Kultur

Kulturlivet trenger et løft. Høyreregjeringen har nedprioritert kulturen i åtte år, og påført den store kutt. Disse medlemmer styrker derfor ordningene vi vet fungerer, med særlig fokus på å holde kunstnere og kulturarbeidere i arbeid, og sørger for at det kan skapes gode opplevelser av kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer vil ha slutt på at kunstnerne står med lua i hånden og har dårlige arbeidsvilkår, og et løft for kunstnerøkonomien er derfor en hovedprioritet.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at alle, uavhengig av hvem du er, hvor du bor og størrelse på lommeboka, skal ha muligheten til å oppleve kunst og kultur. Det er for store klasseskiller i folks kulturbruk, og det er for store forskjeller fra region til region i hva slags kulturtilbud folk tilbys. Derfor prioriterer disse medlemmer tiltak som gir alle tilgang til, en smakebit av, og muligheten til å se kunst og kultur. Klasseskillene skal bygges ned og tersklene senkes. Kulturen ute i hele landet prioriteres.

Disse medlemmer mener alvor med å bruke 1 pst. av statsbudsjettet til kulturformål for å sikre at alle skal ha mulighet til å oppleve kunst og kultur, i hele landet og uavhengig av lommebok. Dette gir rom for økt satsning i hele landet, med styrking av den kulturelle grunnmuren og kulturlivet i kommunene. Disse medlemmer etablerer regionale kulturfond, som vil være et viktig supplement til den nasjonale satsingen og styrker i tillegg kulturfondet og filmfondet, de viktigste nasjonale virkemidlene for å sikre kunst og kultur av høy kvalitet i hele landet.

Kulturlivet er i dyp krise som følge av koronakrisen. Sektoren lever av å samle publikum og er derfor hardt rammet av regjeringens smitteverntiltak. Arbeiderpartiet prioriterer derfor å videreføre kompensasjonsordninger for kulturlivet og videreføre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende fram til sommeren. Krisetiltakene må være på plass så lenge som nødvendig, for å skape forutsigbarhet og bidra til at ikke arbeidsplasser går tapt.

Frivillighet

Frivilligheten gir møteplasser, engasjement, utvikling og muligheten til å tilhøre et fellesskap. Den skaper gode lokalsamfunn landet over. Frivillighetens og idrettens hovedkrav er å få full refusjon av moms og dermed økt økonomisk handlingsrom.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet støtter kravet om full momskompensasjon. Slik kan alle organisasjoner bruke sin tid til aktivitet, og sørge for at barn og unge inkluderes, uavhengig av familienes økonomi. Disse medlemmer legger også opp til å styrke frivilligsentralene. Disse medlemmer øker antall idrettsanlegg og sørger for at momskompensasjonsordningen til idrettsanlegg gjøres regelstyrt.

Ungdom og deltakelse

Disse medlemmer mener at alle barn og unge må få delta på kultur- og fritidsaktiviteter. Derfor prioriterer disse medlemmer BUA-ordningen med «utstyrsbibliotek» som sikrer profesjonelt og gratis utlån av sports- og fritidsutstyr, som bidrar til økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Kampen mot ulikhet blant barn og unge er av det viktigste vi gjør, og disse medlemmer er derfor opptatt av å senke tersklene for deltakelse slik at flest mulig kan ta del.

Medier

Disse medlemmer viser til at koronakrisen har understreket medienes viktige rolle, med økende antall lesere og stort behov for god journalistikk. Krisen har rammet mediene hardt, da annonseinntektene har falt. Stortinget måtte tvinge regjeringen til å komme med en krisepakke for mediene. Denne kom altfor sent, svarte ikke til behovet og mange falt derfor utenfor krisehjelpen. Mange av de små avisene har foreløpig ikke fått noen kompensasjon og er i dyp krise. Flere frykter for mediemangfoldet, journalistikken og langtidseffekten av krisen. Arbeiderpartiet prioriterer derfor å styrke mediestøtteordningene i vårt alternative budsjett.

Tro og livssyn

Disse medlemmer viser til at trosfrihet er en menneskerett. Det er også friheten til å ikke tro, til å konvertere, og til å frafalle eller kritisere religion. For Arbeiderpartiet er religion ikke bare en privatsak for hver og en, men også et offentlig anliggende. I fellesskap har vi lagd en raus ordning med økonomisk støtte. At noen utsettes for tvang eller undertrykking i religionens navn, er uakseptabelt og et overgrep mot enkeltmennesker. Det strider selvsagt mot ethvert grunnlag for økonomisk støtte fra fellesskapet. Gjennom medienes avsløringer og Hjelpekilden vet vi nok om at mye ikke er som det skal i flere trossamfunn.

Antall samfunn har fortsatt å øke, og kravene til grunnlag for tilskudd har økt, uten at regjeringen har styrket det de sjøl mente var en altfor svak kontrollfunksjon. Arbeiderpartiet foreslår økonomisk støtte til Hjelpekilden, og forutsetter dialog og økt myndighetskontroll med tro- og livssynssamfunnene.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer. Ramme 3. Beløpet viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021). Beløp i mill. kroner

I tillegg foreslår Arbeiderpartiet å redusere gaveforsterkningsordningen, via spillemidlene, med 70 mill. kroner som skal omprioriteres til 30 mill. kroner til aktivitetsstøtte, 30 mill. kroner til Frifond og 10 mill. kroner til desentralisert ordning for kulturbygg.

Frivillighet og aktivitet for barn og unge

Disse medlemmer er opptatt av frivilligheten som en drivkraft i vårt samfunn. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Disse medlemmer ønsker at merverdiavgiftskompensasjonen skal vurderes i revidert nasjonalbudsjett, når det totale behovet er kjent.

Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i disse medlemmers kulturpolitikk. Dette gjelder både i kommunene og i våre nasjonale tiltak.

Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv og sikre den for kommende generasjoner. Et eksempel på dette er alle de skuter og skip som utgjør vår stolte maritime arv, og som sikres med godt fartøyvern. Disse medlemmer vil innføre en lisensbasert spillmodell. Det vil gi staten større inntekter, samt store inntekter til samfunnsnyttige formål, ut over det dagens enerettsmodell gir.

Et uavhengig kulturliv og en fri presse

Disse medlemmer mener at kulturen må være fri og uavhengig av politisk styring. Sammen med frivillighet og engasjement er det derfor viktig at utøvende kunstnere også har et nærings- og publikumperspektiv i sin utfoldelse. Det er ikke offentlig finansiering som må være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt.

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Det må derfor være et mål at pressen er fri fra økonomisk bidrag fra staten, og derfor kutter vi i pressestøtten til aviser. Disse medlemmer mener at NRK, og de såkalt meningsbærende avisene, ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. Vi foreslår i første omgang et kutt på 2 mrd. kroner til NRK.

Tro og livssyn

Disse medlemmer mener at medlemmene selv i større grad bør finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn. Derfor foreslår vi å kutte bevilgningene til dette. Vi mener det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet, og som er en viktig del av vår kulturarv. Derfor øker vi bevilgningene til å vedlikeholde kirkebygg.

Disse medlemmer mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Vi mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Momskompensasjonsordningen for frivillige lag og organisasjoner må styrkes

Dette medlem fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Koronapandemien har hatt en betydelig påvirkning på frivillige organisasjoner. Smitteverntiltak gir økt press på administrative ressurser og økte kostnader ved arrangement og aktiviteter. Dette medlem har forståelse for at mange vegrer seg for å planlegge arrangementer hvor de kan risikere å bære kostnader på grunn av avlysninger når restriksjonene kommer og går alt etter svingninger i smittetallene. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor vi foreslår å øke rammen til momskompensasjonsordningen med 350 mill. kroner.

En stødig mediepolitikk

Dette medlem vil understreke at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Koronapandemien har vist hvor viktige mediehusene er både nasjonalt og lokalt. En del mediehus har klart seg godt, men mange har tapt store annonseinntekter, og noen har fått en kraftig knekk. Dette medlem viser til at regjeringen ønsker å omfordele pressestøtten fra de større riksdekkende, meningsbærende avisene til lokale medier og innovasjonsprosjekter. Dette medlem mener dette er uklokt. Spesielt i en situasjon der mediene sliter med de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. I tillegg opplever norske aviser store omveltninger på andre områder. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Medie-Norge trenger tid til å omstille seg. Lokalavisene må få et løft, men uten at dette rammer de meningsbærende avisene. Vi må fortsatt tilrettelegge for et rikt mediemangfold, derfor foreslår Senterpartiet 30 mill. kroner i hjelpepakke til lokalavisen. Den totale mediepakken i Senterpartiets alternative budsjett er på 74 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Sats på norsk film

Dette medlem mener kulturpolitikk også er næringspolitikk. Senterpartiet ser et stort potensial i norsk film. Incentivordningen for film har hatt store positive effekter. Utenlandske produksjoner som spiller inn filmer og serier i Norge, legger igjen betydelige beløp gjennom sysselsetting og kjøp av varer og tjenester på opptaksstedet. Senterpartiet vil forbedre ordningen ved å stille krav om at norske produksjoner som får støtte fra Filmfondet, må spille inn filmene i Norge, slik at incentivordningen rent faktisk bidrar til å skape og sikre norske arbeidsplasser. I Senterpartiets alternative budsjett for 2021 foreslår vi å øke bevilgningen til incentivordningen for film- og TV-produksjoner med 15 mill. kroner. I tillegg foreslår vi 10 mill. kroner ekstra til regionale filmtiltak.

Styrking av den kulturelle grunnmuren

Dette medlem mener at det særlig trengs et nytt kulturløft for den lokale kulturen i hele landet, den kulturelle grunnmuren, som sikrer alle uavhengig av lommebok og adresse et rikt og variert kulturliv. Sosialistisk Venstreparti har en rekke løft til det lokale kulturlivet, som tilskudd til bibliotekene, fritidstilbud og kraftig løft for kulturskolene. For å styrke den kulturfrivilligheten foreslås det en større opprydning i tippemidlene til kultur. I løpet av to år vil en slik opprydning gi kulturfrivilligheten i hele landet 200 nye mill. kroner til for eksempel bedre øvingslokaler, instrumentfond og utstyr.

