Etterprøvelse i Stortinget

Komiteen viser til forslag 1:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag om endring i smittevernloven som fastsetter at særlig inngripende nasjonale tiltak innført med hjemmel i loven, snarest mulig fremmes som proposisjon til behandling i Stortinget.»

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til Sverige, der er en bestemmelse i deres smittevernlov binder regjeringen til å fremme nasjonale vedtak eller forskrifter hjemlet i smittevernloven som proposisjon til Riksdagen umiddelbart etter at vedtak eller forskrift er iverksatt. Dette skal avgrenses til de mest inngripende og alvorlige tiltakene.

Komiteen viser til statsrådens svar om at smittevernloven § 1-5 begrenser fullmaktene i loven, om at smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at vi fortsatt står midt i en pandemi, som i seg selv tilsier at beredskapslovgivningen i minst mulig grad bør endres nå. Flertallet viser til statsrådens brev, hvor det fremgår at dette vil kunne skape usikkerhet, og i verste fall kunne påvirke vår evne til å håndtere pandemien.

Flertallet viser til statsrådens svar, hvor det fremgår at det i smittevernloven § 7-12 er gitt en særlig fullmakt for Kongen som har blitt benyttet som hjemmel for enkelte av vedtakene som er satt i verk under pandemien. Flertallet viser til at denne bestemmelsen fastsetter at dersom det er fare for eller er et utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom som truer folkehelsen, og hvor det er nødvendig å sette inn tiltak raskt, kan Kongen fastsette forskrifter med lovs innhold og om nødvendig fravike gjeldende lovgivning. Flertallet viser til statsrådens svar om bestemmelsens vilkår om fare ved opphold, noe som innebærer at det ikke vil være tilstrekkelig tid til en ordinær lovgivningsprosess. Det er imidlertid krav om at det må fremlegges lovforslag for Stortinget snarest mulig dersom bestemmelsene ikke er opphevet innen 30 dager. Kravet om å fremlegge lovforslag for Stortinget ble suspendert i tråd med koronaloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at smittevernloven er en fullmakts- og beredskapslov. Loven gir lokale og sentrale myndigheter kompetanse til å iverksette nødvendige smitteverntiltak, og skal gi grunnlag for at lokale og sentrale helsemyndigheter kan håndtere utbruddssituasjoner som på forhånd er ukjent og som man ikke kjenner hendelsesforløpet til. Loven ble senest revidert i 2019, der blant annet en rekke kriterier for forholdsmessighet ble innlemmet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av lovrevisjonen i 2019 pekte på svakheter ved norsk smittevern som ikke var utbedret, spesielt den manglende ansvarsavklaringen mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og at det ikke er laget noen nasjonal handlingsplan for smittevernet utenfor helseinstitusjonene. Disse medlemmer mener det vil være nødvendig med en grundig evaluering og endring av smittevernloven, i lys av de erfaringer som koronapandemien har gitt oss, når pandemien er over eller en vaksine er på plass og allment tilgjengelig.

Imidlertid er det for komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viktig å understreke at koronapandemien ikke er over. Det er vanskelig å forutse hvordan situasjonen vil utvikle seg og hvilke smitteverntiltak vi må ta i bruk fremover. Disse medlemmer mener derfor at beredskapslovgivningen i minst mulig grad bør endres nå som vi fortsatt står midt i pandemien, og støtter ikke forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at nedstengingen av Norge våren 2020 var den største nedstengingen av Norge siden andre verdenskrig. Tiltakene gikk langt i å begrense innbyggernes frihet, for eksempel ved hyttforbud, besøksstans på sykehjem, skoler og barnehager ble stengt, kulturlivet og næringslivet ble hardt rammet av tiltakene og mange sårbare grupper ble også skadelidende. Disse medlemmer deler intensjonen bak forslaget om å endre loven for å begrense fullmakter og sikre Stortingets innflytelse og kontroll i en krisesituasjon. Men disse medlemmer mener at dersom smittevernloven skal endres, bør man gjøre det i en helhetlig lovrevisjon som også tar opp i seg eventuelle tilrådinger i koronakommisjonens rapport om myndighetenes håndtering av pandemien. Disse medlemmer mener imidlertid at det er mulig å bedre praksis uten å endre loven, ved at regjeringen sørger for at nasjonale vedtak med svært alvorlig og inngripende karakter innført med hjemmel i smittevernlovens fullmakter, så snart som mulig legges fram i en sak for Stortinget for debatt. Dette kan gjøres uten å endre loven. Slik justering av praksis vil kunne sørge for en bedre demokratisk forankring av inngripende nasjonale tiltak som har svært store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en praksis der vedtak om særlig inngripende nasjonale tiltak som har store samfunnsmessige konsekvenser, innført med hjemmel i smittevernloven, snarest mulig legges fram som sak og til debatt i Stortinget.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er avgjørende at regjeringen kan handle raskt i krisetid. Smittevernloven må sikre at tiltak kan settes i verk raskt for å begrense smitte. Men også i krisetid må målet være normal lovbehandling, åpenhet og meningsbrytning. Dette medlem mener derfor det er behov for parlamentarisk prøving av inngripende tiltak og andre endringer, slik at vi får en mer demokratisk kontroll av tiltakene som innføres.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag om endring i smittevernloven som fastsetter at særlig inngripende nasjonale tiltak, innført med hjemmel i loven, snarest mulig fremmes som proposisjon til behandling i Stortinget.»

Mindretallsrettighet

Komiteen viser til forslag 2:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag om endring i smittevernloven som fastsetter at Stortinget, med minst en tredjedel av stemmene, til enhver tid kan begjære at nasjonale tiltak innført med hjemmel i loven, skal fremmes som proposisjon til Stortinget.»

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at dette er nødvendig for å sikre parlamentarisk kontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til koronalovens bestemmelse om mindretallsrettigheter som spesifiserte at minst en tredjedel av stortingsrepresentantene til enhver tid kunne begjære at nasjonale tiltak skulle behandles i Stortinget. Flertallet viser til at koronaloven ble opphevet 27. mai 2020. Flertallet viser også til at regjeringen 24. april 2020 nedsatte en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen av pandemien, herunder hvordan sentrale samfunnsfunksjoner klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt. Flertallet mener spørsmål om mindretallsrettigheter knyttet til endringer i smittevernloven eventuelt bør vurderes i etterkant av koronakommisjonens konklusjoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, deler intensjonen bak forslaget, men mener at dette må vurderes i en helhetlig revisjon av smittevernloven. Dette flertallet viser til at dette forslaget heller ikke er begrenset til de mest alvorlige og inngripende tiltakene. Dette flertallet viser også til Advokatforeningens innspill om at dette forslaget kunne fortjent noe mer utredning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å innføre en mindretallsrettighet for å sikre at Stortinget får behandlet forslag som er relevante for parlamentarisk kontroll. Mindretallsrettigheten sikrer at dersom minst en tredjedel begjærer at en sak fremmes, forpliktes regjeringen til å fremme saken og legge til rette for behandling i Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag om endring i smittevernloven som fastsetter at Stortinget, med minst en tredjedel av stemmene, til enhver tid kan begjære at nasjonale tiltak som er innført med hjemmel i loven, skal fremmes som proposisjon til Stortinget.»

Åpenhet om beslutningsgrunnlag

Komiteen viser til forslag 3:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å lovfeste en plikt for regjeringen til å offentligjøre det faglige grunnlaget samtidig som nasjonale vedtak og forskrifter med hjemmel i smittevernloven iverksettes, så lenge det ikke strider mot rikets sikkerhet eller kan gjøre stor samfunnsmessig skade.»

Komiteen vil understreke at det er viktig med mest mulig åpenhet rundt grunnlaget for beslutninger om forskrifter og vedtak som gjøres etter smittevernloven. Komiteen viser til forslagsstillerne, som mener at dette grunnlaget må offentliggjøres så lenge det ikke strider mot rikets sikkerhet eller kan gjøre stor samfunnsmessig skade, slik at Stortinget på et faglig grunnlag skal kunne vurdere nødvendigheten og forholdsmessigheten av tiltakene.

Komiteen viser til statsrådens svar om at vurderinger fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet offentliggjøres i tråd med offentleglova. Utgangspunktet for dokumenter innhentet fra underordnet organ er at det kan gjøres unntak fra innsyn dersom det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne beslutningsprosesser. Det betyr at det faglige grunnlaget blir offentlig, samtidig som nasjonale vedtak og forskrifter med hjemmel i smittevernloven iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes kritikk, og viser til vedtak 24 som ble fattet under trontaledebatten:

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlig tilgjengelig det faglige grunnlaget for nye smitteverntiltak før de annonseres.»

Disse medlemmer mener regjeringen snarest må endre sin praksis i tråd med vedtaket.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å lovfeste en plikt for regjeringen til å offentligjøre det faglige grunnlaget samtidig som nasjonale vedtak og forskrifter med hjemmel i smittevernloven iverksettes, så lenge det ikke strider mot rikets sikkerhet eller kan gjøre stor samfunnsmessig skade.»

Høring skal være normalen

Komiteen viser til forslag 4:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at forvaltningsloven § 37 andre ledd om høring skal gjelde for nasjonale vedtak eller forskrifter hjemlet i smittevernloven, hvis det er tidsmessig forsvarlig. En høring kan settes til 24 timer.»

Komiteen viser at forslagsstillerne mener at det må presiseres at det skal være høring når fullmaktslovene brukes, så langt det er mulig, og at det er mulig å opprettholde høringsinstituttet også i krisetid samtidig som hensynet til effektiv saksbehandling ivaretas. Ved en slik presisering av at forvaltningslovens bestemmelser om høring også skal gjelde smittevernloven, må unntak begrunnes.

Komiteen viser til statsrådens svar om at det tilstrebes offentlig høring av forslag til forskrifts- eller lovendringer i forbindelse med håndteringen av pandemien. I brevet vises det også til at når smittesituasjonen medfører behov for justeringer av tiltakene som er regulert i forskrift om smitteverntiltak mv., er det innenfor et tidsrom som erfaringsmessig ikke medfører tid til offentlig høring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til innspill fra Advokatforeningen om at det er gjeldende rett i dag at forvaltningsloven § 37 gjelder for vedtak etter smittevernloven. Disse medlemmer mener at det da blir noe upresist å foreslå at forvaltningsloven § 37 andre ledd skal gjelde. Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at høring skal gjennomføres så sant det er tidsmessig forsvarlig, og at en høringsfrist kan settes inntil 24 timer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at det presiseres at det skal være høring når fullmaktslovene brukes, så langt det er mulig. Det er viktig å opprettholde høringsinstituttet også i krisetid, samtidig som vi ivaretar hensynet til effektiv saksbehandling. Det er mange eksempler på at forskrifter etter koronaloven har blitt sendt ut på 24-timers høringer. Det viser at det i mange tilfeller er mulig å få til høringsrunder selv om situasjonen er akutt. Hovedregelen etter forvaltningsloven er at tiltak skal sendes på høring før de vedtas, jf. forvaltningsloven § 37 andre ledd. Det er imidlertid flere unntak fra dette kravet. Det gjelder der høring ikke vil være praktisk gjennomførbart, eller når det kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller når det må anses åpenbart unødvendig. Disse medlemmer viser til at ved å presisere at forvaltningslovens bestemmelser om høring også skal gjelde for smittevernloven, må unntak begrunnes. Det styrker den demokratiske kontrollen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at forvaltningsloven § 37 andre ledd om høring skal gjelde for nasjonale vedtak eller forskrifter hjemlet i smittevernloven hvis det er tidsmessig forsvarlig. En høringsfrist kan settes til 24 timer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det under pandemien ved flere anledninger har vært korte høringer og innføring av inngripende tiltak uten at berørte parter har fått respondere. Disse medlemmer mener det er rimelig å forvente at regjeringen ligger mer i forkant av slike saker, der de er påregnelige. Imidlertid er kravene i forvaltningsloven § 37 tydelig i slike saker, og disse medlemmer vil understreke at disse også gjelder for forskrifter etter smittevernloven, med mindre smitteverntiltakene ikke kan vente.

Tidsbegrensning

Komiteen viser til forslag 5:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at vedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven § 4-1 skal ha en tidsbegrenset varighet på en måned. Skal vedtaket eller forskriften forlenges, kan regjeringen vedta det og umiddelbart fremme proposisjon til Stortinget.»

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at de mest inngripende tiltakene hjemlet i smittevernloven er naturlig å tidsbegrense for å unngå at de iverksettes på ubestemt tid. Komiteen viser til at § 4-1 omhandler møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og sanering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens nedsettelse av den uavhengige kommisjonen for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien, hvor spørsmål om hvorvidt vedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven § 4-1 skal ha en tidsbegrensning, bør vurderes i etterkant av kommisjonens konklusjoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, deler intensjonen bak forslaget ut fra at forskrifter etter § 4-1 i smittevernloven kan innebære svært inngripende tiltak. Men dette flertallet mener at en slik lovendring må vurderes i en helhetlig revidering av smittevernloven. Dette flertallet viser til at forslagsstillerne ikke skiller mellom kommunale vedtak, som kommunestyrer kan gjennomføre etter smittevernloven § 4-1, og nasjonale tiltak. Dette flertallet viser også til Advokatforeningens innspill om at det kan diskuteres hvorvidt alle forskrifter må fornyes hver måned, og at forskrifter som er tenkt å omfatte en situasjon med lengre varighet, bør sendes på høring som vanlig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at på grunn av den inngripende karakteren til tiltakene hjemlet i smittevernloven § 4-1, er det naturlig at de tidsbegrenses for å unngå at de iverksettes på ubestemt tid.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at vedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven § 4-1 skal ha en tidsbegrenset varighet på en måned. Skal vedtaket eller forskriften forlenges, kan regjeringen vedta det og umiddelbart fremme proposisjon til Stortinget.»