Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og
fra Venstre, Solveig Schytz, viser til Dokument 8:95 S (2018–2019)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad
Helleland, Kristin Ørmen Johnsen, Tage Pettersen, Morten Wold, Silje
Hjemdal, Grunde Almeland og Jorunn Gleditsch Lossius om straffeforfølging
av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping,
og krav til endringer i internasjonal idrett. Komiteen viser også til brev
fra statsråden av 25. mars 2019 (vedlagt), hvor forslagene vurderes.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener at Norge bør vise vei i arbeidet med å styrke idrettens integritet
og antidopingarbeid. Idrett på nasjonalt og internasjonalt nivå
må være fundert på verdier som fair play, menneskerettigheter, likestilling
og demokrati. Det ansees som avgjørende at idrettens legitimitet
og tillit i befolkningen bevares gjennom praktisering av prinsipper om
godt styresett. Det vises til at dette kan gjøres på flere måter.
Komiteen viser til de tre forslagene
referert over.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil vise til behovet for en egen straffebestemmelse som vil ramme
tilfeller av økonomisk vinning som følge av prestasjonsfremmende
doping.
Flertallet mener dagens bedrageribestemmelse ikke
i tilstrekkelig grad rammer de tilfeller som nevnes i forslaget,
det være seg utøveren selv eller tredjepersoner som er involvert
i virksomheten. Derfor er det nødvendig med en ny bestemmelse i
straffeloven, som rammer økonomisk vinning i forbindelse med deltagelse
i organisert idrett til tross for doping. Flertallet viser til at dagens
bedrageribestemmelse har et partsperspektiv der den ene parten må
være bedratt for at straffeansvar kan finne sted. I sakene som dette
forslaget omhandler, er det ofte tilfellet at alle partene kjenner
til dopingvirksomheten, og følgelig vil tilfellet falle utenfor
dagens bedrageribestemmelse. Økonomisk vinning oppnådd etter organisert
doping synes ikke i tilstrekkelig grad å rammes av dagens bedrageribestemmelse.
Videre vil flertallet vise
til at for å konstatere bedrageri etter dagens bedrageribestemmelse,
jf. straffeloven § 371, må politi- og påtalemyndighet bevise at
det foreligger villfarelse og tap/fare for tap, i tillegg til uberettiget
vinning. Vilkårene om villfarelse og tap er begge irrelevante for
straffverdighet i saker om organisert doping og økonomisk vinning
i idretten. Dette fordi det ikke dreier seg om å bedra en part ved
å utnytte hans eller hennes villfarelse, i tillegg til at det i
slike tilfeller ikke nødvendigvis vil foreligge tap hos en bestemt
part. Det er dermed unødvendig bruk av tid og ressurser fra politiets
side å forsøke å bevise villfarelse og tap i slike situasjoner,
da dette er irrelevant for straffverdighet.
Flertallet ønsker at departementet
ved utformingen av en ny straffebestemmelse legger vekt på at det
skal være tilstrekkelig for straff å konstatere at det i tilknytning
til deltagelse i organisert idrett er oppnådd en økonomisk fordel
til tross for prestasjonsfremmende brudd på dopingreglementet.
Flertallet viser til at bakmenn,
medvirkere og tilretteleggeres handlinger vil kunne være minst like straffverdige
som utøverens. De vil også være straffverdige selv om utøveren ikke
kan straffes etter bestemmelsen. Flertallet ønsker derfor at
departementet ved utformingen legger vekt på at straffebestemmelsen
bør innebære at sentrale medvirkningshandlinger – som bidrag til
selve dopingen, til å holde dopingen skjult eller til å fremforhandle
økonomiske fordeler – kan tiltales som selvstendige straffbare handlinger
når noen har oppnådd en økonomisk vinning i tilknytning til at en dopet
utøver deltar i organisert idrett.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til Arbeiderpartiets
og Sosialistisk Venstrepartis første forslag i denne innstillingen.
Forslaget har mer eller mindre samme ordlyd som forslagsstillernes
forslag 1, bortsett fra at det knyttes en navngitt konkret organisasjon
til forslaget. Disse
medlemmer mener forslaget om tilgjengeliggjøring av opplysninger
bør være mest mulig åpent, og ikke knyttes til navngitte organisasjoner.
