Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt,
Bjørnar Moxnes, viser til Dokument 8:149 S (2019–2020) og
finansministerens uttalelse av 17. september 2020, jf. vedlegg 1.
Komiteen merker seg at koronakrisen
har vært en stor utfordring for norsk økonomi, herunder bedriftene
og arbeidstakerne. Komiteen viser
til at Stortinget i den forbindelse har vært særlig opptatt av å
sikre arbeidstakernes sosiale rettigheter og trygghet. Komiteen understreker
viktigheten av at ordningene for inntektssikring tidlig ble utvidet,
slik at flere lavtlønnede kvalifiserte til dagpenger, og at permitterte
og ledige fikk kompensert en større del av sin tapte arbeidsinntekt. Komiteen er
videre kjent med den betydningen forskuddsordningen for utbetaling
av dagpenger og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende
har hatt.
Komiteen understreker viktigheten
av å motvirke store sosiale forskjeller og økonomisk ulikhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt, er videre kjent med at en av de
store forskjellene i dagens samfunn er mellom de som har jobb, og
de som står utenfor – og at kriser kan bidra til å forsterke denne
ulikheten. Flertallet bemerker
at de langsiktige fordelingsvirkningene henger tett sammen med utviklingen
i arbeidsmarkedet. Flertallet understreker
derfor at vår viktigste oppgave fremover blir å legge til rette
for trygge jobber og arbeid til flere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, registrerer at regjeringen
har satt ned ekspertutvalget «Norge mot 2025», som skal vurdere
virusutbruddets konsekvenser for norsk økonomi fremover, og at mandatet
også åpner for å vurdere den økonomiske byrdefordelingen av krisen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at kriser ofte kan føre til økende
ulikhet. Disse medlemmer viser
til at Frischsenteret har dokumentert at særlig ansatte i lavtlønnsyrker
er blitt hardt rammet av permitteringene fra mars 2020 av. Disse medlemmer viser
til at finansministeren i brev til Stortinget 17. september 2020
skriver:
«De økonomiske byrdene
som følger, er heller ikke jevnt fordelt, verken på næringer, bedrifter
eller husholdninger.»
Disse medlemmer viser videre
til at samtidig som hundretusenvis av norske arbeidstakere har mistet store
deler av sin inntekt dette året og mange småbedrifter innen blant
annet serveringsbransjen og reiselivsbransjen i distriktene har
slitt tungt, viste nylig årets liste fra Kapital over Norges 400
rikeste at mange av de rikeste, innenfor bl.a. eiendom og dagligvarehandel,
har økt sine formuer med store beløp gjennom krisen. Innretningen
på regjeringens krisetiltak kan etter disse medlemmers mening ha
bidratt til denne skjevheten i byrdefordeling mellom ulike deler
av samfunnet. Disse
medlemmer mener det vil være i både næringslivets egen og
samfunnets interesse å rette opp i etterkant hvis noen aktører sitter
igjen med uforholdsmessig stor fortjeneste som følge av koronapandemien.
Disse medlemmer viser videre
til nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå, som viser at landets
rikeste én-prosent i realiteten er langt rikere sammenlignet med resten
av befolkningen enn tidligere statistikk har vist. Den bakenforliggende
ulikheten i Norge var med andre ord allerede svært stor før krisen
traff norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til at
selv om mandatbeskrivelsen til ekspertutvalget «Norge mot 2025»
er bred, er det ifølge statsminister Erna Solberg i Stortinget 13. mai
2020 «ikke spesifisert at de skal se på ulike fordelingseffekter». Disse medlemmer viser
også til at utvalget har fått kritikk for å være dominert av representanter
fra økonomifaget og finanssektoren på Østlandet.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at konsekvensene av koronakrisen utredes langs flere dimensjoner
av et utvalg med et tydelig mandat om å se på konsekvensen for ulikheten
i Norge, med effekter for blant annet sosial og geografisk fordeling.
Disse medlemmer mener utvalget
bør være geografisk balansert, med deltakere fra partene i arbeidslivet
samt representanter for yrkesgrupper som er blitt rammet av krisen
på arbeidstakersiden og/eller som er avhengige av ulike sosiale
ytelser, i tillegg til ekspertise på ulikhet og skatt, og fremmer
derfor på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre mandatet til utvalget ‘Norge mot 2025’, slik
at utvalget også spesielt skal analysere og beskrive sosiale og
geografiske fordelingsmessige konsekvenser av pandemien og krisetiltakene,
samt at foreslåtte tiltak skal underbygge langsiktige mål om redusert
ulikhet og høy organisasjonsgrad.»
«Stortinget
ber regjeringen endre sammensetningen av utvalget ‘Norge mot 2025’
slik at utvalget gjøres til et bredt og partssammensatt utvalg,
og ikke et ekspertutvalg.»