Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar
Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander
Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas
Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt,
Bjørnar Moxnes, viser til at finansministeren har uttalt seg
om representantforslaget i brev av 3. mars 2020 til finanskomiteen.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
understreker at transportsektoren står for en betydelig andel av
Norges klimautslipp, og at avgiftspolitikken er et viktig verktøy for
å stimulere til lavere utslipp. Miljødifferensiering av bilavgiftene
og fordeler for elbil bidrar til at stadig flere velger null- og
lavutslippsbiler, og at stadig nye og også rimeligere modeller kommer
på markedet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan markedsandelen for elbiler kan økes
i leasingmarkedet gjennom endringer i avgiftssystemet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan avgiftssystemet skal se ut for å
nå 2025-målet, herunder hvordan merverdiavgift på elbiler kan fases
inn samtidig som konkurransekraften overfor fossilbiler styrkes
i alle segmenter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg samtidig at
den vellykkede avgiftspolitikken har ført til at statens skatteutgifter
tilknyttet bilavgiftene stadig øker og var på 12,4 mrd. kroner i
2019. Disse medlemmer understreker
derfor at det på sikt er behov for å gjøre endringer, og merker
seg at regjeringen har igangsatt arbeidet som skal resultere i et
nytt og bærekraftig avgiftssystem fra 2025. Disse medlemmer legger til
grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte
med en orientering om dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til målsettingen
om 100 pst. utslippsfrie biler i nybilsalget i Norge i 2025. Denne
målsettingen er den mest ambisiøse i verden på elektrifisering av
bilparken og fikk sin tilslutning av et enstemmig Storting i forbindelse
med behandlingen av energimeldingen i 2016.
Disse medlemmer mener elbilpolitikken
må utformes for å støtte opp om denne målsettingen og slik at elbiler
blir konkurransedyktige i alle bilsegmenter.
Disse medlemmer viser videre
til fagetatenes Klimakur-utredning, som viser at elektrifiseringen
av bilparken er et av klimatiltakene med størst potensial til å
kutte utslipp fram mot 2030, og at det er et relativt rimelig klimatiltak
sammenlignet med mange av de andre tiltakene som er utredet.
Videre viser disse medlemmer til
at det er vedtatt at momsfritaket for elbiler skal vare minst ut
denne stortingsperioden, slik at det sikres forutsigbarhet og insentiver
for forbrukerne til å skifte fra bensin- og dieselbil til elbil.
Disse medlemmer viser til at
dagens forutsigbare fordeler for forbrukere som ønsker å legge om
fra fossilbil til elbil, fungerer. Momsfritaket er en av bærebjelkene
for at andelen av elbiler øker på tvers av alle bilklasser. For
februar 2020 var 49,7 pst. av alle nye biler som ble solgt, en elbil.
Eksempelvis var elbilandelen av nybilsalget i februar 2020 i Kristiansand
58 pst., i Trondheim 56 pst., i Stavanger 52 pst. og i Drammen 43,5
pst. Videre viser det seg at markedsandelen av elbil fordelt på
fylker øker mest i distriktsfylkene. Disse medlemmer mener at det
vil være svært uheldig å bremse den positive utviklingen i økningen
av elbilsalget som andel av nybilsalget, og viser til at Transportøkonomisk
institutt har beregnet at elbilsalget ville gått ned 74 pst. ved
innføring av merverdiavgift.
Disse medlemmer mener at å
særskilt fjerne avgiftsfritak på dyrere elbiler vil være skadelig
for transport- forbruker og klima- og miljøpolitikk. Tall fra Opplysningsrådet
for veitrafikken (OFV) viser at 60 pst. av de som kjøper SUV, fortsatt
velger bensin eller diesel så langt i 2020, men at tallet for 2019
var 75 pst. De større elbilene med lengre rekkevidde bidrar med
større utslippskutt når de erstatter bensin- og dieselbiler som kjøres
mye og langt. Forslagsstilleren vil med sitt forslag svekke konkurransekraften
til de store elbilene og i stedet stimulere til økt kjøp av fossildrevne
større personkjøretøy som da vil bety mer utslipp enn alternativet, som
er å stimulere til raskere omstilling av bilparken av større personbiler.
Disse medlemmer registrer at
forslagsstiller ønsker å be regjeringen utrede ulike modeller som
kutter i avgiftsfritaket for de dyreste og tyngste elbilene. Disse medlemmer mener
at spørsmålet om momsfritaket for utslippsfrie biler må ses i en
større sammenheng og med et lengere tidsperspektiv. Disse medlemmer mener
at en eventuell omlegging av bilrelaterte avgifter bør utredes grundig,
varsles i god tid og innføres stegvis når markedet er klar for det,
og vurderes opp mot 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i forslag til statsbudsjett
for 2020 foreslo å begrense momsfritaket for elbiler for listepris
inntil 600 000 kroner. Dette ville vært en start på å avvikle momsfritaket
for elbiler, som er notifisert for perioden fra 1. januar 2018 og
fram til 31. desember 2020. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslår å forlenge
momsfritaket for elbiler, og forutsetter at unntaket fra statsstøtteregelverket
søkes forlenget.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har varslet at det skal startes et arbeid med et bilavgiftssystem
som er bærekraftig etter 2025, jf. brevet fra finansministeren til
komiteen. Disse
medlemmer legger til grunn at et nytt, bærekraftig bilavgiftssystem
vil bygge på prinsipper som ikke krever særskilte unntak for bestemte
biltyper, men hvor konkurransefordelen for nullutslippsbiler likevel
ivaretas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er tilfredse med at gjennomsnittlig
engangsavgift for nye personbiler har falt betydelig siden 2013. Disse medlemmer viser
til at dette ikke bare har kommet som en følge av elbilfordelene,
men også skyldes at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for
å fjerne effektavgiften og gjort nye miljøvennlige bensin- og dieselbiler
billigere. Disse
medlemmer vil videre påpeke at omregistreringsavgiften også
er redusert flere ganger siden 2013, med en samlet reduksjon på
mer enn 40 pst. ,der de høyeste satsene er redusert fra nesten 20 000
kroner til rundt 6 000 kroner. Disse medlemmer påpeker at
kombinasjonen av redusert engangsavgift og omregistreringsavgift
er et gode for alle som er avhengige av bilen for å få hverdagen
til å gå rundt. Disse
medlemmer ønsker å fortsette arbeidet med å redusere engangsavgiften
på bil, og vri resterende bilrelaterte avgifter over fra kjøp til
bruk. Disse medlemmer ønsker
et teknologinøytralt avgiftssystem som stimulerer til ny teknologi
og mer effektive og rimeligere bensin- og dieselbiler. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har igangsatt arbeidet som skal resultere i et
nytt og bærekraftig avgiftssystem fra 2025, og legger til grunn
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med orientering
om dette arbeidet på egnet måte.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike modeller som kutter i avgiftsfritaket
for de dyreste og tyngste elbilene, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet understreker at det er positivt for klimaet
når fossilbiler erstattes med elbiler, men påpeker at tall fra Statistisk
sentralbyrå (SSB) viser at nykjøp av elbil i større grad er forbeholdt
de med høyest inntekt. I 2018 var det 27 ganger vanligere med elbil
i husholdningene med høyest inntekt, enn i husholdningene med lavest inntekt.
Disse medlemmer påpeker at
fritaket for merverdiavgift og engangsavgift alene ble anslått til
10,2 mrd. kroner i 2020. Disse medlemmer viser videre til
at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 anslår den samlede skattefordelen
for elbiler, medregnet fordelen av manglende veibruksavgift og lavere
engangsavgift, til 19,2 mrd. kroner i 2020, og at dette er penger
som i stor grad kommer de med høyest inntekter til gode. I tillegg kommer
fritak og rabatter ved bruk (bompenger, ferjebilletter, parkering
etc.).
64 pst. av husholdningene
med elbil har også minst én diesel- eller bensinbil. De rikeste
husholdningene har råd til å holde seg med både en fossilbil og
en elbil. For mange andre er ikke elbil et alternativ i det hele
tatt, enten det er av geografiske eller økonomiske årsaker.
Disse medlemmer mener de store
kostnadene ved avgiftsfritaket gir grunn til å se på om andre innretninger
av avgiftssystemet er mer hensiktsmessige for å ivareta hensynet
til både målet om omlegging til nullutslippskjøretøy og sosial fordeling.
Videre viser disse medlemmer til
at det har skjedd en stor utvikling innen tilgjengelige nullutslippsbiler,
og at stadig flere modeller introduseres på markedet. Det er etter
disse medlemmers syn naturlig at dette også gir ny debatt og vurdering
av om dagens avgiftsmodell er hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har varslet at det skal startes et arbeid med bilavgifter
som er bærekraftige etter 2025. Et slik arbeid må etter disse medlemmers
mening ivareta både hensynet til geografisk og sosial fordeling,
og tilstrekkelige insentiver for å lykkes med en overgang til nullutslippskjøretøy.
Disse medlemmer mener eventuelle
fremtidige innsparinger fra en omlegging i avgiftspolitikken bør sees
i en helhetlig sammenheng av hvilke virkemidler som gir størst utslippskutt,
og støtter derfor ikke vedtak som øremerker eventuelle innsparinger
til bestemte tiltak, som foreslått i forslag 2 i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede forbud mot nybilsalg av fossilbiler i 2025
dersom målet Stortinget har vedtatt ikke nås gjennom avgiftssystemet
som virkemiddel.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har
vedtatt at det i 2025 kun skal selges nullutslippsbiler. Det er
avgjørende å nå dette målet for å nå Norges klimamål. Dette medlem viser
til at 90 pst. av bilene i Norge er fossile og det fortsatt selges
flere fossile biler enn elbiler. Dette medlem vil peke på at
Klimakur-utredningen slår fast at for å nå 2025-målet, må man styrke
virkemidlene. Dette
medlem mener det er uansvarlig å ensidig svekke fordelene
for elbilene gitt at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelig.
Dette medlem viser til at elbiler
selges best i de bilsegmentene med de minste bilene. Mellomklassebiler
og større biler har betydelig lavere elbilandel enn i bilsegmentene
med små og kompakte biler. Dette medlem viser til at større
SUV-, luksus- og sportsbiler utgjør 30 pst. av nybilsalget i Norge
og har en elbilandel på 43 pst. Mellomklasse, større biler og kompakt-SUV utgjør
omtrent en like stor del av markedet og har en elbilandel på 30
pst. Til sammenligning utgjør elbiler i småbilsegmentet 70 pst.
og i kompaktklassen 65 pst.
Dette medlem vil peke på at
bilsegmentet med de største elbilene som både har lang rekkevidde
og er distrikts- og familievennlige, altså er segmentet med lavest
elektrifiseringsandel. Elbiler er mye mindre konkurransedyktige
i dette segmentet, og det er også i dette segmentet vi finner de
fossile bilene som forurenser absolutt mest. Dette medlem understreker
at det gjelder både dersom man starter innfasing på en lav momssats
og dersom man velger en modell med såkalt toppmoms, som er ulike
modeller som har vært foreslått av blant annet Rødt og Arbeiderpartiet. Dette medlem vil
understreke at før avgifter er elbiler mye dyrere enn fossile biler
på tvers av alle ulike bilsegmenter. Dette medlem mener det derfor
fremdeles er nødvendig med betydelige insentiver for elbiler i Norge,
gjennom avgiftsfritak og gjennom økte avgifter for fossilbiler. Dette medlem mener
det viktigste er at konkurransedyktigheten til elbiler styrkes.
Dette medlem er bekymret for
at hvis en innfører avgift nå på segmentet «store biler», vil flere
bare kjøpe bensin eller diesel. Dette medlem mener også det er
uholdbart å flytte folk over på fossilbiler bare for å få økte inntekter. Dette medlem vil
minne om at inntektene fra bilavgiftene har gått ned de siste årene
som følge av at bensin- og dieselbiler har fått lavere avgifter over
mange år.
Dette medlem viser til at
2 av 3 nye fossile biler som nå kommer ut på veiene, leases, ikke
kjøpes. Grunnen er at leasingbiler i praksis betaler under halv
moms, og staten gir dermed en skattefordel på fossile biler som leases. Dette medlem viser
videre til at elbilene har en markedsandel på kun 31 pst. i leasingmarkedet. Dette medlem mener
at før en kan endre avgiftene på elbilene, og øke de, må dette hullet
tettes. Ellers svekkes konkurransekraften til elbilene ytterligere.
Dette medlem mener den samlede
avgiftspolitikken for elbiler må bygge opp under målet om 100 pst. elbiler
i nybilsalget i 2025. Dette
medlem mener en først må tette hullene i leasingmarkedet,
deretter skjerpe differensieringen mellom el- og fossilbiler gjennom økte
avgifter for fossilbiler, og deretter innføre moms på elbiler, gradvis
og forutsigbart.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til målsettingen om at alle
nye biler i 2025 skal være utslippsfrie. Selv om fordelingspolitiske hensyn
kan tale for å skattlegge de dyreste bilene hardere, må førsteprioritet
i denne omgang være å få en hurtigst mulig omstilling til et lavutslippssamfunn.
Å innføre nye avgifter nå kan føre til at forbrukerne opplever elbilfordelene
som uforutsigbare og at flere forbrukere velger bensin- eller dieseldrevne
biler. Avgiftsfritaket bør derfor ligge fast inntil videre.
De dyreste bilene
er særlig attraktive for dem som skal kjøre langt. For at også rimeligere
elbiler skal være et godt alternativ i distriktene, vil dette medlem videre
understreke betydningen av at det offentlige må støtte utbygning
av ladestasjoner i strøk hvor det ennå ikke er kommersielt grunnlag
for slik utbygging.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at å bytte ut fossilbiler med elbiler er
et viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp i transportsektoren,
og at differensierte avgifter er et godt virkemiddel for å få til
dette. Men fordi fritaket for merverdiavgift og engangsavgift ikke har
noen øvre grense, får dagens avgiftsmodell uheldige utslag ved at
de som har råd til de dyreste bilene, samtidig får de største subsidiene. Dette medlem mener klimapolitikken
må være rettferdig for å fungere, og for å ha støtte i befolkningen,
og mener tiden er inne for å vri subsidiene fra de dyreste og tyngste
elbilene til bedre og billigere kollektivtransport og utbygging
av ladeinfrastruktur i hele landet.
Dette medlem viser til tall
fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at nykjøp av elbil i
større grad er forbeholdt dem med høyest inntekt, og at 64 pst.
av husholdningene med elbil også har minst én diesel- eller bensinbil.
De rikeste husholdningene har råd til å holde seg med både en fossilbil
til «hyttebruk» og en elbil. For mange andre er ikke elbil et alternativ
i det hele tatt, enten det er av geografiske eller økonomiske årsaker. Dagens
fritak for merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp av elbiler koster
staten over 10 mrd. kroner årlig, deler av disse pengene kan brukes
på en bedre måte enn å subsidiere husholdninger med god råd.
Dette medlem peker på at dagens
fritak for merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp av elbil koster
staten over 10 mrd. kroner årlig. Dette medlem mener at den
delen av subsidiene som går til de dyreste og tyngste elbilene,
heller bør gå til miljøtiltak som kommer folk flest i hele landet
til gode. Det kan gjøres ved å styrke kollektivtilbudet, også utenfor
de store byene, redusere prisen og/eller merverdiavgiften på kollektivtrafikk
og innføre nasjonal makspris på ferger langs fylkesveiene. Man må
også legge til rette for renere energi til transport gjennom å bygge
ut og styrke ladeinfrastrukturen for elbiler i borettslag, sameier
og utenfor byene, styrke støtteordningen for landstrøm til skip
i havn og statlig finansiering av omlegging til miljøvennlige ferger.
Dette medlem viser til at
det har blitt tatt til orde for ulike modeller som begrenser kjøpsfordelene
på de dyreste elbilene, som å sette et tak på momsfritak eller å fjerne
fritak for engangsavgift på tyngre elbiler. Ved tidligere budsjettbehandlinger
har Finansdepartementet manglet grunnlag for å beregne provenyanslag
ved en opphevelse av avgiftsfritak etter prisintervaller, og dette medlem ber
derfor om at ulike modeller utredes nærmere.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag til hvordan innsparte midler
fra endringer i avgiftsfritaket for elbiler kan brukes på bedre
og billigere kollektivtransport og miljøvennlig transportinfrastruktur
i hele landet.»