Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, frå Høgre, Elin Rodum Agdestein, leiaren Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og
Sylvi Listhaug, frå Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum,
frå Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, frå Venstre,
Ola Elvestuen, frå Kristeleg Folkeparti, Tore Storehaug, frå Miljøpartiet
Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Raudt, Bjørnar Moxnes, viser
til representantforslaget og brev frå arbeids- og sosialminister Torbjørn
Røe Isaksen av 11. september 2020 (vedlagt). I svarbrevet opplyser
statsråden at regjeringa jobbar med eit lovforslag der tematikken
knytt til attlevande sine rettar i folketrygda vil bli tatt opp,
og at det er venta at regjeringa innan kort tid vil leggje fram
lovforslaget for Stortinget. Her vil òg sambuarar sine rettar i
offentleg tenestepensjon bli tatt opp.
Komiteen viser vidare til at
statsråden seier seg einig i at det er fleire gode grunnar til å
likestille ektefellar og sambuarar når det gjeld attlevandedekking
frå offentleg tenestepensjon, men at han meiner eventuelle vurderingar
bør bli vurderte i lys av endringane i folketrygda.
Komiteen viser til at statsråden
skriv at det i dag er vide rammer for verksemdene i privat sektor
til å velje om dei skal ha ytingar for attlevande knytt til tenestepensjonsordninga
si, og nivået på ytingane. Statsråden skriv vidare at det ikkje
ligg føre planar om å endra på valfridommen for verksemdene om tenestepensjonsordninga
skal omfatta ytingane for attlevande. Ei eventuell vurdering av
endringar i utforminga av dei frivillige ytingane bør i tilfelle
sjåast i lys av endringane som blir foreslått i folketrygda og eventuelt
for offentleg tenestepensjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at statsråden i sitt brev til
komiteen varsler at regjeringen om kort tid vil legge fram et bredere
lovforslag om disse problemstillingene. Disse medlemmer vil da ta opp
disse forslagene under behandling av den proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er klare på
at svakere økonomi på grunn av bortfall av pensjon og/eller inntekt
i en husholdning for mange kan bety et helt endret livsgrunnlag;
det er ingen saklig grunn til at samboere, registrerte partnere
og ektefeller skal forskjellsbehandles, da dødsfall vil kunne få
like store økonomiske konsekvenser for personer som tilhører alle disse
tre gruppene. Disse
medlemmer mener etterlattepensjonen er en viktig del av det
sosiale sikkerhetsnettet i velferdsstaten.
Disse medlemmer understreker
at det, som det framkommer av forslagene, må stilles like vilkår
til alle disse gruppene med hensyn til hvor lenge en har vært i et
av de nevnte forhold, samt tid siden eventuell skilsmisse og felles
barn. En harmonisering av reglene mellom samboere og ektefeller/registrerte
partnere må etter disse
medlemmers syn skje med grunnlag i dagens regelverk for ektefeller
og registrerte partnere.
Disse medlemmer peker på at
Norge har et pensjonsgap mellom kvinner og menn som er enda større
enn lønnsgapet. Disse
medlemmer vil understreke at etterlattepensjonen er svært
viktig for å redusere dette pensjonsgapet, og at å likestille samboere med
ektefeller vil bidra til å redusere dette ytterligere.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt viser til at det foreløpig ikke
er fremmet sak i Stortinget på bakgrunn av NOU 2017:3. Senterpartiets
posisjon i Innst. 64 S (2015–2016) var å avvente dette utvalgets
vurderinger. Disse vurderingene kom i 2017, og i kjølvannet av dette
mener disse medlemmer det
er riktig å hegne om ordningene med etterlattepensjon, heller enn
å redusere dem eller fjerne dem for en større aldersgruppe.