Styrket nasjonal kulturpolitikk

Dette medlem mener en styrket kunstnerøkonomi er avgjørende når kulturlivet er i en krise. De ekstra kunstnerstipendene må gjøres permanente, og alternative arbeidsfellesskap som SKUDA og en musikerallianse må styrkes. Kulturfondet er foreslått økt med 100 mill. kroner, og de nasjonale og regionale institusjoner får et kraftig løft. Dette medlem mener det er viktig for en fri og uavhengig kunst og kultur at finansieringen av kulturlivet ikke privatiseres. Fagfellevurderinger, en demokratisk styrt kulturpolitikk og faglig forvaltning må ikke erstattes av mer makt til private og kommersielle interesser gjennom svekket felleskapsfinansiering. Kulturpolitikken også må ta inn over seg at den største fritids- og kulturinteressen for mange er dataspill, og foreslår derfor en betydelig økning i støtten til spillproduksjon og kulturen rundt.

Sterk og uavhengig presse

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Etter at mediene har tapt store summer på grunn av pandemi og tap av annonseinntekter, øker Sosialistisk Venstreparti pressestøtten.

Frivilligheten

Frivilligheten er en av fellesskapets grunnsteiner. Vi trapper opp til full momskompensasjon og rydder i tippemidlene slik at den lokale frivilligheten styrkes. Det gir mer frivillighet og økt selvstendighet for organisasjonene. Sosialistisk Venstreparti overfører også midler fra kompensasjonsordningen til eksisterende institusjoner.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at midlene på posten skal gå til forskning, utredning, andre utviklingsoppgaver mv. på frivillighetsområdet, og at det er avsatt midler til videreutvikling av Frivillighetsregisteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen er tilfreds med at tilskuddet til frivilligsentraler er tilbake på Kulturdepartementets budsjett. Frivilligsentralene i Norge har de siste 30 årene utviklet seg til en sentral og viktig del av landets frivillighet. Gjennom en stabil tilskuddsordning har Stortinget skapt et grunnlag som har utløst en enorm lokal satsing på frivillighet. Det er i dag rundt 470 frivilligsentraler i 312 kommuner. De organiserer over 55 000 frivillige som yter over 2 000 årsverk med frivillighet.

Komiteen merker seg at departementet skriver at regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endringer i innretningen av hvordan midlene skal overføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. I den forbindelse vil komiteen peke på behovet for forutsigbarhet for frivilligsentralene og behovet for å få kommunene til å forplikte seg til å være med på finansieringen. I et eventuelt evalueringsarbeid vil det være naturlig å ha en dialog med Norges Frivilligsentraler.

Komiteen vil også peke på at det fremdeles er rundt 44 kommuner uten en frivilligsentral. Behovet for frivillighet i kommunen er økende, og det vil være naturlig å komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2022. Der bør det også vurderes tilskudd til drift av Norges Frivilligsentraler, som vil kunne utløse et stort potensial ved at digitaliseringen og kompetansehevingen kan gjennomføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettvedtak nr. 181, som ble fattet under behandlingen av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2020–2021). Ved en inkurie har forslaget fått feil innhold og foreslås derfor opphevet.

I Prop. 1 S (2020–2021) Kulturdepartementet viser departementet til Stortingets vedtak nr. 724, 17. juni 2020:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av Kommuneproposisjonen 2021, jf. Innst. 383 S (2019–2020), Prop. 105 S (2019–2020). Kulturdepartementet skriver i proposisjonen at tilskudd til frivilligsentraler foreslås overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kulturdepartementets kap. 315 Frivillighetsformål, post 60 Frivilligsentraler i budsjettforslaget for 2021.

Flertallet konstaterer at vedtak nr. 724 er fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett, der tilskuddet øremerkes frivilligsentralene. Flertallet viser til sitt budsjettforslag vedrørende kap. 315 post 60, som fremmes i denne innstillingen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak nr. 181, vedtatt under behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021), oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i forbindelse med behandling av frivillighetsmeldingen, Meld. St. 10 (2018–2019), jf. Innst. 254 S (2018–2019), og forslaget om å be regjeringen flytte finansieringsansvaret fra kommunerammen tilbake til Kulturdepartementets budsjett, hvilket ble nedstemt av regjeringspartiene. Disse medlemmer er glad for at regjeringen snur og flytter frivilligsentralene tilbake på Kulturdepartementets budsjett i 2021. Samtidig registrerer disse medlemmer at dette kun er et midlertidig forslag, og viser til at regjeringen vil gjennomføre en utredning av fremtidig fordeling av midlene, der eventuelle forslag til endringer i innretningen vil foreslås i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Disse medlemmer vil understreke frivilligsentralenes viktige rolle som møteplasser for ulike typer samvær og meningsfylt aktivitet i lokalsamfunnene, og vil bidra til at tilbudet om frivilligsentraler utvikles og trygges i alle deler av landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre finansiering av frivilligsentralene gjennom egen post på kulturbudsjettet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å styrke samt muliggjøre opprettelsen av flere frivilligsentraler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til frivilligsentralene med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett, og slik legge til rette for 10 nye frivilligsentraler.

Komiteen merker seg at svært mange nordmenn bor eller ferierer i Spania. Komiteen mener derfor at det fremdeles er viktig å satse på frivillighet her. Derfor er komiteens merknader svært positive til Norges eneste frivilligsentral i utlandet. Den har vært finansiert via Kulturdepartementet. Komiteen forventer at dette tas i betraktning ved behandlingen av søknaden fra Costa Blanca Nord Frivilligsentral.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at økningen som ligger i budsjettet for 2021, er en del av opptrappingsplanen som regjeringen varslet i Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken, og at man da vil nå målet om å trappe opp merverdikompensasjonen til regjeringens mål om 1,8 mrd. kroner. Samtidig ser man også at avkortningen har blitt redusert de seneste årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at frivillige organisasjoner bidrar til fellesskap, læring og inkludering i hele landet. Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle, å lette hverdagen for organisasjonene, og å sikre at det finnes aktiviteter. Disse medlemmer foreslår derfor en reell styrking av organisasjonenes frie midler gjennom å innfri frivillighetens viktigste krav, å fjerne all merverdiavgift på frivillighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som vil sikre full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner for budsjettåret 2021. Disse medlemmer viser også til merknader under kap. 325 post 77, der det foreslås at deler av stimuleringsmidlene for idrett og frivillighet fordeles gjennom samme beregningsordning som for merverdiavgiftskompensasjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om å innføre en full rettighetsbasert momskompensasjonsordning for frivillige lag og organisasjoner, jf. Dokument 8:102 S (2016–2017), Innst. 478 S (2016–2017) og Dokument 8:229 S (2017–2018), Innst. 65 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti verdsetter frivillig arbeid og mener det er nødvendig med trygge og forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil videre peke på at kulturlivet og frivilligheten i en uforutsigbar tid som vi er i nå, trenger forutsigbarhet fra det offentlige. Regjeringen har lagt frem flere krisepakker, men disse har bidratt til å skape mer usikkerhet enn ro. Organisasjoner som har bortfall av inntekter på mindre enn 25 000 kroner, og de som har 60 pst. eller mer i statlig tilskudd, holdes utenfor kompensasjonsordningen for frivillighet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er glad for at Senterpartiet har en kraftfull satsing på frivilligheten, og foreslår i sitt alternative budsjett å øke rammen til momskompensasjonsordningen med 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til stimuleringsordningen for idrett og frivillighet, og til merknader under kap. 325 post 77. Dette medlem støtter de mange innspillene fra organisasjonene på feltet om at eksisterende omfordelende ordninger og organisasjoner er en mer effektiv måte å sikre at frivilligheten får nødvendige tilskudd i den krisen vi nå står i. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere midlene fra stimuleringsordningen slik at 1/3 av midlene fordeles gjennom systemet for momskompensasjonsordningen. Det betyr en økning på 390 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett, mot tilsvarende reduksjon i stimuleringsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at den manglende regelstyringen av ordningen gjør den uforutsigbar og vanskelig å forholde seg til. Det bør også være et mål å få ordningen opp på et nivå der det sikres full momskompensasjon.

Disse medlemmer mener at regjeringen må gjøre kap. 315 post 70 til en overslagsbevilgning, og ber om at det legges opp til en opptrappingsplan for merverdiavgiftskompensasjonen slik at målet om 100 pst. kan nås.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen merker seg at det de siste årene har vært midler igjen i ordningen, og at det derfor foreslås å justere ned tilskuddet med 0,5 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteen merker seg at 10 av 14 studieforbund overføres til Kulturdepartementet fra 2021. Den foreslåtte bevilgningen er på 163 mill. kroner i tilskudd.

Komiteen merker seg også at departementet tar sikte på å gjennomføre en evaluering av ordningen innen fem år.

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få tilgang til god, fleksibel og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Opplærings- og kunnskapsdeling er en forutsetning for en velfungerende og kompetent frivillig sektor med tillit hos myndigheter og befolkningen.

Komiteen viser til flyttingen av 10 studieforbund til Kulturdepartementet og mener det er viktig for å ivareta mangfoldet av opplæring i frivillig virksomhet og frivillig kulturliv, demokrati og deltakelse. Komiteen mener det er viktig at studieforbundene fortsetter å spille en sentral rolle også under nytt departement.

Komiteen merker seg uroen i studieforbundene knyttet til overføringen og ber regjeringen styrke og ivareta studieforbundene i tråd med intensjonen med flyttingen. Komiteen ber regjeringen rette opp bevilgningen til studieforbundene under Kulturdepartementet i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de overordnede målene for studieforbundene, som gir et bredt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser videre til at studieforbundene gjennom å gi tilskudd til kurs og opplæring er viktige for å sikre et kompetent frivillig kulturliv og lavterskeltilbud der folk bor. Fra 2021 er ti av fjorten studieforbund foreslått overført fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet.

Disse medlemmer videre til at statstilskudd til studieforbund reguleres av voksenopplæringsloven § 6 og består av grunntilskudd, opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd. Disse medlemmer forutsetter at det er fjorårets aktivitetsnivå til studieforbundene som legges til grunn ved beregning av opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd.

Disse medlemmer vil anmode Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet om å sørge for at frivillige kulturorganisasjoner som fortsatt tilhører studieforbund under Kunnskapsdepartementet, gis anledning til å vurdere sin organisasjonstilknytning uten hindringer og negative økonomiske konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å kompensere for den foreslåtte reduksjonen i tilskudd til studieforbund under Kulturdepartementet i 2021, i tillegg til 10 mill. kroner til studieforbundene via Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 254 post 70.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 9 mill. kroner for å reversere kutt i tilskuddet til studieforbundene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stimuleringsordningen for idrett og frivillighet, og til merknader under kap. 325 post 77. Dette medlem støtter de mange innspillene fra organisasjonene på feltet om at eksisterende omfordelende ordninger og organisasjoner er en mer effektiv måte å sikre at frivilligheten får nødvendige tilskudd i den krisen vi nå står i.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere midlene fra stimuleringsordningen slik at 1/6 av midlene fordeles gjennom studieforbundene. Det betyr en økning på 196 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett, mot tilsvarende reduksjon i stimuleringsordningen.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres. Komiteen merker seg at staten ikke hadde inntekter fra herreløs arv i 2019 som tilfaller ordningen i 2021, men at det er gjenstående midler fra tidligere år som vil komme til fordeling i 2021.

Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteen merker seg at post 78 endrer navn og fra 2021 skal benyttes til tilskudd til ulike tiltak på frivillighetsområdet. Flere av tilskuddene er flyttet fra andre kapitler og poster. Komiteen merker seg også at det her er avsatt 3 mill. kroner til arbeidet med Frivillighetens år i 2022.

Komiteen viser til det svært viktige arbeidet som gjøres av frivillige i hele landet. Utfordringen for mange ideelle organisasjoner ligger i å møte raske endringene. Finansiering av frivillige prosjekter er ofte ikke nok. De frivillige organisasjonene trenger også tilgang til riktig kompetanse. Da er det viktig å støtte opp om organisasjoner som Prospera. Denne organisasjonen bidrar med kompetansebasert frivillighet. Det innebærer at over tusen høyt utdannede og ressurssterke idealister som eksempelvis jurister, økonomer, web-designere og app-utviklere bruker av sin fritid til å bistå frivillige og ideelle organisasjoner med hjelp og veiledning. Prospera donerer bort tjenester tilsvarende 25 mill. kroner årlig, som for mange organisasjoner og sosiale entreprenører er nøkkelen til å få gjennomført viktige prosjekter.

Prospera driver i dag i hovedsak i østlandsområdet, men har ambisjoner om å kunne etablere permanente kontorer i hele landet for å håndtere den veksten de ser i etterspørselen. Komiteen mener regjeringen må vurdere at denne type kompetansebasert frivillighet kan falle inn under søkbare tilskuddsordninger fra det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stimuleringsordningen for idrett og frivillighet, og til merknader under kap. 325 post 77.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter de mange innspillene fra organisasjonene på feltet om at eksisterende omfordelende ordninger og organisasjoner er en mer effektiv måte å sikre at frivilligheten får nødvendige tilskudd i den krisen vi nå står i. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere midlene fra stimuleringsordningen slik at 1/6 av midlene fordeles gjennom systemet for Frifond organisasjon. Det betyr en økning på 196 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett, mot tilsvarende reduksjon i stimuleringsordningen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også foreslår å øke tilskuddet på posten med 9 mill. kroner ut over regjeringens budsjett, som fordeles med 2 mill. kroner til Frivillighetens år, 4 mill. kroner til Norges Frivilligsentraler og 3 mill. kroner til driftstilskudd til Norsk musikkråd.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner formålet med ordningen, som er å lette investeringene for nevnte lag og foreninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt i fremtiden.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i denne ordningen tildeles midler etter søknad innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år. Siden 2013 har regjeringen og Stortinget gjennom tilleggsbevilgninger sikret full kompensasjon for alle godkjente søknader og ordningen kan således sies å være forutsigbar. I 2020 ble det utbetalt samlet nesten 290 mill. kroner fordelt på 502 godkjente søknader.

Post 86 Idrettstiltak

Komiteen registrerer at midlene for 2021 er disponert som foreslått til internasjonale sykkelritt med prioritet på kvinnesykling, X-games, Ekstremsportveko på Voss og driftstilskudd til Lillehammer Olympiske bob- og akebane, Vikersund skiflygingsbakke og Kristen Idrettskontakt. Komiteen mener at alle tilskuddene til idrettsarrangement må knyttes opp til at det foreligger en antidopingavtale godkjent av Stiftelsen Antidoping Norge.

Komiteen viser til Innst. 14 S (2018–2019), der en samlet komité skrev «Komiteen har merket seg at Norges Skiforbund har utpekt Narvik som Norges kandidat til å arrangere VM i alpint i 2027» og «Norge er en ledende vinteridrettsnasjon og har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter. Det kan også hevdes at vår posisjon som vinteridrettsnasjon gjør at det forventes at Norge påtar seg slike arrangementer» og «Komiteen mener derfor på dette grunnlaget at regjeringen må vurdere muligheten for at staten på egnet måte kan bidra til at Norge tildeles VM i alpint i Narvik».

Søknadsfristen for mesterskapet er 1. oktober 2021, og komiteen har forventninger til at regjeringen kommer tilbake om dette innen fristen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til komitémerknaden til statsbudsjettet 2019, der regjeringen bes vurdere muligheten for at staten på egnet måte kan bidra til at Norge tildeles VM i alpint. Disse medlemmer legger til grunn samme begrunnelse som da og viser til at Norges Skiforbund (NSF) har utpekt Nord-Norge og Narvik som arrangørsted for dette nest største vinteridrettsarrangementet, etter OL. Disse medlemmer mener et arktisk VM mellom fjord og fjell vil være unikt og ha stor betydning regionalt og nasjonalt, både sportslig og næringsmessig. Disse medlemmer viser til at en hel landsdel med næringsliv, kommuner og fylker har stilt seg bak VM-planene, og legger til grunn at NSF og Narvik kommune vil søke VM i 2027, med søknadsfrist 1. oktober 2021.

Disse medlemmer påpeker samtidig at et VM i alpint er verdens nest største vinteridrettsarrangement, og ber regjeringen ta dette med i sin vurdering av omsøkt statstilskudd. Disse medlemmer minner også om at staten har tradisjon for å medfinansiere anleggsutbygging til internasjonale mesterskap i Norge, og ber regjeringen prioritere midler i revidert nasjonalbudsjett for 2021, slik at VM i alpint 2027 kan realiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Ridderrennet i 2021.

Komiteen viser til at Ridderrennet er et viktig arrangement for mennesker med syns- og bevegelseshemninger. Rennet er viktig både sosialt og for folkehelsen. Ridderrennet fyller et tomrom for mennesker med funksjonsnedsettelser som ønsker å holde seg fysisk aktive, men som ofte faller utenfor. Komiteen merker seg at Ridderrennet bidrar til viktig lokal verdiskaping eksempelvis for Beitostølen, Øystre Slidre og Valdres i form av turisme og arbeidsplasser. Ridderrennet drives i hovedsak som en gigantisk dugnad hvor lokalbefolkningen bidrar til å skape et godt arrangement for de som deltar og for regionen vår. Komiteen mener derfor at det er viktig for mange mennesker at arrangementet får en økonomisk stabilitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket og foreslår å øke bevilgningen til Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer Olympiske bob- og akebane med 1 mill. kroner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at driftstilskudd til de særskilte idrettsanleggene Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer Olympiske bob- og akebane videreføres og opprettholdes.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen viderefører bevilgningen av driftsmidler via statsbudsjettet til skiflygningsanlegget i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer. Det pekes samtidig på at kompleksiteten i anleggene er stor, noe som innebærer høye driftsutgifter for relativt små kommuner/eiermiljøer. Det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis. Vikersund Hoppsenter er også et nasjonalanlegg.

Komiteen mener det også i årene fremover vil være fornuftig av staten å samarbeide med anleggenes respektive eiere, Lillehammer Olympiapark AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, slik at staten bidrar til fremtidig økonomisk forutsigbarhet ved at det bevilges driftsstøtte til disse to anleggene over statsbudsjettet.

Komiteen peker eksplisitt på det faktum at Vikersund vinteren 2022 skal arrangere to store konkurranser; finalen i RAW Air-turneringen 7.–8. mars og VM i skiflyging 10.–13. mars. Dette vil være kostnadskrevende og et gigantisk løft for en liten, og i stor grad frivillighetsdrevet, organisasjon.

Komiteen ber Kulturdepartementet se velvillig på en søknad om arrangementsstøtte – spesielt til VM i skiflyging – og viser i den forbindelse til at slik støtte er gitt til en rekke VM-arrangører i Norge. Komiteen imøteser en gjennomarbeidet og bred søknad fra Vikersund til departementet i så henseende.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Norges idrettsforbund, der de etterlyser tilbakemelding på søknad om bidrag til å holde fremdriften for realisering av toppidrettssenteret på Sognsvann. Regjeringen har bidratt med prosjektmidler i tidlig fase. Komiteen håper regjeringen, i samarbeid med Norges idrettsforbund, vil komme tilbake ved passende anledning med vurdering av realisering av toppidrettssenteret.

Komiteen viser til Norges Triatlonforbunds søknad til Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet, og deres planer for å arrangere World cup i Bergen og Super League Triathlon i Oslo sommeren 2021. Ambisjonen er å fokusere på klima, skape samhold i byen, å vise frem den sterke kulturen og fysisk aktivitet i vannet, på sykkel og til fots langs historiske steder. Dette flertallet ser positivt på denne type arrangement som tar i bruk byrommene og de ringvirkninger dette skaper.

Komiteen viser til at Finnmarksløpet er Europas lengste hundeløp og en godt etablert merkevare i Norge som er viktig for både kultur- og reiselivet i hele Finnmark. Løpet hadde 40-årsjubileum i 2020, og har mange frivillige som bidrar direkte til sportslig gjennomføring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og er glad for at alle partiene går inn for å støtte Finnmarksløpet. Hundeløpet har en 40 år lang historie i Finnmark og er kjent som et av de lengste og tøffeste hundeløpene. Flertallet viser til Finnmarkløpet sin søknad om støtte, der de vil bruke de økonomiske midlene til å skape produkter og videreutvikle Finnmarksløpet. Flertallet viser til budsjettforliket, der Finnmarksløpet foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner over Næringsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber regjeringen vurdere hvordan staten kan bidra til å støtte opp om arrangementet, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til Finnmarksløpet.

Disse medlemmer viser til at Lillehammer Olympiske anlegg er i en kritisk økonomisk situasjon etter at koronapandemien har gjort at alle sommeraktiviteter, og dermed viktige inntekter, ble kansellert. Krisen forsterkes gjennom at anlegget eies av kommunen, som også har måttet gjennomføre store kutt i sine driftsbudsjetter, i tillegg til at Lillehammer Olympiske anlegg har falt utenfor kompensasjonsordningene. Disse medlemmer frykter at OL-anlegget må stenge, noe som igjen vil ramme World Cup og avviklingen av Para VM. Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen foreslår bevilgning til X-games, et kommersielt arrangement i nabokommunen. Disse medlemmer vil hindre Lillehammer Olympiske anlegg fra nedleggelse og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til satsingen.

