Om hovedstyrets plikt til å
informere departementet
Komiteen legger til grunn
at hovedstyret har ansvaret for å ansette daglig leder for bankens
forvaltning av Statens pensjonsfond utland, jf. sentralbankloven § 2-13
første ledd.
Komiteen viser til at denne
delen av forslaget var en lovfesting av gjeldende praksis da ny
sentralbanklov ble behandlet på Stortinget i 2019.
Hovedstyrets kontakt
med Finansdepartementet i forbindelse med en slik ansettelse er
i forarbeider, Prop. 97 L (2018–2019) punkt 6.4, omtalt i følgende
situasjoner:
(1) at departementet
skal kunne komme med innspill til kvalifikasjonskravene som blir
lagt til grunn i forbindelse med utlysningen av stillingen som daglig
leder av bankens forvaltning av SPU, og
(2) at departementet
bør bli orientert om aktuelle kandidater før hovedstyret fatter
sin endelige beslutning.
Komiteen viser også til en
generell bestemmelse om å (3) informere departementet om «saker
av viktighet», jf. § 1-6 i sentralbankloven.
I det videre er
det punkt (3) som omhandles.
Komiteen merker seg at finansministeren
i svar på skriftlig spørsmål nr. 2251 til representanten Sivert Bjørnstad,
datert 12. august 2020, skriver:
«[…] departementet
[mener] at § 2-13 første ledd uttømmende regulerer den dialogen
som skal være mellom departementet og Norges Bank i forbindelse
med ansettelse av daglig leder. Departementet mener derfor at sentralbankloven
§ 1-6 om Norges Banks plikt til å informere departementet om saker
av viktighet, ikke er relevant.»
Komiteen registrerer at dette
ikke er representantskapets syn på samme bestemmelse, slik den er
omtalt i høringen 10. august 2020 av leder for representantskapet.
Komiteen viser til at det
er uenighet mellom Finansdepartementet og hovedstyret på den ene
siden og representantskapet på den andre siden.
Leder for hovedstyret
har omtalt at ny leder for NBIM «har en veldig spesiell bakgrunn»,
at bakgrunnen «er spesiell med tanke på eierinteresser i utlandet,
omfanget osv.» og «i hans tilfelle var han i en situasjon – er i en
situasjon – hvor det er behov for en rekke omfattende tiltak».
Utforming av avtaleverket
med ny daglig leder for NBIM er av leder for hovedstyret blant annet
omtalt som «et veldig omfattende rammeverk som har tatt tid», og
at det er «opprettet en god del nye tiltak, nye kontrolltiltak,
i kjølvannet av ansettelsen». Han slår også fast at tiltakene er
«mye mer omfattende enn det som gjelder noen andre i Norges Bank».
Komiteen registrerer at det
med andre ord ikke forelå noen tidligere erfaring eller presedens
for at det skulle være mulig å etablere et helt nytt, omfattende rammeverk,
med en god del nye kontrolltiltak som er mye mer omfattende enn
ved noen annen ansettelse – og i tråd med de etiske prinsippene
for ansatte i Norges Bank på det tidspunkt premisset om fortsatt
eierskap ble akseptert.
Komiteen påpeker at det heller
ikke er godtgjort at det allerede på dette tidspunktet var foretatt
vurderinger eller undersøkelser som sikret at aksept av et slikt premiss
var gjennomførbart innenfor Norges Banks egne etiske prinsipper
for ansatte.
Komiteen merker seg at lederen
for hovedstyret har informert finansministeren om ulike forhold
ved selve ansettelsen på flere tidspunkt, jf. svar på spørsmål nr.
2243 fra representanten Hadia Tajik datert 12. august 2020.
Komiteen har merket seg at
finansministeren i svarbrev til representanten Tajik uttaler at
departementet i kontakten med Norges Bank 28. februar 2020 ikke fikk
opplyst at Tangen hadde forutsatt fortsatt eierskap i AKO, men at
Tangen var innforstått med at han ikke kunne opprettholde gjeldende
eierskap. Slik statsråden gjengir øvrig kontakt med Norges Bank,
er premisset om fortsatt eierskap heller ikke formidlet senere.
Lederen for hovedstyret erkjente også i høringen at finansministeren
etter hans hukommelse ikke ble informert om at premisset om fortsatt
eierskap i AKO var akseptert av hovedstyret allerede i denne fasen,
og at de i samtalen ikke var innom «viktige enkeltelementer, i den omfattende
strukturen som nå er på plass».
Komiteen legger derfor til
grunn at statsråden ikke fikk informasjon om dette sentrale premisset
for ansettelsen i sin kontakt med Norges Bank, men viser til at
det er Norges Bank som er tillagt skjønnsutøvelsen i dette spørsmålet. Komiteen påpeker
at dette reiser rimelige spørsmål om hvorvidt lovverket er hensiktsmessig
utformet, dersom et premiss som er så uvanlig og omfattende, ikke
trenger å bli ansett som viktig nok til at departementet informeres
om det i forbindelse med ansettelsesprosessen.
Komiteen merker seg at finansministeren
i svarbrevet til representanten Tajik skriver:
«I etterkant av
denne ansettelsesprosessen mener jeg det er naturlig å se på om
det er læringspunkter. Videre vil jeg ta initiativ til å se på om
de formelle rammene for Finansdepartementets rolle i Norges Banks ansettelse
av daglig leder av forvaltningen av SPU er hensiktsmessige.»
Komiteen deler denne oppfatningen.
Komiteen mener regjeringen
i dette arbeidet også bør se nærmere på om bestemmelsen i § 1-6
på noe vis bør presiseres, for å skape samsvar i forventningene fra
Norges Bank om hva de må informere om, og de forventninger som kan
ligge hos regjering og storting. Komiteen påpeker at en avgrensning
av § 1-6 om «saker av viktighet» til bare å omhandle pengepolitiske
saker e.l. vil fremstå som å være i motstrid til ordlyden i en paragraf
som er helt generelt utformet og står under kapittelet om «Alminnelige
bestemmelser». Komiteen legger
til grunn at regjeringen følger dette opp på egnet måte og kommer
tilbake til Stortinget med en vurdering av disse spørsmålene, herunder
en vurdering av om ordlyden bør presiseres nærmere.
Komiteens medlem
fra Rødt mener spørsmålet om maktbalansen mellom landets statsmakter og
Norges Bank er vesentlig. Dette medlem er i så måte
sterkt kritisk til manglende imøtekommenhet og lydhørhet fra sentralbanksjefen
og hovedstyret angående hovedmomentene som har blitt vektlagt av
representantskapet, Norges Banks tilsynsorgan oppnevnt av Stortinget. Dette medlem merker
seg også at det har framkommet at sentralbanksjefen og hovedstyret
i ansettelsesprosessen av ny daglig leder for NBIM har brutt bankens
egne retningslinjer og offentleglova.
Dette medlem beklager denne
prosessen. Sentralbankloven § 2-12 gir adgang til å avskjedige eller
løse sentralbanksjefen fra sitt verv, blant annet dersom vedkommende
«grovt har krenket sine tjenesteplikter» eller «ved utilbørlig adferd
i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sitt embete eller
bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen
eller vervet».
Dette medlem viser videre
til Dokument 8:131 S (2019–2020) – Representantforslag om ansettelsen
av leder for Oljefondet og Norges Banks omdømme, som ligger til
behandling i finanskomiteen.