Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen å forlenge midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 54 om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Loven trådte i kraft 26. mai 2020. Etter § 7-1 (1) oppheves loven 1. november 2020.

Loven gir unntak fra kravet til fysisk møte i aksjeloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven, revisorloven, samvirkeloven, selskapsloven og statsforetaksloven. Bakgrunnen for den midlertidige loven er konsekvensene som de iverksatte smitteverntiltakene har hatt for saksbehandlingen i styret, generalforsamlingen, årsmøtet, foretaksmøtet, selskapsmøtet, bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer. Normalt har det vært krav om fysisk oppmøte i slike møter. Den midlertidige loven legger dermed til rette for at saksbehandlingen i styret, generalforsamlingen, årsmøtet, foretaksmøtet, selskapsmøtet, bedriftsforsamlingen og andre foretaksorganer kan skje uten fysisk oppmøte. Foretakene kan dermed fortsatt ha lovpålagte møter og fortsette driften av foretakene og samtidig følge de pålegg og anbefalinger som myndighetene har fastsatt eller gitt som følge av pandemien.

Bakgrunnen for den midlertidige loven er nærmere beskrevet i Prop. 115 L (2019–2020), der forholdet til EØS-avtalen er spesielt omtalt i kapittel 8. Det vises også til omtalen av forholdet til EØS-avtalen i Innst. 283 L (2019–2020).

Departementet opplyser i proposisjonen at erfaringene med den midlertidige loven så langt er at unntaksreglene har vært avgjørende for avviklingen av blant annet årsmøter og styremøter gjennom sommeren 2020.

Helsemyndighetene har informert om at covid-19-pandemien fortsatt vil vare i lang tid fremover. Etter departementets vurdering er det derfor et klart behov for at den midlertidige loven skal gjelde også etter 1. november 2020. Det vil være behov for å forlenge lovens varighet så lenge helsemyndighetene anbefaler restriksjoner eller andre tiltak som følge av pandemien.

Den 8. september 2020 sendte departementet forslag om å forlenge lovens varighet til 1. juni 2021 på høring, med frist for innspill til 15. september 2020. Departementet opplyser i proposisjonen at bakgrunnen for den korte høringsfristen på én uke er at Stortinget skal rekke å behandle lovforslaget om forlengelse før den midlertidige loven oppheves.

Advokatforeningen, Advokatfirmaet Schjødt AS, Advokatfirmaet Haavind AS, LO, NHO, Revisorforeningen, Regnskap Norge, Finans Norge, Norsk Landsbrukssamvirke, Samvirkene og Orgbrain AS har uttalt at de støtter departementets forslag om å forlenge lovens varighet. Ingen av høringsinstansene har hatt realitetsmerknader til lovforslaget.

Etter departementets vurdering er det nødvendig at forlengelsen vedtas og trer i kraft før den midlertidige loven oppheves 1. november 2020, slik at unntakene kan videreføres uten avbrudd for foretakene.

I Innst. 283 L (2019–2020) uttalte næringskomiteen følgende om hensiktsmessigheten av den midlertidige loven:

«Komiteen mener det vil være nyttig å høste erfaringer fra den midlertidige loven for senere å kunne vurdere om enkelte av endringene kan gjøres permanente. Komiteen forutsetter at en permanent endring i kravet til fysisk tilstedeværelse i møter behandles gjennom en ordinær lovprosess.»

Departementet opplyser i proposisjonen at det har startet arbeidet med å vurdere om det er grunnlag for å foreslå permanente endringer i foretakslovgivningen, blant annet når det gjelder kravene til å holde fysiske møter.

Forslaget om å forlenge lovens varighet medfører i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for foretakene. En forlengelse vil kunne gi foretakene større forutsigbarhet. Lovforslaget vil heller ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 4 L (2020–2021) og slutter seg til vurderingene og forslaget til lovendring i proposisjonen.