Disse medlemmer viser til at Hell RX AS har fått tildelt VM i rallycross for perioden 2019–2023. Disse medlemmer viser til at EM i rallycross på Lånkebanen ble arrangert for første gang i 2011. Det ble da arrangert 3 EM-runder på rad frem til 2013. I 2014 fikk arrangementet VM-status, og det er nå gjennomført totalt 6 VM-runder. Disse medlemmer viser til at arrangementene har fått gode tilbakemeldinger, og i VM 2015 ble NAF World RX Norway kåret til den beste arrangøren av samtlige 13 VM-arrangører.

Disse medlemmer vil fremheve at Rallycross på Lånkebanen i Stjørdal er det eneste VM- arrangementet innen motorsport i Norge som arrangeres årlig. Arrangementet trekker til seg mellom 12 000 og 22 000 publikummere i løpet av en helg og har hatt både fylkeskommunen og kommunen som økonomiske bidragsytere i flere år. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 3 mill. kroner til Hell RX.

Komiteen viser til at Ekstremsportveko er verdens største ekstremsportfestival og har vært en foregangsmodell for andre arrangementer og idretter. Som en stiftelse går alt overskudd til å utvikle arenaer for både organisert og uorganisert breddeidrett for mennesker i alle aldere og nivåer. Ekstremsportveko har for 2021 søkt om midler for å kunne finansiere en større satsing som innebærer en internasjonalisering av merkevaren og idrettene. Dette skal bygge et nytt kommersielt fundament for fremtiden, som gjør stiftelsen mindre avhengig av offentlige midler. Stiftinga Ekstreme Voss, som står bak Ekstremsportveko, er registrert i Frivillighetsregisteret og oppfordres til å søke i stimuleringsordningen under Kulturdepartementet (KUD), som har dette som inngangskriterium.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å støtte Ekstremsportveko med 10 mill. kroner over statsbudsjettet 2021, ved å innvilge Ekstremsportveko sin søknad til Kulturdepartementet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det bevilges 1 mill. kroner til Triathlon i Haugesund. Disse medlemmer viser til at Norway International Triathlon er planlagt å ha to hovedelementer. Det skal bli triatlonsportens svar på Norway Cup i fotball for ungdom med leir i Haugesund, og det skal utvikles til et større internasjonalt triatlon i Haugesund. Ungdomsarrangementet er planlagt å ha ti dagers treningsleir og tre dager med konkurranser. Norway International Triathlon er planlagt å være et destinasjonsverktøy for Haugesund og Norge. Det skal være et naturlig høydepunkt for norske og internasjonale triatleter fra hele verden med en profesjonell arrangementsramme i en vakker by.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturlivet over tid har etablert en rekke svært gode og treffsikre ordninger som ivaretar kulturlivets behov. Dette medlem viser til at i en krisetid er det ekstra viktig å styrke eksisterende og gode ordninger, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskuddet til Fond for lyd og bilde med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett, og en ekstrabevilgning til Fond for utøvende kunstnere på 20 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk kulturfond i dag forvalter store deler av statens kulturmidler og er et armlengdes avstand-organ som sikrer kunstfaglig vurdering av prosjekter og institusjoner. Disse medlemmer mener Norsk kulturfond er et av de viktigste virkemidlene for å skape et rikt og mangfoldig kulturliv, og viser til at rådsbehandlingen i Kulturrådet har bred forankring har stor tillit. Disse medlemmer foreslår derfor en betydelig styrking av Kulturfondets bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at størrelsen på honorarene i innkjøpsordningene i liten grad har vært justert de siste to årene, grunnet presset på den automatiske ordningen. Av den grunn foretok Kulturrådet også en avkortning i utbetalingene i 2020, som innebærer at forlag og forfattere fikk mindre betalt for sitt bidrag til utgivelsene enn tidligere. Disse medlemmer er opptatt av at forfattere innen både skjønnlitteratur og sakprosa honoreres på et rimelig nivå, som en forutsetning for å sikre mangfoldet i litteraturen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til å justere honorarene i innkjøpsordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener sakprosaen, tidsskriftene og kritikk er viktig for å bidra til en saklig, uavhengig og kunnskapsbasert kulturdebatt. Kulturrådets nye tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk har nettopp som mål over tid å bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til å styrke satsingen på tidsskrift og kritikk under Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dagens innkjøpsordning for sakprosa er uforutsigbar og i for liten grad bidrar til å oppnå målet om mangfold i produksjon og distribusjon. En styrking av ordningen vil bidra til å styrke forfatternes inntekter og å sikre at god sakprosa er tilgjengelig i bibliotekene i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 25 mill. kroner til å styrke innkjøpsordningen for sakprosa under Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser en mer helhetlig kulturpolitikk som ivaretar både nye og etablerte kunstnerskap. Disse medlemmer viser til at den frie scenekunsten og dansen har hatt en formidabel utvikling siden regjeringen Stoltenberg II opprettet basisordningen for norsk scenekunst, der bakgrunnen var nettopp å ivareta enkelte av de prosjektorienterte scenekunstgruppenes behov for mer stabilitet og langsiktig finansiering, slik at de kunne satse internasjonalt. Disse medlemmer viser videre til at det tidligere var en 12-årsregel for hvor lenge man kunne være del av ordningen, men at denne begrensningen nå er opphevet.

Disse medlemmer mener kunstnerskap ikke går ut på dato, og forventer at det i den varslede kunstnermeldingen og scenekunststrategien foreslås løsninger for en helhetlig kulturpolitikk for feltet, som innebærer at de etablerte kunstnerskapene ivaretas uten at dette går på bekostning av unge kunstnerskap i sterk utvikling.

Disse medlemmer mener det er problematisk at fagutvalgene i Kulturrådet nå tvinges til å velge mellom å støtte driften til etablerte kunstnerskap eller å slippe til yngre kunstnerskap som også har behov for ressurser til å vokse. Disse medlemmer frykter at situasjonen der mange av landets mest anerkjente kompanier nå mister sin støtte, er problematisk og vil ramme arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 201 fra 12. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2018 legge frem en vurdering av situasjonen for det frie scenekunstfeltet, inkludert erfarne grupper som mottar støtte fra Norsk kulturfond og gruppere som har eller har fått støtte over kap. 323, post 71 og 78, og hvordan disse kan sikres forutsigbarhet.»

Disse medlemmer mener at det å løfte to kompanier inn på post 75 slik regjeringen foreslår i budsjettforslaget, ikke svarer på dette anmodningsvedtaket, da det ikke besvarer behovet kunstfeltet har for forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen tre år etter at anmodningsvedtaket ble fattet, kun kan vise til pågående og forsinket arbeid med nevnte strategi og meldinger.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge for at en ny ordning for etablerte kompanier blir etablert så raskt som mulig, og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen opprette en ny søknadsbasert ordning for drift og langsiktig støtte til de etablerte scenekunst- og dansekompaniene under Norsk kulturråd, utenfor Norsk kulturfond, og komme tilbake til Stortinget med innretningen for en slik ordning senest i forbindelse med revidert statsbudsjett våren 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner øremerket for scenekunst som en nødløsning frem til ordningen er på plass.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner til en søkbar ordning for etablerte kompanier på kap. 320 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger og har ved flere anledninger vært kritiske til tilskudd til nisjeprosjekter av sær karakter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Kulturfondet med 90 mill. kroner. Beløpet fordeles med 25 mill. kroner til ordningen for sakprosa, 5 mill. kroner til justering av honorarene i innkjøpsordningene, 10 mill. kroner til styrking av festival- og arrangørstøtteordningen, 20 mill. kroner øremerket for scenekunst og15 mill. kroner til tidsskrift og kritikk. De siste 15 mill. kroner går til en generell styrking av kulturfondet i tråd med Norsk kulturfonds egen budsjettsøknad.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en styrking av fondet med 20 mill. kroner. Beløpet skal fordeles på Kulturrom (+5 mill.), Lesetiltak Foreningen !les og Leser søker bok (+2 mill.), visuell kunst (+5 mill.), fri scenekunst og dans (+5 mill.), helårsarrangører og festivaler (+3 mill.)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturlivet over tid har etablert en rekke svært gode og treffsikre ordninger som ivaretar kulturlivets behov. Dette medlem viser til at i en krisetid er det ekstra viktig å styrke eksisterende og gode ordninger, og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er foreslått å øke tilskuddet til Norsk kulturfond med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett. Av disse øremerkes 15 til tidsskrift og kritikk, og 15 til innfasing av en styrket innkjøpsordning for sakprosa.

Post 72 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at koronakrisen er dramatisk for kunstnere og kulturarbeidere der utsiktene til inntjening gjennom konserter, utstillinger og salg er usikre i lang tid fremover. Disse medlemmer mener stipendene er et svært treffsikkert tiltak for å sikre kunstnerisk arbeid, og er positive til at det foreslås 309 midlertidige arbeidsstipender til styrking av statens kunstnerstipend i krisetider. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for å holde kunstnere og musikere i arbeid og sikre at disse kan fortsette sitt kunstneriske arbeid i en tid der arrangement- og formidlingsvirksomheten er begrenset. Disse medlemmer mener det samtidig er et stort behov for flere stipendhjemler, og viser til at kun 10,1 pst. av kunstnere som søkte om statens kunstnerstipend for 2019, fikk innvilget sin søknad.

Disse medlemmer vil understreke kunstnerstipendene som et viktig kunstnerpolitisk virkemiddel for å sikre et nyskapende og mangfoldig kunstliv. Disse medlemmer er derfor skuffet over at regjeringen kun prioriterer midlertidige stipender.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener stipendene er viktige for å sikre nyskaping, frie ytringer og deltakelse i kunstneryrket, og vil derfor omgjøre 59 stipender til permanente arbeidsstipend, og gjennom dette oppfylle kunstnerorganisasjonenes mål om 100 nye stipendhjemler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for et betydelig løft i antall arbeidsstipend. Dette medlem mener regjeringen viser forståelse for problemet når de tar et stort løft nettopp i år, men stiller seg uforstående til at økningen bare skal være midlertidig.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det sikres at de 309 midlertidige arbeidsstipendene omgjøres til ordinære stipend.

Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Disse medlemmer understreker i tillegg at det i forskriften må formuleres at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en større økning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til kulturarvskoler og 0,5 mill. kroner til Vestnorsk kulturakademi for satsing på kveik.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger merke til det gode arbeidet som gjøres av Safemuse for å legger til rette for at forfulgte og truede kunstnere får et fristed for kunstnerisk arbeid og utvikling. Flertallet anerkjenner arbeidet for faste, trygge residensordninger i Norge for forfulgte og truede kunstnere innen alle kunstformer, i regi av Safemuse. Flertallet ser at med det økende presset mot kunstnerisk ytringsfrihet i hele verden er det et stort behov for at Norge legger til rette for en slike ordninger. Flertallet mener det er en prioritert oppgave å styrke den kunstneriske ytringsfriheten nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 68,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 10 mill. kroner til en satsing på Kunsthallene i Norge, 1 mill. kroner til NOKU, 1 mill. kroner til Fargespill Østfold, 20 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen, 13 mill. kroner til Kulturrom, 1 mill. kroner til Norske Festivaler, 5 mill. kroner til Norsk forfattersentrum, 5 mill. kroner til Kunstsentrene i Norge – øremerket regionale prosjektmidler, 2,5 mill. kroner til Norwegian Crafts – øremerket en støtteordning for internasjonal produksjonsstøtte, 3 mill. kroner til Scenekunst Østfold, 5 mill. kroner til Balansekunst og 2 mill. kroner til Norsk publikumsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem kunsthallene som viktige visningssteder for samtidskunstfeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at det i dag er store forskjeller i tilskuddsnivå mellom landets kunsthaller, og foreslår en ekstraordinær satsning på kunsthallene i Norge.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner til Kunsthallene i Norge som skal fordeles på følgende tiltak: 0,7 mill. kroner til Fotogalleriet, 0,7 mill. kroner til Kristiansand Kunsthall, 2,6 mill. kroner til Kunsthall Grenland, 0,5 mill. kroner til Kunsthall Oslo, 0,5 mill. kroner til Kunsthall Stavanger, 0,5 mill. kroner til Kunsthall Trondheim, 1,4 mill. kroner til Oslo kunstforening, 1,4 mill. kroner til Tromsø kunstforening og 1,70 mill. kroner til Kunsthall 3,14.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk kulturforum (NOKU) i 2017 ble kuttet fra statsbudsjettet, med den begrunnnelse at deres medlemmer, kommuner og fylkeskommuner, selv skulle finansiere Norsk kulturforum. I budsjettbehandlingen stilte derimot et bredt flertall seg bak flertallsmerknad om at Norsk kulturforum skulle tilbake på statsbudsjettet, med begrunnelse at dette er en nasjonal, landsdekkende kompetanseorganisasjon med et viktig mandat for den lokale kultursektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til Norsk kulturforum (NOKU).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 1,1 mill. kroner til NOKU.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås 1,2 mill. kroner til NOKU.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fargespill Østfold er et multikulturelt musikkensemble med profesjonelle aktører som i samarbeid med barn og unge utforsker kulturarv og kreativitet. For å kunne fortsette sin drift er det behov for å utvide virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til Fargespill Østfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er opprettet for å bedre situasjonen for skuespillere og dansere i periodene mellom deres midlertidige ansettelser og oppdrag, og bidrar til å sikre muligheten for at disse kan utvikle bærekraftige kunstneriske karrierer. Disse medlemmer er svært positive til modellen, der kunstnerne i SKUDA har en kontinuerlig arbeidsgiver hvor de er sikret inntekt, opptjening av sosiale rettigheter og pensjon i periodene mellom midlertidige ansettelser og oppdrag. Slik sett er SKUDA et treffsikkert virkemiddel for at flere kunstnere kan leve av yrkene sine, og derfor et treffsikkert virkemiddel for å bedre kunstnerøkonomien. Disse medlemmer er kjent med Skuespiller- og danseralliansens strategiske mål om at 150 kunstnere skal være ansatt innen utløpet av 2022.

Disse medlemmer vil fremheve Skuespiller- og danseralliansen som et viktig virkemiddel for styrking av kunstnerøkonomien, og støtter ønsket om at flere dansere og skuespillere omfattes av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener koronapandemien har vist behovet for en slik institusjon også for andre kulturfelt, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen ut over regjeringens forslag, dette for å gi rom for en generell styrking av SKUDA, gi rom for å inkludere flere kunstnere i tillegg til opprettelse av en Musikerallianse og å forberede arbeidet med også å få på plass en filmallianse.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kulturrom fikk utvidet mandat i 2019. Dette er også direkte årsak til at organisasjonen nå har endret navn fra Musikkutstyrsordningen til Kulturrom. Disse medlemmer viser videre til at Kulturrom i 2019 hadde behov for et minimum på 30 mill. kroner i økte midler for å kunne håndtere det utvidede mandatet. Utvidelsen ble gjennomført, men organisasjonen ble kun tilført totalt 17 mill. kroner i 2020.

Disse medlemmer viser til at Kulturrom så langt i år har fått inn søknader på over 310 mill. kroner. Med rammer som tilsvarer 40 mill. kroner, dekker ordningen kun 12 pst. av Kultur-Norges infrastrukturelle behov, selv om det store antallet søknader viser vilje til å investere, tross at kulturlivet står midt i en pandemi. Disse medlemmer viser til at et samlet musikkfelt støttet utvidelsen av mandatet til Kulturrom, men med tydelig forventning om at det naturlig ville følges opp med midler for å imøtekomme de nye oppgavene. Utvidelsen av ordningen til også å omfatte kor, korps, klassisk musikk, teater og dans innebærer at en rekke lokaler som brukes av flere kulturuttrykk, vil søke ordningen i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at som nasjonal ordning kan Kulturrom se arena- og utstyrsbehovene lokalt, regionalt og nasjonalt i sammenheng og dermed prioritere tiltak og midler dit behovene til enhver tid er størst. Disse medlemmer vil støtte opp om den påbegynte utvidelsen av ordningen og mener dette er særlig viktig for å legge til rette for at det finnes en infrastruktur for kulturlivet når alt skal åpne opp igjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 13 mill. kroner til Kulturrom ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til Kulturrom ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk forfattersentrum er et viktig virkemiddel i det litterære kretsløpet. Gjennom sin viktige rolle som formidlere av litteratur bidrar de til å bedre forfatterøkonomien. De fem avdelingskontorene sikrer god representasjon over hele landet og bidrar til at de 1 650 forfatterne som er medlemmer, får sine rette honorarer og formidles bredt i hele landet.

Disse medlemmer viser til den viktige jobben Norsk forfattersentrum gjør for å sikre forfatteres økonomi gjennom å bidra til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke Norsk forfattersentrum med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kunstsentrene i Norge overtok ansvaret for regionale prosjektmidler (tidligere Statens utstillingsstipend) i 2017. Formålet med ordningen er å gi profesjonelle kunstnere bedre vilkår i arbeidet med utstillinger og å styrke profesjonaliteten i den offentlige fremvisningen av kunst i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer viser videre til at dette er en søknadsbasert ordning for de kunstnere som allerede har en utstillingsavtale, og som dermed bidrar til å sikre kunstproduksjon av høyt faglig nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av en helhetlig satsing på utstillingsøkonomien og mener dette også innebærer en statlig satsing på regionale arenaer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner til Kunstsentrene i Norge, øremerket for styrking av regionale prosjektmidler for visuell kunst.

Disse medlemmer viser til at det innen det visuelle kunstfeltet i dag er et hull i støtteordningene som hemmer internasjonaliseringen. Norske kunstnere som inviteres til å stille ut i utlandet, kan i dag søke om støtte til produksjon av verk og utstillinger, men gis ingen mulighet til å søke om midler til å dekke materialer eller arbeidstimene som kreves for å produsere nye verk. Konsekvensen av dette er at mange utstillinger ikke lar seg realisere, eller at de blir kraftig redusert i størrelse og omfang.

Disse medlemmer vil legge til rette for at flere norske kunstnere stilles ut i utlandet, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner til Norwegian Crafts, øremerket for en støtteordning for produksjon av internasjonale utstillingsprosjekter på kunsthåndverksfeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteen fremhever viktigheten av å ivareta og formidle vår kulturarv. Komiteen viser til at det i indre strøk på Vestlandet finnes en unik særnorsk gjærsopp kalt «kveik», som brukes til fremstilling av såkalt kveikøl. Kveikøl har de siste årene blitt veldig trendy utenfor Norges grenser, mens her hjemme er tradisjonen med å brygge øl på kveik i ferd med å dø ut.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser et stort potensial i å satse mer på denne verdifulle urnorske tradisjonen, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett setter av 0,5 mill. kroner til Vestnorsk kulturakademi. Vestnorsk kulturakademi har en unik kompetanse på kveik og er engasjert i å videreføre samt videreutvikle denne tradisjonen.

Dette medlem viser ellers til at det i Senterpartiets alternative budsjett foreslås 1,1 mill. kroner til NOKU og 1 mill. kroner til Hundorp for 1000-årsmarkeringen for kristningen av Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Balansekunst er en enormt viktig organisasjon og et verktøy som arbeider mot seksuell trakassering og for økt likestilling i kulturfeltet. Balansekunst rommer nå over 90 norske kunst- og kulturorganisasjoner som har forpliktet seg gjennom organisasjonen til å jobbe for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Bevisstgjørings- og kunnskapsarbeidet krever en langsiktig innsats, og disse medlemmer mener det er viktig at Balansekunst settes i stand til å gjøre enda mer i arbeidet mot seksuell trakassering og for økt likestilling.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er store utfordringer med likestilling og mangfold i kulturlivet. Balansekunst har vært en viktig stemme i dette arbeidet, og deres forslag om en egen søkbar mangfolds- og likestillingspott administrert av Balansekunst vil være et godt tilskudd til dette viktige arbeidet og legge til rette for at organisasjonene selv kan velge de metoder som fungerer best på deres felt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Balansekunst ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslag om 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en slik ordning.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å styrke en rekke av organisasjonene som regjeringen har foreslått å plassere på kap. 320 post 74. Der det er mer hensiktsmessig, oppfordrer imidlertid dette medlem til at departementet i samråd med organisasjonene går tilbake til tidligere plassering. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til henholdsvis NOKU med 1,2 mill. kroner, Kulturarvskolene med 7,3 mill. kroner, Norske grafikere med 700 000 kroner, Landsforeningen norske malere med 500 000 kroner, Norwegian Crafts med 2,5 mill. kroner, Norske Festivaler med 1,3 mill. kroner, Kunsthallene i Norge med 10 mill. kroner, ROM for kunst og arkitektur med 600 000 kroner og Norsk forfattersentrum med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de svært mange tilbakemeldingene om at det er særlig uheldig at Norwegian Arts Abroad-organisasjonene er plassert under kap. 320 og post 74, og ikke fortsatt er direkte under Kulturdepartementet som tidligere, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norwegian Arts Abroad-organisasjonene får tilskudd under Kulturdepartementet og ikke flyttes til Kulturrådets portefølje.»

Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteen vil peke på den nasjonale og internasjonale anerkjennelse som Peer Gynt-spelet på Gålå representerer. Komiteen viser til regjeringens strategi for kulturturisme og mener den utviklingen som har vært rundt Peer Gynt-spelet, er et godt eksempel på dette. Spelet setter Norge på kartet og bidrar til økt reiseliv. Forestillingen bidrar til arbeidsplasser og utvikling i distriktet. Forestillingen har fått midler fra Kulturrådet i mange år.

Komiteen vil anføre at Peer Gynt spilles hver sommer ved Gålåvatnet, som har 2 300 seter. Hvert år selges ca. 30 000 billetter. Selskapet har fem årsverk og engasjerer gjennom sommeren over 300 frivillige og et stort antall skapende og utøvende kunstnere. Selskapets omsetning er på 26 mill. kroner, hvorav 14 mill. kroner er rene billettinntekter. Komiteen mener spelet forvalter en viktig kulturarv og skaper kunstneriske resultater av ypperste kvalitet og er i front i landet på bruk av teknologi i formidling av kultur i natur. Ringvirkningene for nærings- og reiselivet i hele Gudbrandsdalen ble beregnet til 80 mill. kroner i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er særlig bekymret for Peer Gynt AS på Gålå. I 2019 mottok festivalen varsel om kraftige reduksjoner i tilskudd, som vi frykter vil få store negative konsekvenser for muligheten til å fortsette denne viktige og populære fremstillingen av Ibsen. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at denne festivalen er varslet nedtrapping, da Peer Gynt har oppnådd alle mål departementet har oppfordret festival-Norge om å oppnå; innovativ formidling, økt publikumsgrunnlag og nyskaping. Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddsordningene skal ivareta både mangfoldet og spydspissene, og ber om at regjeringen raskt kommer tilbake med en evaluering av festivalordningen og forslag til innretning som ivaretar hele festivalfeltet på en bedre måte. I påvente av en slik ordning vil disse medlemmer bidra til at Peer Gynt AS kan opprettholde sitt ambisjonsnivå, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 4 mill. kroner til Peer Gynt AS som en midlertidig løsning i påvente av ny foreslått festivalstøtteordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, der det pekes på at det kan være et behov for å stimulere frie grupper som har vært gjennom kvalitetsheving og profesjonalisering senere år. Flertallet erkjenner at det er behov for å tette hullet i dagens infrastruktur der små faste scenekunstensembler og etablerte kompanier som har mistet basisstøtte, mangler forutsigbarhet og finansiell kontinuitet. Flertallet vil peke på at det er behov for en mer langsiktig økonomisk infrastruktur rundt de frie gruppene. En eventuell ny ordning bør bygge opp under risikovillig scenekunst av høy kvalitet. Flertallet peker særlig på ensembler som driver god publikumsutvikling, som tar ansvar for et ungt publikum, og som sikrer lokal forankring og egenart.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil be regjeringen vurdere å legge frem forslag til ny infrastruktur for det frie scenekunstfeltet som gir etablerte og nyere scenekunstensembler muligheten til å jobbe målrettet og stabilt med scenekunst og publikumsbygging lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En ny ordning må ivareta behovet for kunstfaglige vurderinger og armlengdes-avstand-prinsippet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser at den frie scenekunsten kan trenge en nasjonal infrastruktur som støtter opp om kvalitativt gode ensembler. Tidligere og nåværende erfaringer med statlig og kommunalt samarbeid er gode både i Norge og i de skandinaviske landene. Flertallet i ønsker seg derfor et pilotprosjekt for en slik nasjonal ordning gjennom for eksempel Vega Scene. Flertallet merker seg at å ha kommunen eller prosjektstøtte som eneste finansieringskilde er sårbart for de godt etablerte frie scenekunstensemblene. Risikospredning er nødvendig for å sikre at den risikovillige scenekunsten har mulighet til å levere kvalitet over tid. Flertallet ser at med et kommunalt og nasjonalt samarbeid vil vi kunne få til et tydelig nasjonalt løft for et mangfoldig scenekunstfelt på tvers av skiller mellom fri scenekunst og annen scenekunst.

Flertallet viser til at Kristiansand Kunsthall er en av Sørlandets ledende kunstinstitusjoner for formidling av samtidskunst gjennom utstillinger, arrangementer og publikasjoner. Flertallet viser videre til at gjennom samarbeidet med Kristiansand folkebibliotek ligger kunsthallens egenart i det tverrestetiske feltet i forholdet mellom billedkunst og litteratur. Flertallet viser til Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, som har samtidskunsten som hovedsatsingsområde, og som har markert seg ved solide produksjoner, høy utstillingskvalitet og en klar profil som visningssted. Flertallet merker seg det viktige arbeidet disse institusjonene gjør, og anerkjenner at arbeidet bør støttes opp om og videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 320 post 74 og forslaget om en ekstraordinær satsing på kunsthallene på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Dáiddadállu er et unikt samisk kunstnerkollektiv med en overordnet målsetting om å skape et sterkt og utviklende miljø for samiske kunstnere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til Dáiddadállu.

Disse medlemmer viser til at Haugaland Kunstverk er en organisasjon som tilrettelegger for drift av flerbruksbygg for kunst og kultur på Haugalandet. De leier i dag Stålehuset, i sin tid Nord-Europas største jugendhus, og har behov for støtte for å kunne overta huset og utvikle det videre. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til Haugaland Kunstverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er stort press på arrangør- og festivalstøtteordningen etter at den tidligere knutepunktordningen ble lagt ned og flere festivaler er inne i samme ordning, og at regjeringen gjennom mange år har latt være å øke bevilgningene til festivalordningene, noe som i sum gjør at flere festivaler må kjempe om færre midler. Disse medlemmer har i lang tid påpekt bekymringen hos flere av de tidligere knutepunktfestivalene som gradvis får en nedtrapping av sine tilskudd, eller varsel om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Komiteen ser verdien av å satse på tiltak som fremmer vår immaterielle kulturarv. FRIKAR er et dansekompani som promoterer norsk folkedans. De ønsker å inspirere dansere til å ta utdanning samt rekruttere flere til folkedans. Komiteen merker seg at der samtidsdansen har Carte Blanche og balletten har Nasjonalballetten, har Norge ingen ordning for drift av et folkedanskompani.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 1 mill. kroner til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddadállu, 2 mill. kroner til Haugaland Kunstverk og 4 mill. kroner til Peer Gynt-spelet som en midlertidig løsning i påvente av ny festivalstøtteordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å satse mer på folkedans og vår immaterielle kulturarv og ser behovet for å sikre økonomisk forutsigbarhet for folkedanskompanier som FRIKAR. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner til FRIKAR.

Post 77 (Ny) Belønningsordning for nyskrevet norsk dramatikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for mer produksjon av ny norsk scenetekst på teatrene og mener at ny dramatikk er viktig i en nasjon med lange og viktige teksttradisjoner. Disse medlemmer mener det er viktig at teaterprodusentene ikke bare setter opp utenlandsk og klassiker-dramatikk, men også spiller tekster som speiler vårt samfunn, formidlet av nålevende dramatikere i Norge.

Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til å opprette en belønningsordning for nyskrevet norsk dramatikk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen viser til at Tungtvannskjelleren – ruinen av Hydrogenfabrikken på Rjukan, er et stort kulturminne av internasjonalt format og blir en helt unik formidlingsarena for både krigs- og industrihistorien. Kulturminnet vil også være et viktig element i verdensarven og være en ressurs for kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping gjennom bærekraftig og kreativ bruk, med særlig fokus på turisme. Ruinen av Tungtvannskjelleren og det nye museumsbygget vil være en spektakulær turistattraksjon i Vestfold og Telemark fylke og av nasjonal betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår å øke bevilgningen til nytt sikrings- og formidlingsbygg over Tungtvannskjelleren på Vemork med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til nytt sikrings- og formidlingsbygg over Tungtvannskjelleren på Vemork med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser bevilgningen på i alt 266 mill. kroner til Nasjonale kulturbygg i 2021 samt en tilsagnsfullmakt på 634,5 mill. kroner til å ferdigstille prosjekter i senere år. Disse medlemmer er svært tilfreds med tilsagn om investeringstilskudd til to nye prosjekter i 2021, herunder bevilgningen på 26 mill. kroner til prosjektet Jakten på Sølvet ved Norsk Bergverksmuseum.

Komiteen viser til at Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har utarbeidet planer for å bli et museum for framtida. Museet skal i sin formidling legge særlig vekt på målgruppen barn og unge, og i de nye utstillingene skal linjene trekkes fra gruvedriften startet i 1623 og fram til vår tid. Planen er at nye, interaktive og innovative utstillinger og formidlingstilbud skal stå ferdig til feiringen av Kongsberg Sølvverks 400-årsjubileum i 2023/2024. Som framtidas museum vil Norsk Bergverksmuseum framstå med enda større attraksjonskraft og bli et enda viktigere reisemål. Kongsberg Sølvverk har en sentral plass i norsk historie, og museet forvalter store nasjonale verdier, som Norges Banks myntverkssamling og verdens største samling av gedigent trådsølv. Det er blant annet disse verdiene som skal formidles og sikres i den fredede smeltehytta etter Kongsberg Sølvverk.

Komiteen viser til at besøkssenteret «Porten til Trøndelag» er under bygging på Brekstad i Ørland kommune. Komiteen påpeker at dette er et unikt prosjekt som skal romme det eneste autoriserte våtmarkssenteret i Trøndelag. NTNU Vitenskapsmuseet er partner i byggingen av besøkssenterets andre utstilling: «Porten til Trøndelag i 10 000 år», som formidler det historiske bakteppet for dagens kampflybaseutbygging i Ørland. Hensikten med utstillingene i besøkssenteret er å presentere de overordnede fortellingene om landskapet rundt fjordmunningen som ikke så tydelig kan sees ute i terrenget i dag, men som er avgjørende for å forstå både naturen og kulturminnene man møter i området.

Komiteen viser til planene for utvikling av et kulturkvartal sentralt i Steinkjer sentrum, med en sjelden samling av kunst- og kulturinstitusjoner. Prosjektet har både lokale, regionale og nasjonale dimensjoner. Komiteen vil, i tillegg til helheten i prosjektet, særlig trekke fram etableringen av kunst- og gallerifasiliteter med Jakob Weidemann som kjerne, og spesialtilpassede utstillingslokaler for blant annet verdifulle arkeologiske gjenstander med nasjonal verdi i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og SNK/Egge museum. Komiteen ber departementet om å følge opp prosjektet i kommende statsbudsjett.

Komiteen viser til at Det Nasjonale Akvariet i Bergen er en sentral aktør i den maritime og marine klyngen på Vestlandet og for vår nasjonale havsatsing. På bakgrunn av Akvariets teknisk utdaterte bygningsmasse planlegges det nå å bygge Nye Akvariet, i samme område som et samlokalisert Havforskningsinstitutt og Fiskeridirektoratet. Nye Akvariet skal bli en verdensledende kunnskaps- og formidlingsarena: en arena for undervisning, forskning, forvaltning, havnæring og reiseliv. Komiteen vil påpeke viktigheten av at dette arbeidet følges opp.

Komiteen viser til Innst. 14 S (2014–2015), der det viktige arbeidet som gjøres av stiftelsen Gamle Eidsfoss ble fremhevet. Videre vil komiteen peke på bevilgningen til Gamle Eidsfoss pålydende 2 mill. kroner som ble lagt inn fra og med 2016 i Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen vil i den sammenheng peke på viktigheten av at disse midlene, som forvaltes av Vestfoldmuseene, forvaltes i nært samarbeid med de respektive stiftelsene knyttet til Gamle Eidsfoss.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Hardanger og Voss museum har som en av sine avdelinger det nasjonale fartøyvernsenteret Hardanger fartøyvernsenter (HFS). HFS har høy aktivitet på et lite areal og kjøpte derfor i 2016 naboeiendommen med et næringsbygg for nødvendig utvikling. Det ble utarbeidet en generalplan kalt «Tett på» som innebærer nødvendig oppgradering av restaureringsverksteder, maritimt museum og uteområdet. Besøkstallet vokser, og potensialet er stort med over 300 000 følgere i sosiale medier, med ringvirkninger som verdiskaping i restaurering, reiseliv og handel. HFS satser på immateriell kulturarv, tradisjonshåndverk og aktiviteter for barn og unge og på samarbeid med fartøyeiere og frivillige. HFS er et sted for livslang læring gjennom kurs og i samarbeid med undervisningssektoren. Flertallet merker seg at Norsk kulturråd har vurdert planen som god og som godkjent for å oppnå midler fra kap. 322 post 70 Nasjonale kulturbygg. HFS har pålegg fra Arbeidstilsynet om utbedring av verksteder som innebærer ombygging. Det er skaffet 1/3 av totalsummen. Disse medlemmer mener at det vil være riktig å prioritere HFS i fremtidige tildelinger fra posten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at grunnsteinen for Saemien Sijte ble nedlagt på Snåsa 13. oktober 2020. I budsjettet for 2020 foreslås det bevilget 57 mill. kroner til nytt museumsbygg. Med det nye museumsbygget vil Saemien Sijte få helt nye rammevilkår for arbeidet med å forvalte og formidle sørsamisk historie, kultur og kulturarv.

Dette flertallet ønsker å fremheve samlokaliseringen av Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole som et viktig og fremtidsrettet prosjekt. Dette flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner til prosjektering av et nytt og moderne bygg i Kautokeino for en fornuftig samlokalisering av Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 29,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 15 mill. kroner til SKREI Opplevelsessenter, 3 mill. kroner til Ibsen 200 år – formidlingssenter i Skien, 5 mill. kroner til The Whale, 5 mill. kroner til Olavshallen, 1,5 mill. kroner til oppstart av Raufoss Industrimuseum.

Disse medlemmer viser til at SKREI opplevelsessenter er et prosjekt som ønsker å tydeliggjøre lofotfiskets rolle i norsk næringsvirksomhet. Gjennom mange århundrer var tørrfisken den viktigste eksportvaren i Norge, og på bakgrunn av dette forstås SKREI som et prosjekt av nasjonal historisk, kulturell og økonomisk interesse. Skrei og torsk har vært en viktig verdiskaper og den fremste matressursen for hele Nord-Norge, og gjennom SKREI vil Museum Nord ta vare på identiteten til en hel landsdel. Disse medlemmer viser til at prosjektet SKREI, å utvikle et nasjonalt opplevelsessenter i Kabelvåg knyttet til lofotfisket, ble påbegynt allerede i 2008. Arbeidet ledes nå av Museum Nord. Nordland fylkeskommune har prioritert betydelige midler til prosjektet. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere satsing på SKREI opplevelsessenter og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til satsingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i 2028 er 200 år siden Henrik Ibsen ble født i Skien. I dette nasjonale og internasjonale jubileet vil Skien ha en sentral posisjon, der kommunen allerede er i gang med å utarbeide en strategi for satsingen, og der Vestfold og Telemark fylkeskommune er invitert med som eiere, av denne strategien. I forbindelse med jubileet planlegges et nytt Ibsen formidlingssenter, der det nye formidlingssentret er integrert i byens nye folkebibliotek og servicesenter, med arbeidstittel Ibsenbiblioteket. Disse medlemmer viser til at det allerede er avsatt 200 mill. kroner lokalt, og ønsker å bidra til å realisere formidlingssenteret, som vi tror vil bidra til å styrke samfunnsengasjementet og den demokratiske deltakelsen i byen og regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å prioritere et nytt nasjonalt Ibsen formidlingssenter lokalisert i Skien og viser til sine respektive partiers alternative budsjett, der det foreslås 3 mill. kroner til satsingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at The Whale er et opplevelsessenter som skal skape opplevelser i verdensklasse og utvikle Andøy og regionen som attraksjon og reisemål. Gjennom vitenskap og kunst er ambisjonen å gi uforglemmelige opplevelser som skaper bevissthet om hval, og som inspirerer til å lære mer om, og ta vare på, hvalene og havet. Flertallet viser til at etter mer enn 30 år med hvalsafari utenfor Andenes bygger andværingene nå The Whale – et nytt opplevelsessenter for hvalfrelste, et prosjekt som har bred regional forankring og finansiering fra Nordland fylkeskommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettet der det foreslås 5 mill. kroner til The Whale, under forutsetning av at en søknad med realistisk finansieringsplan sendes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til planene om en oppgradering av Olavshallen i Trondheim. Olavshallen er en av Trondheims viktigste arenaer for konserter og forestillinger og også tilholdsstedet for Trondheim symfoniorkester. Over 30 år etter åpningen er det imidlertid behov for et omfattende vedlikehold og oppgradering slik at huset fortsatt kan være en tilfredsstillende arena etter nåtidens krav og behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at både Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har satt av penger til denne oppgraderingen, og at søknad om statlig bidrag er begrenset til 40 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner for 2021 som startbevilgning på statens bidrag.

Disse medlemmer vil fremheve at industrihistorien på Raufoss er viktig for å forstå arbeiderkulturen og den tekniske utviklingen som har skjedd i regionen. Disse medlemmer støtter etableringen av Raufoss industrimuseum og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1,5 mill. kroner til satsingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidet med Kunstsilo i Kristiansand, Dalane Folkemuseum – formidling i Jøssingfjord Vitenmuseum og Helleren-husene, Norsk Skogfinsk museum, Norsk Bergverksmuseum – Jakten på sølvet og Østfoldmuseene – ombygging av St. Olavs Vold arbeiderbolig, Sarpsborg ikke bør prioriteres gjennomført i 2021, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte bevilgningen med 64 mill. kroner til disse formålene.

Disse medlemmer viser til det store lokale engasjementet rundt etableringen av et industrimuseum på Raufoss for å bevare og formidle den lokale industrihistorien på Toten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1,5 mill. kroner til prosjektet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner til Bymuseet i Bergen og 2,5 mill. kroner til etablering av Telemark kunstmuseum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tilskuddet til Bryggens Museum er langt lavere enn det løftet som kom fra regjeringen da de tildelte de første midlene i 2020. Det er skuffende, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 7 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til Bergverksmuseet med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningene på denne posten i hovedsak skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret utenom turnévirksomheten. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger med fokus på tilfredsstillende universell utforming og inkludering for å nå et større publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 22 Forsvarets musikk

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av Forsvarets musikkorps.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at intensjonen i stortingsvedtaket om Forsvarets langtidsplan for 2017–2021, jf. Innst. 62 S (2016–2017), der det ble bestemt å videreføre Forsvarets musikkorps (FMUS) i uendret form, men å se på organiseringen av administrative ressurser, står fast. Det var 180 årsverk i FMUS da langtidsplanen ble vedtatt, og i tillegg ble fem administrative stillinger finansiert utenfor årsverksrammen. Disse medlemmer mener at reduksjonen Forsvaret har gjennomført de senere årene, ikke er i tråd med Stortingets vedtak, og ber regjeringen sørge for at disse stillingene legges inn i budsjettet igjen. Disse medlemmer merker seg at de faktiske bevilgningene til Forvarets musikk i stor grad er avhengig av interne disponeringer utført av forsvarssjefen. Dette gir usikkerhet for korpsenes drift, og disse medlemmer ønsker derfor at de faktiske bevilgningene til korpsene skal fremkomme av regjeringens budsjettproposisjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, rammeområde 8, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1720 post 1 for å beholde fem fullverdige korps i Forsvarets musikk.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Komiteen merker seg at i bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet en økning som en del av regjeringens tiltakspakke for å stimulere til økt aktivitet ved museer og musikk- og sceneinstitusjoner, jf. omtale under post 70 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuserer på barn og unge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten gjelder driftstilskudd til nasjonale institusjoner, regionale institusjoner og distriktsinstitusjoner på musikk- og scenefeltet. Komiteen viser til at da Stortinget behandlet Innst. 360 S (2019–2020), jf. Prop. 127 S (2019–2020) om endringer i statsbudsjettet for 2020 og økonomiske tiltak i møte med covid-19-utbruddet, ble det vedtatt en samlet bevilgning til museene og musikk- og scenekunstinstitusjonene på 200 mill. kroner, som ble fordelt med 119,6 mill. kroner til museene og 80,4 mill. kroner til musikk- og sceneinstitusjonene. Komiteen merker seg at det blir satset videre på arbeidet med kulturelt mangfold, integrering og likestilling. Komiteen viser videre til at det foreslås en ytterligere økning på 2,8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at forutsigbare rammer er viktig for langtidsplanleggende musikk- og scenekunstinstitusjoner, og at faste fordelingsnøkler sikrer nødvendig økonomisk forutsigbarhet i en tid med stor usikkerhet som følge av covid-19. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at ordningen med faste fordelingsnøkler opprettholdes for 2021 for tilskudd til institusjoner som tidligere var budsjettert på hhv. post 71 og 73, med forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel på 30 pst.