Dette vil gi regjeringen større spillerom i sin vurdering av hvordan
regler om tilgjengeliggjøring av opplysninger kan utformes.
Disse medlemmer vil videre
vise til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis andre forslag.
Forslaget ivaretar det samme formål som forslagsstillernes forslag
nummer 2. Disse
medlemmer mener det bør gis mest mulig rom for regjeringen
til å utforme en effektiv straffebestemmelse. Disse medlemmer mener at det
på denne bakgrunn ikke er nødvendig å detaljregulere forslaget ytterligere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan opplysninger om idrettsutøvere og
støtteapparat som straffes for dopingkriminalitet, også kan gjøres
tilgjengelig for antidopingorganisasjonene, herunder eventuelle behov
for endring av lovgivning.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven
for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner
som følge av doping, og mulighet for inndragning.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig
støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres
i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes
bekymring for at dopingarbeidet som i dag gjøres, mangler det verktøyet
som trengs for at arbeidet skal bli så effektivt som det burde være,
og at dette bør utredes. Disse medlemmer mener fortsatt
at representantforslaget ikke er tydelig nok og bør utvides for
å treffe det behovet som idretten selv har meldt.
Disse medlemmer ønsker å sikre
at en utredning både ser på hva som skal være straffbart, og hvordan
det kan gjøres mindre attraktivt å jukse seg til prestasjoner gjennom
bruk av doping. Spesielt trekkes frem utfordringer med dagens situasjon
når effektive dopingmetoder som «bloddoping» ikke anses rammet av
straffeloven. Dermed kan ikke politiet igangsette en stor aksjon,
slik østerriksk politi kunne gjøre i 2019, med et tydeligere strafferegelverk
enn det norske.
Disse medlemmer mener dopingarbeidet
i Norge ikke vil være fullgodt så lenge ikke WADAs forbudsliste
mot doping er det naturlige utgangspunkt for hva som er strafferettslig
forbudt. En kobling til denne anerkjente listen vil favne flere
dopingmetoder enn det politiet kan etterforske i dag, og vil løpende
ta inn i seg nye metoder som avdekkes i fremtiden, uten at det er behov
for lovendringer de ganger nye kreative dopingmetoder og innovative
preparater introduseres. Det er derfor viktig at en utredning ser
på hvordan regelverket kan utvides, slik at alle typer doping blir
inkorporert i det norske regelverket, og slik at dette regelverket til
enhver tid er dynamisk sett opp mot WADAs forbudsliste.
Disse medlemmer mener videre
at det er viktig i en slik utredning at de som velger å hjelpe utøvere
å dope seg, eller som presser andre til dette, også må kunne straffes. Disse medlemmer er
også bekymret for utviklingen i utlandet med forsøk på manipulasjon
av idrettskonkurranser fra organisert kriminalitet. Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge ligger i forkant med tydelige regler som
innebærer sterke reaksjoner mot manipulasjon av idrettskonkurranser
for økonomisk vinning, før dette også får fotfeste i vårt land.
Slike regler har Norge ikke i tilstrekkelig grad i dag. Både straff
og inndragning av berikelser må derfor være en del av utredningen,
slik disse medlemmer ser
det.
Disse medlemmer mener det vil
styrke det norske antidopingarbeidet hvis kriterier for eventuell
støtte til internasjonale idrettsarrangement også tydelig er koblet
opp mot WADA-koden. Når det gjelder problemstillinger rundt deling
av informasjon, antar disse medlemmer at
dette blir ivaretatt gjennom departementets utredninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan opplysninger i straffesaker som
omfatter doping i henhold til WADAs forbudsliste, også kan gjøres
tilgjengelig for antidopingorganisasjonene, herunder eventuelle
behov for endring av lovgivning.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven
for å kunne straffeforfølge illegitim bruk av doping i idrett, herunder
de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping,
med mulighet for økonomisk inndragning. Klare straffebestemmelser
for de som forsøker å manipulere idrettskonkurranser, må også vurderes
grundig.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilke kriterier som bør innfris for statlig
støtte til internasjonale idrettsarrangement som oppfyller kriteriene
til WADA-koden når det gjelder dopingarbeid, som skal arrangeres
i Norge.»