kravet til utvist skyld for
å kunne sanksjonere regelstridig adferd. Disse medlemmer vil peke på
at dette særlig gjelder for overtredelser foretatt av foretak, hvor
det foreslås at overtredelsesgebyr skal kunne ilegges på objektivt
grunnlag uten at det stilles krav til uaktsom eller forsettlig opptreden.
Det er disse medlemmers syn
at de foreslåtte lovendringene, samlet sett, legger opp til en utvikling
i retning av strengere reaksjoner med tilhørende lavere terskel
for å kunne sanksjonere. Disse medlemmer vil videre
peke på forslaget om å videreføre dagens straffehjemler, men en
generell økning i strafferammene. Disse medlemmer mener at denne
økningen er dårlig begrunnet og mangler en konkret vurdering av
det faktiske behovet for skjerpede straffer annet enn en generell
henvisning til økte strafferammer på andre områder. Disse medlemmer støtter
ikke en slik rettsutvikling.
Disse medlemmer vil påpeke
følgende når det gjelder forslag om at forvaltningen administrativt
skal kunne fatte vedtak om inndragning av ulovlig utbytte. Disse medlemmer ser
at flere høringsinstanser påpeker at inndragning av utbytte er et
inngripende sanksjonsmiddel som reiser en rekke kompliserte spørsmål, og
at det allerede finnes hjemler for inndragning av utbytte fra ulovlig
virksomhet i straffelovgivningen. Det vises videre til at det i
straffelovgivningen er etablert tilsvarende proporsjonale og viktige
rettssikkerhetsgarantier som det påpekes at ikke bør uthules gjennom
økt adgang til administrativ inndragning av utbytte. Disse medlemmer støtter
disse synspunktene.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer gå imot
forslagene til endringene som omhandler overtredelsesgebyr, adgangen
til administrativ inndragning og straff.