Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at ny revisorlov og endringer i lov om Folketrygdfondet behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen i EØS-avtalen behandles i Innst. 35 S (2020–2021).

Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren av 26. juni 2020. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til EØS-komiteens beslutning nr. 102/2018 om innlemmelse av revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen i EØS-avtalen. Komiteen viser videre til at revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen krever lovendring, og rettsaktene gjennomføres i norsk rett med lovendringene fremmet i proposisjonen.

Komiteen viser til at lovforslaget skal bidra til å sikre høy tillit til revisjonstjenester og en moderne revisjonsregulering i Norge som er i samsvar med EØS-retten. At revisor er uavhengig, kritisk og objektiv, bidrar slik komiteen ser det, til bedre finansiell informasjon, et bedre konkurransegrunnlag, et riktigere skattegrunnlag og utgjør et viktig bidrag i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Komiteen understreker viktigheten av revisors uavhengighet for at allmennheten skal ha tillit til arbeidet revisor har utført. Komiteen mener at det er avgjørende at revisor er og oppfattes som uavhengig for å kunne fylle rollen som allmennhetens tillitsperson.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås at tittelen registrert revisor opphører, slik at den eneste formen for godkjente revisorer er statsautorisert revisor. Komiteen mener at både hensynet til mangfoldet og kompleksiteten i norsk næringsliv, internasjonalisering og revisors rolle som allmennhetens tillitsperson ved revisjon av regnskap tilsier at det stilles høye kompetansekrav for å bli statsautorisert revisor. Komiteen viser videre til at revisor i økende grad møter et spesialisert og sammensatt næringsliv, og komiteen har merket seg at det foreslås krav om mastergrad i regnskap og revisjon for å kunne få godkjenning som statsautorisert revisor, og at en bachelorgrad derfor ikke lenger bør være tilstrekkelig for å kunne være godkjent revisor i Norge.

Komiteen har merket seg at praksis fra kommunal og privat revisjonsvirksomhet formelt likestilles som grunnlag for å bli godkjent som statsautorisert revisor.

Komiteen viser til at det nye revisjonsdirektivet innebærer et utfyllende sett av uavhengighetsregler for å sørge for å øke revisors uavhengighet. Komiteen viser videre til at revisjonsforordningen forbyr revisor for foretak av allmenn interesse å yte visse tjenester til revisjonskunden, eksempelvis kan regnskapsføring og juridiske tjenester ikke ytes.

Komiteen viser til at det også foreslås endringer i reglene om Finanstilsynets reaksjonsmuligheter, revisors uavhengighet og krav til etterutdanning for statsautoriserte revisorer. Revisjonsforordningen innebærer økte krav til revisjonen av foretak av allmenn interesse.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag, unntatt ny revisorlov § 3-3 fjerde ledd og tidspunktet for ikrafttredelse av endringene i lov om Folketrygdfondet.

Komiteen viser til at det i forbindelse med Stortingets behandling av kommuneloven 7. juni 2018 ble fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i revisjonsloven gjennom å likestille praksis fra kommunal og privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor.»

Komiteen viser til at når det gjelder revisjon av foretak av en viss størrelse, tilfredsstiller alle kommuner i Norge de regnskapsmessige størrelsestall, både når det gjelder antall ansatte, omsetning og balansestørrelser, oppgaver og bransjer. Komiteen viser videre til at revisor med det oppnår variert praksis og utfører revisjon etter de samme internasjonale standarder som private foretak. Slik praksis vil også innebære revisjon av andre organisasjonsformer enn kommunen, for eksempel kommunale foretak, interkommunale selskaper og stiftelser. Komiteen viser også til hensynet til rekruttering til offentlig revisjon.

Komiteen vil bemerke at kommunal- og fylkeskommunal revisjon er variert i sitt innhold, og at kravet om at revisor bør ha minst to års praksis med revisjon av regnskaps-, skatte- og merverdiavgiftspliktige foretak, ikke bør settes som kumulative krav. Komiteen ber på denne bakgrunn regjeringen sørge for reell likestilling mellom praksis fra kommunal og privat revisjon som grunnlag for godkjenning som statsautorisert revisor, og at regler om dette fastsettes i forskrift.

Komiteen stiller seg bak forslaget til § 3-3 andre ledd, slik som foreslått i Prop. 37 LS (2019–2020).

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Ny lov om revisjon og revisorer § 3-3 fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift fastsette regler om praktisk opplæring for godkjenning som statsautorisert revisor, herunder gjøre unntak fra kravene i denne paragrafen. Departementet kan også gi regler om eksamen etter tredje ledd og om dokumentasjon av den praktiske opplæringen.»

Komiteen ber regjeringen sikre overgangsordninger som gjør at kandidater med bachelorgrad som er inne i et praksisløp med sikte på godkjenning som statsautorisert revisor etter dagens regler, blir ivaretatt.

Komiteen fremmer videre følgende forslag:

«I lov om endringer i lov om Folketrygdfondet gjøres følgende endring:

Endringene i lov om Folketrygdfondet trer i kraft den tid Kongen bestemmer.»