Sammendrag fra Prop. 1 S (2020–2021)
Gul bok
Regjeringens samlede
forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for
2021 er på 523,3 mrd. kroner. Det er en økning på 25,3 mrd. kroner
fra saldert budsjett 2020. Samtidig forventes det nå betydelig høyere
utgifter i 2020 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som
direkte følge av pandemien og midlertidig tiltak som ble vedtatt
for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag
på regnskap for 2020 innebærer regjeringens forslag en reduksjon
på 15,9 mrd. kroner. Den anslåtte reduksjonen skyldes at det ventes
en betydelig lavere arbeidsledighet i 2021 sammenlignet med 2020,
og at de midlertidige tiltakene i all hovedsak avvikles innen utgangen
av 2020. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer en økning på 6,7 mrd.
kroner fra en anslått økning på 2,2 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige
grunnbeløp (G). Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår
av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.
Utgiftene som skal
dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdlovens § 23-10
tredje ledd, inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte
ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse
når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig
større. Tilskuddet etter § 23-10 tredje ledd utgjør i saldert budsjett
2020 bare 14 pst. av det totale finansieringsbehovet for folketrygden.
Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke
lenger omtales i statsbudsjettet.
Folketrygdens utgifter
inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter
i 2021 anslås til 360,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer:
Trygdeavgift på 155,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift
på 203 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre
inntekter på til sammen 2,8 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike
refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene
utgjør til sammen 523,5 mrd. kroner.
Differansen mellom
bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer
et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2021 på 162,6
mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet
for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens
§ 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens
utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10 tredje ledd minst skal
dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning
til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter
under folketrygden.
Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale.