9.1.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at
vi vil ha et voksende gap mellom statens inntekter og statens utgifter
i årene fremover. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjentatte ganger
har understreket dette, men likevel har prioritert å redusere statens
inntekter gjennom kutt i skattene til de som har mest i samfunnet.
Disse skattelettene har blitt dekket inn i stor grad gjennom flate
kutt i offentlig sektor og velferden.
Disse medlemmer mener denne
utfordringen blant annet kan møtes gjennom å både effektivisere
og forbedre offentlig sektor. Disse medlemmer konstaterer
at det er vesentlig uenighet om hvordan denne effektiviseringen
best kan gjennomføres. Disse medlemmer vil blant
annet peke på at ny teknologi kan gi bedre velferd for flere uten
at kostnadene vokser. Likevel ser regjeringen ut til å være mer
opptatt av å svekke offentlig sektor gjennom å prioritere generelle
effektiviseringskutt. Slik står ideologien i veien for lønnsomme investeringer
i velferdstjenester for alle.
Disse medlemmer mener regjeringens
såkalte effektiviseringsreform er flate kutt og uten styring eller prioritering.
Det gir kanskje kostnadsbesparelser på kort sikt, men det er feilslått
strategi hvis en ønsker mer bruk av teknologi og digitalisering
i det offentlige. De flate kuttene gir heller ikke klare signaler
om å tenke helt nytt om organisering av forvaltning og offentlige tjenester.
Disse medlemmer mener også
kuttene gir urimelige velferdskutt. Siden 2015 er det kuttet nærmere 13
mrd. kroner i offentlig virksomhet og velferd. Disse medlemmer vil peke
på at konsekvensene blant annet er at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
svekkes. Arbeidstilsynet har fått kutt på 25,8 mill. kroner og har
varslet at de må nedprioritere slikt som ulykkesforebygging, ergonomi,
kjemi og psykososiale problemer. Både Domstoladministrasjonen og
lokale domstoler har varslet om at kuttene i praksis medfører kutt
i tjenestene og ikke i byråkratiet. Bevilgningene til Nav kuttes,
selv i et år der oppgavene er flere enn noen gang. Disse medlemmer viser til
at dette bare er noen av mange eksempler som er kommet fram i media,
hvor både ansatte og ledere advarer om at kuttene noen steder allerede
har fått store konsekvenser, og at de andre steder kommer til å
få det hvis de videreføres som regjeringen har lagt opp til.
Disse medlemmer viser også
til budsjettdokumentene fra helseforetakene, som synliggjør konsekvensene
av kutt. Eksempelvis skrev Sykehuset Innlandet i budsjettet for
2017 at psykisk helse kuttes. Med færre sengeplasser må gjennomsnittlig
liggetid for frivillig innlagte pasienter reduseres, «noe som også
kan føre til økt andel reinnleggelser». Disse medlemmer viser videre
til Ahus, hvor man har måttet spare millioner på å få nyfødte og
familier sendt ut av sykehuset tidligere. Det samme gjelder Kvinneklinikken,
hvor det har blitt slått fast at tidligere hjemsendelse av nyfødte
og mødre er «et tiltak med stor effekt» på økonomien.
Disse medlemmer mener det
er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke vil evaluere konsekvensene
av den såkalte ABE-reformen, hverken for velferden eller for effektiviteten.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at regjeringen, justert for prisvekst,
har kuttet nesten 15 mrd. kroner i form av høvelkutt i statlig sektor
siden 2015, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter
seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener
at det er uholdbart å anta at økt produktivitet kan vedtas i form
av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening
snarere å gå ut over statlige virksomheters utførelse av lovpålagte
oppgaver.
Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2021 foreslås reversert
for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik
som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning.
Reverseringen er lagt inn direkte på mange av områdene der beløpene
er oppgitt eksplisitt i regjeringens budsjettdokumenter. Den resterende
differansen til totalsummen på 1,8 mrd. kroner er ført som en økt
bevilgning under kap. 2309.
Dette medlem viser til de
siste årenes økning i lederlønninger og den utstrakte konsulentbruken
i det statlige byråkratiet. Dette medlem er av den klare oppfatning
at det på disse nivåene kan være stort potensial for innsparinger,
og viser til forslag om å kutte i lederlønninger og konsulentbruk
med 300 mill. kroner omtalt under samme kapittel.