Flertallet vil presisere at ingen fordelingsnøkler blir endret med dette forslaget. Bevilgningen er nå flyttet til post 70 og gjelder ca. 20 institusjoner, alt fra regionoperaer til teatre m.m. De institusjonene som er nevnt i pkt. 2 i forslaget, er unntakene, altså de som er 100 pst. statlig finansiert. Tilskuddene som tidligere ble budsjettert på post 71 og post 73, og som har vært omfattet av romertallsvedtak om 70/30-deling, vil fortsatt være det. Tilskuddene som i budsjettet for 2020 var budsjettert under post 70 Nasjonale institusjoner, og som det aldri har vært knyttet noen fordelingsnøkkel til, skal selvfølgelig fortsatt være unntatt.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at for 2021 skal:

1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

2. Fordelingsnøkkelen gjelder ikke tilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.»

Flertallet peker videre på at ordningen med faste fordelingsnøkler kun omfatter det ordinære driftstilskuddet, og at husleietilskudd og covid-19-tilskudd ikke skal omfattes av ordningen. Flertallet merker seg at husleietilskudd, som tidligere ble budsjettert på post 78, er flyttet til posten innarbeidet i tilskuddet til institusjonene. Flertallet merker seg videre forslaget om å bevilge 140 mill. kroner for å stimulere musikk- og scenekunstinstitusjoner som er hardt rammet av smittevernbegrensinger, til aktivitet første halvår 2021. Flertallet merker seg at tilskuddet gjelder institusjoner som får mer enn 60 pst. av sine inntekter som offentlig tilskudd.

Flertallet viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med kulturelt mangfold, integrering og likestilling. I statsbudsjettet for 2020 var det innarbeidet en økning på i alt 5,6 mill. kroner til utvalgte musikk- og scenekunstinstitusjoner som har særskilte satsinger på kulturelt mangfold. Flertallet viser til at disse tilskuddene er videreført for 2021. I videre oppfølging av regjeringens satsing på området foreslås en ytterligere økning på 2,8 mill. kroner. Flertallet merker seg at 400 000 kroner av disse midlene går til den viktige kulturinstitusjonen Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, for å bidra til et bredere mangfold i teaterensemblet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 29 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 4 mill. kroner til Brageteatret, 5 mill. kroner til Turnéteatret i Trøndelag, 4 mill. kroner til Haugesund Teater, 4 mill. kroner til Opera og Kulturhus i Kristiansund, 10 mill. kroner til Arktisk Filharmoni, 1 mill. kroner til Oscarsborgoperaen og 1 mill. kroner til Opera Rogaland.

Disse medlemmer viser til at Turnéteatret i Trøndelag fra 1. januar 2018 fikk et dobbelt så stort turnéområde som følge av fylkessammenslåingen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Dette fører naturlig nok til økte utgifter, noe som det ikke er tatt høyde for i teatrets tilskudd. Effekten av dette er at teatret må kutte flere spillesteder og gå ned i antall produksjoner. Situasjonen setter også begrensninger for størrelsen på teatrets produksjoner. Disse medlemmer vil sikre at turnéaktiviteten kan gjennomføres i hele fylket, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Turnéteatret i Trøndelag.

Disse medlemmer viser til at Haugesund Teater ble etablert i 1986 som landets første offentlig støttede prosjektteater og et regionteater for Nord-Rogaland. Teateret er det eneste i Norge uten eget teaterhus, og disse medlemmer har registrert ønsket om et forprosjekt for å vurdere alternativer for fremtidig lokalisering. Disse medlemmer er positive til dette og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 4 mill. kroner til Haugesund Teater for å gi rom for å sette i gang forprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et av de virkelig store løftene som er gjort for nordnorsk kulturliv de siste tiårene, er etableringen av Arktisk Filharmoni, som Stortinget vedtok opprettet i 2009. Men filharmonien er ikke ferdig bygget i henhold til Stortingets intensjon i vedtaket fra 2009. Stortinget mente den gang at Arktisk Filharmoni skal være på størrelse med de andre norske orkestrene, med flere musikere enn i dag, men dette vedtaket har ikke blitt fulgt opp av sittende regjering.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak fra 2009 om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester og sørge for likeverdig finansiering med de øvrige landsdelsorkestrene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner til Arktisk Filharmoni.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at distrikts- og regionoperaene har vært forholdsmessig ulikt behandlet i fordelingen av midler over flere år, og viser til at den sist stiftede Opera Rogaland siden oppstarten i 2015 har mottatt lavest statstilskudd av distriktsoperaene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Opera Rogaland.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 0,5 mill. kroner til Opera Rogaland. I tillegg foreslår Senterpartiet 2 mill. kroner til Opera Østfold, 2 mill. kroner til Nynorskhuset i Førde og 3 mill. kroner til Teater Ibsen. Samlet foreslås en styrking på 7,5 mill. kroner på denne budsjettposten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuserer på barn og unge samt en fordeling over hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternatite statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til henholdsvis oppgradering av Hardanger Fartøyvernsenter med 15 mill. kroner, Norsk industriarbeidermuseum med 3 mill. kroner, Norsk Skogfinsk museum med 1 mill. kroner, Det Vestnorske Teatret med 2 mill. kroner, en utredning av Akropolis-visjonen med 1 mill. kroner og tilskudd til MiST, Rørosmuseet ved Doktortjønna med 2,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen viser til at posten omfatter bevilgninger til forskning på kulturområdet. Videre merker komiteen seg at det bevilges midler til to forskningsprogrammer, KULMEDIA og SAMKUL, som skal bidra med ny kunnskap om hhv. kultur- og mediesektoren og om kulturelle dimensjoner ved aktuelle samfunnsutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 71 Kultur som næring

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift. Tilskuddet til Arctic Race of Norway ligger på denne posten fordi dette tilskuddet regnes for å være næringspolitisk begrunnet. Komiteen viser til viktigheten av å stimulere til en bærekraftig og levende kulturnæring. Derfor er kultursektoren avhengig av midler som bidrar til dette, gjennom fordeling i Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der regjeringens foreslåtte økning til mentorordning under Innovasjon Norge foreslås redusert med 5 mill. kroner for å gi rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk kulturliv alltid også har vært en næring, og er bekymret for regjeringens manglende forståelse for dette. I stedet for å støtte opp om og samarbeide med eksisterende næringsstrukturer, er det etablert nye ordninger på utsiden av disse. Disse medlemmer viser til at vi i 2020 har fått tydeliggjort hvor stor den kulturelle næringen er, og hvor dramatisk inntektsbortfallet har vært. Ifølge rapporten «Et halvt år med koronakrise i kulturlivet», som ble lansert i november 2020, fryktet aktører i kulturlivet at omsetningen vil bli nesten halvert i 2021 dersom smitteverntiltakene fortsetter, noe som vil tilsvare 17 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader om krisetiltakene, og behov for disse også i 2021, men vil her understreke at i et normalår står kultur som næring sterkt.

Disse medlemmer mener at rene næringsstøttende tiltak bør ligge under Næringsdepartementet, og at i den grad Kulturdepartementet skal støtte kulturnæringene, bør dette gjøres gjennom etablerte ordninger som bygger på kjennskap til kulturbransjens infrastruktur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å flytte 45 mill. kroner fra kultur som næring til Kulturfondet som allerede har kompetanse og erfaring på kulturlivets behov.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Komiteen merker seg at det av avsetningen foreslås tildelt 2,8 mill. kroner til Artica Svalbard, 2,6 mill. kroner til Pikene på broen og 3,0 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Videre merker komiteen seg at det i tillegg settes av inntil 0,5 mill. kroner til Barentssekretariatet for bistand i det internasjonale kultursamarbeidet i nordområdene og 0,3 mill. kroner til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap. Det settes av inntil 0,5 mill. kroner til utvikling av og deltakelse på møteplassen Arctic Arts Summit. Det tredje arrangementet i rekken gjennomføres med Canada som vert. Komiteen merker seg at resten av avsetningen fordeles etter utlysning til prosjekter for utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens framlagte nordområdemelding. Kultur gir attraktivitet, næringsutvikling og samarbeid over grensene. Flertallet viser til at et bredt og mangfoldig kulturliv bidrar til å styrke steders attraktivitet, og det er en viktig faktor for å styrke opplevelsen av fellesskap, identitet og livskvalitet. I tillegg bidrar kultur og kreative næringer i Nord-Norge til verdiskaping som genererer arbeidsplasser og investeringer. Flertallet viser til at kultursektoren i Nord-Norge styrker det internasjonale samarbeidet og skaper gode og åpne relasjoner mellom folkene i Arktis. Kulturelle møteplasser et nettverk og nettverksarenaer for urfolk er sentralt i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arktisk Filharmoni, urfolksfestivalen Riddu Riddu, International Sami Film Institutte (ISFI), Tromsø Internasjonale Filmfestival og Artic Indigenous Film Fund, Festspillene i Nord-Norge, Kulturfestivalen Barents Spetakkel, Hålogaland teater, Nordland Teater, det samiske nasjonalteateret Beaivvàš samt Nordnorsk Kunstmuseum er eksempler på nyskapende og viktige bidragsytere til internasjonalt kultursamarbeid. Den norsk-initierte internasjonale kulturkonferansen Arctic Arts Summit er en viktig diskusjonsarena for de arktiske landene om kulturens rolle for utvikling i nord. Disse medlemmer viser til at det også innenfor idretten pågår et utbredt samarbeid, der Barents Games, Finnmarksløpet, Offroad Finnmark, Arctic Winter Games samt Arctic Race of Norway er viktige bidragsytere.

Disse medlemmer viser videre til at det bilaterale kultursamarbeidet med Nordvest-Russland har en lang historie. Det er inngått bilaterale samarbeidsavtaler både på nasjonalt og regionalt nivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen støttet det bilaterale samarbeidet i nord blant annet gjennom bidrag til kulturprogrammet Barentskult sammen med Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner.