3.3.5 Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser til utgangspunktet for nasjonal forvaltning
av havets ressurser, at havet skal bidra til mest mulig verdi for
flest mulig, i et evighetsperspektiv. Det innebærer at vår felles
blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte og at verdiskaping
skal komme fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde
for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker
havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning
på havbunnen, osv. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.
Dette medlem viser til at
mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med
fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn.
Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten
er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter
havbrukets inntog. Arealkonflikter med petroleumsnæringen så vi
sist i Nordsjøen, hvor fiskeriene tapte kampen om et viktig gytefelt
for tobis. Arealkonflikter med vindkraft så vi sist på Tampen hvor
Hywind fikk etablere seg til tross for fiskerinæringens protester.
Dette medlem mener havets
fornybare ressurser er det viktigste vi som nasjon har. Sikring
av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning.
I dette perspektivet
stiller dette
medlem seg undrende til regjeringens manglende forståelse
for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet.
Siden regjeringen Solberg ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak
for næringsutvikling langs kysten, kuttet i føringstilskudd, avviklet
Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for
fiskere og redusert støtten til fiskerihavner drastisk. Fylkesbindingene
for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre
kystsamfunn og færre hender, ofte ut av de områdene hvor fisket
faktisk er. Taket for fiskekvoter er hevet, og regjeringen har forsøkt
å avvikle pliktsystemet for torsketrålere på et vis som flyttet
store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.
Dette medlem viser til Meld.
St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
og flertallets innstilling. Regjeringen sementerer med vedtakene
en utvikling med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender,
og utviser en markedsbasert tankegang som strider imot prinsippet om
at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme
kystsamfunnene til gode. Fiskerinæringens motstand mot meldingen
bærer bud om regjeringens manglende forståelse for næringens behov
og potensial.
Dette medlem vil beholde
og styrke føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte,
landindustri og arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener det er
tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor
fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.
Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet
med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har
fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.
Dette medlem er svært kritisk
til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring
med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at
driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene
som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, og ikke
bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor
den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette
systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere
at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfallet
blir behandlet som en ressurs. Dette medlem minner videre
om at trafikklyssystemet, som den rød-grønne regjeringen skapte,
fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus. Da dette medlem etterlyste
en begrunnelse for hvorfor en kunne iverksette et system for bærekraft
med kun én indikator, var svaret at de andre indikatorene var like om
hjørnet. Mange år har gått siden den gangen, og fortsatt er det
kun én indikator. En trenger ikke være marinbiolog for å forstå
at denne indikatoren ikke forteller noe som helst om bærekraftstilstanden
i næringen.
Dette medlem er tilfreds
med å få gjennomslag for produksjonsavgift, og at kystkommunene
endelig ble hørt i deres rimelige krav om at fellesskapet skal ha en
andel av verdiskaping på fellesskapets arealer.