Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Martin Henriksen, leiaren Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
frå Høgre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, frå Framstegspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, frå Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, frå Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og
frå Venstre, Solveig Schytz, viser til Dokument 8:104 S (2019–2020)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold
Vedum, Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Willfred Nordlund
om å sette ned en totalberedskapskommisjon.
Komiteen er samde med forslagsstillarane
i at utfordringane knytte til beredskap er mangfaldige og samansette,
og at dei har både sivil og militær karakter. Komiteen deler også forslagsstillarane
si uro over eit tryggingspolitisk bilete som er prega av internasjonale spenningar,
utfordringar knytte til klimaendringar og at den raske utviklinga
og vår avhengigheit av teknologi og elektronisk kommunikasjon gjer
oss sårbare. Komiteen registrerer
at forslagsstillarane trekkjer fram endringar i busetjingsmønster
og at nye strukturar innan forsvar, naudetatar og anna offentleg
organisering påverkar det samla beredskapsarbeidet og -ansvaret.
Komiteen vil, som forslagsstillarane,
framheve at samfunnstryggleiken i Noreg baserer seg på dei fire prinsippa
ansvar, likskap, nærleik og samvirke, og at verksemder, offentlege
instansar og andre aktørar har ansvar for å ha oversikt over og
beredskap for sårbarheiter i eigen organisasjon, men at det er eit
nasjonalt ansvar å sjå sårbarheiter i samfunnet under eitt.
Komiteen merkar seg at forslagsstillarane
trekkjer fram at det har gått nesten 20 år sidan sist gong Noreg
hadde ein grundig gjennomgang av alle delane av beredskapen i landet,
og at det norske og internasjonale samfunnet har gjennomgått store
endringar i denne tida. Komiteen registrerer
at forslagsstillarane av den grunn meiner at tida no er inne for
å setje ned ein totalberedskapskommisjon som skal gå igjennom den
nasjonale og lokale beredskapen i landet, og at denne skal vere
tydeleg framtidsretta i si form.
Komiteen registrerer forslagsstillarane
sitt forslag om ei brei tilnærming og at kommisjonen si overordna
oppgåve skal vere å vise korleis ein kan bruke dei totale ressursane
best mogeleg for å skape god beredskap for ulike krisesituasjonar.
Forslagsstillarane har i dette peikt ut trugslar og beredskapsutfordringar
knytte til særleg tolv fagområde; terror og destabilisering, det digitale
rom, mat- og vasstilførsel, militære kriser, helseberedskap, klimaendringar,
migrasjon, finansiell tryggleik, nasjonalt eigarskap, frivillige
organisasjonar i beredskapen, arbeidsdeling og samhandling mellom naudetatane
og vern av sivile. Komiteen merkar
seg vidare at denne lista, frå forslagsstillarane si side, ikkje
er meint å vere uttømmande.
Komiteen viser elles til forslagsstillarane
sitt forslag referert under bakgrunn for saka og til dokumentet for
meir informasjon under kvart av fagområda opplista over.
Komiteen registrerer vidare
at Justis- og beredskapsdepartementet i sitt svarbrev til komiteen
av 4. juni 2020 (vedlagt) foreslår å ta opp att spørsmålet om å
setje ned ein totalberedskapskommisjon når sentrale evalueringar
etter øvinga Trident Juncture, Totalforsvarsprogrammet og covid-19-pandemien
er sluttførte. Komiteen merkar
seg at evalueringane og innspela frå desse vil vere sentrale grunnlag
i det vidare arbeidet med å styrke helseberedskapen og samfunnstryggleiken.
Komiteen viser elles til det
nemnde svarbrevet frå statsråden der forslaget blir vurdert.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter forslaget om å sette ned en totalberedskapskommisjon. Flertallet mener
det vil være viktig for en slik kommisjon å utvikle en nasjonal
strategi for trygghet og beredskap, herunder søke å harmonisere
de ulike beredskapsaktørenes ansvarsområder. Videre mener flertallet at
en totalberedskapskommisjon ikke må bli en sovepute for viktige
tiltak innen beredskapsområdet som må iverksettes raskt av hensyn
til samfunnstryggheten, og før kommisjonens arbeid er avsluttet.
Flertallet viser til at beredskapsutfordringene Norge
står overfor, er sammensatte og har både sivil og militær karakter.
Det sikkerhetspolitiske bildet er preget av sterkere internasjonale
spenninger. Terror har de siste årene også skjedd i Norge, og faren
for nye angrep er til stede. Covid-19-pandemien har fått enorme
konsekvenser både for liv og helse samt avslørt store svakheter
i vår egen helseberedskap. Klimaendringene skaper også større utfordringer
for samfunnstryggheten. Stabil og langsiktig mat- og vanntilførsel
kan rammes av klimaendringer og mer usikre internasjonale forhold. Stadig
større bruk av teknologi gjør oss mer sårbare, både for cyberangrep
og påvirkningsoperasjoner. Utviklingen på dette feltet går svært
raskt.
Flertallet vil peke på at bevilgningene
til Forsvaret ikke ligger på et nivå som harmonerer med Norges forpliktelser
som NATO-land, og spesielt gjelder dette for landforsvaret. Nødetatene
er inne i store omorganiseringer, og Sivilforsvaret har en struktur
tilpasset en fylkesmodell, samtidig som en nå er i ferd med å legge
om til en regionmodell. I dag er Fylkesmannen øverste beredskapsansvarlige
i det enkelte fylket. Nye strukturer innenfor forsvar, nødetater
og øvrig offentlig organisering påvirker det samlede beredskapsarbeidet
og -ansvaret. Samtidig er bosetningsmønstre i rask endring. Dette
er bare noen av de utfordringene Norge står overfor når det gjelder
beredskap i framtiden.
Flertallet viser til at bevisstheten
rundt sårbarhet er stor i mange deler av samfunnet, og erfaringene
etter terrorangrepene 22. juli 2011 og 10. august 2019 har gjort
oss mer bevisste på sårbarhet overfor terror. Bedrifter, offentlige
institusjoner og andre aktører har ansvaret for å ha oversikt over
og beredskap for sårbarheten i sin egen organisasjon. Arbeidet for
å redusere sårbarheten i samfunnet sett under ett er imidlertid
et nasjonalt ansvar som kan være betydelig selv om enkeltaktører
og -sektorer har god beredskap. Derfor mener flertallet at en totalberedskapskommisjon
er nødvendig til tross for at mange deler av samfunnet og enkeltsektorer
allerede i dag har god oversikt over egen sårbarhet og beredskap
for dette.
Flertallet viser til at det
er utarbeidet flere viktige faglige og politiske dokumenter de siste
årene som kan inngå i en samlet vurdering av totalberedskapen i
Norge. Forsvarets forskrningsinstitutt har utarbeidet en vurdering
av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak som vil være relevant
i en helhetlig vurdering av totalberedskapen. I tillegg gjennomfører
DSB befolkningsundersøkelser om egenberedskap i norske husholdninger og
har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning,
og en rapport om samfunnets kritiske funksjoner. Det finnes mye
kunnskap om ulike aspekter av stats- og samfunnsberedskapen, men
det mangler en grundig gjennomgang av det samlede beredskapsbehovet.
Selv om det er nødvendig med sektorvise utredninger og planer, er
det også helt nødvendig med en helhetlig sektorovergripende tilnærming
til sikkerhet og beredskap.
Flertallet viser til at det
er gått lang tid siden Norge sist hadde en grundig gjennomgang av
alle deler av landets beredskap. Willoch-utvalget la fram sin utredning
i 2000. Tradisjonelt har forsvarskommisjonene fungert som beredskapskommisjoner.
Norges forrige forsvarskommisjon avga sin rapport i 1992. Den ble nedsatt
i forbindelse med slutten på den kalde krigen. Før dette har store
hendelser som unionsoppløsningen i 1905 og første og andre verdenskrig
samt Vietnamkrigen vært bakteppe for forsvarskommisjoner. Det norske og
det internasjonale samfunnet har forandret seg betraktelig på de
nesten tjue årene som har gått siden siste helhetlige gjennomgang
av beredskapen. Samfunnsorganiseringen og trusselbildet er annerledes
i dag enn det var for bare få år siden. Flertallet mener derfor at tiden
er inne for at myndighetene igjen nedsetter en totalberedskapskommisjon
som skal gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap og være
tydelig framtidsrettet i sin form. Kommisjonens overordnede oppgave må
være å vise hvordan man kan bruke samfunnets totale ressurser best
mulig for å skape god beredskap for ulike krisesituasjoner.
Flertallet mener en ny totalberedskapskommisjon
må ta for seg et bredt spekter av trusler og beredskapsutfordringer.
Representantforslaget peker på viktige områder av beredskapen, men
kommisjonen må også kunne trekke inn andre felt som vurderes som
avgjørende for innbyggernes trygghet.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vil vise til at arbeidet
med samfunnstryggleik og -beredskap har vore eit høgt prioritert
område for regjeringspartia sidan 2013. Mellom anna har 22. juli-terroren,
flyktningkrisa, ikt-angrep, klimatiske hendingar som skogbrannar,
tørke, flaumar og ras og no, covid 19-pandemien, utfordra og sett
ulike lokale, regionale og nasjonale beredskapsaktørar på store
prøver.
Desse medlemene ser at kriser
ofte fører til uro og utryggleik hos mange, og det er difor ei viktig
oppgåve for nasjonale myndigheiter og medverkande aktørar å handtere
samfunnskritiske situasjonar på ein måte som skapar tillit og tryggleik
i befolkninga. Desse medlemene opplever
også at ulike kriser og hendingar gir fornya kunnskap og forståing
for sårbarheiter og utfordringar knytte til samfunnskritiske spørsmål. Desse medlemene meiner
difor at det er viktig å evaluere og ta lærdom slik at vi møter
liknande eller nye kriser på best mogeleg vis neste gong.
Desse medlemene er samde med
Justis- og beredskapsdepartementet i at dei pågåande evalueringane
av tidlegare og noverande kriser, hendingar og øvingar må gå inn
som ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget for ein samla gjennomgang
av beredskapen. Desse medlemene støttar
difor Justis- og beredskapsdepartementet si tilråding om å ta opp
att spørsmålet om å setje ned ein totalberedskapskommisjon når desse
vurderingane og eventuelle forslag til tiltak ligg føre.