Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth,
Geir Adelsten Iversen, Heidi Greni og Sandra Borch om å ta ut rovvilt
for å berge samisk reindrift i en spesielt vanskelig situasjon.
Komiteen vil understreke at
denne vinteren og våren har vært krevende for tamreindriften. Hovedgrunnen
til årets utfordringer har vært de svært vanskelige vær- og snøforholdene
som igjen har skapt en beitekrise. Komiteen mener det er positivt
at det på grunn av den vanskelige situasjonen er gjort endringer
i kriseberedskapsfondet for å bedre sitasjonen i områdene der tamreinen
ikke har hatt tilgang til gode beiter. Komiteen viser til utfordringen
det vil være å sikre at alle kalvingsområder for tamrein til enhver
tid er fri for rovdyr, da det vanskelig lar seg forene med Stortingets
rammer for den todelte målsettingen.
Komiteen viser for øvrig til
brev av 5. juni 2020 til komiteen fra statsråd Sveinung Rotevatn.
Brevet er lagt ved innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes syn på at
det har vært et utrolig krevende år i reindriften i store deler
av de samiske reinbeiteområdene. Disse medlemmer viser i den
forbindelse til at reindriftsforhandlingene mellom regjeringen og
reindriften er stedet for å adressere problemstillinger knyttet
til kompensasjon for ulike utfordringer i reindriften, herunder
også ekstraordinært krevende beiteforhold. Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 345 S (2019–2020) til
reindriftsavtalen, jf. Prop. 99 S (2019–2020).
Disse medlemmer viser videre
til at rovviltsituasjonen fortsatt er krevende for mange næringsaktører både
i reindriften og i øvrige beitenæringer. Disse medlemmer mener det er
forvaltningens ansvar å ivareta den todelte målsettingen på en slik
måte at konfliktene reduseres. Disse medlemmer viser i den sammenheng
til at det skal være lav terskel for å ta ut rovvilt i beiteprioriterte
områder generelt, og rovvilt som gjør skade spesielt.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
beskrivelse av en uholdbar situasjon med store rovdyrtap midt i
kalvingsperioden ved Børgefjell, og mener dette er en situasjon
forvaltningen har ansvar for å håndtere bedre enn det vi har sett
de siste ukene. Disse
medlemmer har derfor forventninger til at forvaltningen bidrar
til konfliktdemping i dette området, og understreker det ansvaret
Norge har for å ivareta vår særegne reindrift.
Disse medlemmer ønsker en strengere
rovviltpolitikk i Norge, men en tydeligere forvaltning av et øvre
bestandsmål for både bjørn, gaupe, jerv og ulv. Disse medlemmer mener videre
at Stortinget bør definere rammene for en slik politikk, men overlate
tildeling av fellingstillatelser til forvaltningen.
Disse medlemmer mener forslagsstillerne
går langt i å legge detaljerte føringer fra Stortinget om uttak av
rovvilt i et bestemt området. Disse medlemmer mener en slik
praksis snarere vil undergrave enn forsterke mulighetene for en
mer effektiv og fornuftig rovviltpolitikk.
Disse medlemmer frykter at
det over tid kan føre til en praksis der Stortinget involveres i
konkrete fellingstillatelser, eller nærmest fremstår som et klageorgan
i rovviltforvaltningen. Disse
medlemmer vil advare mot en slik praksis, både fordi den vil
gi et usikkert rettsgrunnlag som kan forsinke uttak, og fordi saksgangen
i seg selv vil forsinkes.
Disse medlemmer viser til at
det er rovviltnemndene og miljøforvaltningen som ivaretar
et tonivåsystem i forvaltningen av denne typen saker.
Disse medlemmer mener, som
i Innst. 305 L (2019–2020), at denne måten å organisere rovviltforvaltningen
på er hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil understreke den utrolig krevende situasjonen reinbeitenæringa
står i akkurat nå. Disse
medlemmer viser til at den pågående beitekrisen er den verste krisen
i reinnæringa på over 50 år. Tre ganger så mye snø som normalt har
gjort at rein både i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark ikke
har hatt tilgang på nok mat, og det er slått fast beitekrise i mange
distrikter. Dette skjer samtidig som det har pågått en rovviltkrise
i næringa over flere år.
Situasjonen fører
til at reineierne har vært nødt til å fôre reinen for å håndtere
beitekrisen. Disse
medlemmer vil understreke at dette gir mye ekstra arbeid under
vanskelige forhold. I tillegg var heller ikke reineiere
upåvirket av koronakrisen som førte til stengte barnehager, skoler
og andre restriksjoner.
Disse medlemmer viser til at
rovdyr utgjør en stor belastning for reinen. Gjennom flere år har
kalvetapet i Nordland og Troms vært svært høyt, på om lag 60 pst.
hvert eneste år. Rovvilt i et område med rein gir forstyrrelser
som gjør at reinen bruker mer energi og trekker vekk fra fôringsplasser
eller de få områdene hvor det er tilgjengelige beiter. Disse medlemmer vil
understreke alvoret i dette, fordi det fører til at en næring som i
utgangspunktet har store rovviltproblemer, blir ekstra utsatt for
rovdyrs herjinger i år. Forstyrrelser som følge av nærvær av rovdyr
i en sårbar periode som våren er, kan derfor være like dødelig som
direkte tap til rovvilt.
Disse medlemmer vil peke på
at antall døde tamrein i Børgefjell, sør i Nordland, i sørsamiske
Byrkije reinbeitedistrikt, er mangedoblet siden i fjor. Per 26. mai
i år var 90 lemlestede og døde dyr funnet. De fleste er tatt av
rovdyr, og reindriftas erfaring er at jerv og bjørn bærer bort og
gjemmer kadaver. I kalvingstida er reinen på sitt mest sårbare,
og disse medlemmer vil understreke
hvor avgjørende viktig det er at dette representantforslaget får
hastebehandling. Disse
medlemmer vil minne om at det på bare ett døgn nylig ble funnet
hele 11 nye kadaver i Byrkije.
Reindrifta erfarer,
etter det disse
medlemmer kjenner til, at tap og skade forårsaket av ørn er
i kraftig økning. Dette kommer på toppen av den krevende beitesituasjonen
reinnæringa har hatt i vinter. Disse medlemmer merker seg
at Miljødirektoratet likevel ikke vil gi tillatelse til uttak av
rovvilt, selv om situasjonen er svært utfordrende og det er søkt
om uttak av både bjørn og jerv i Byrkije, eksempelvis den 22. april
2020. Rovviltnemnda i Nordland har skrevet brev til Miljødirektoratet
den 24. april 2020, så det som skjer nå er etter disse medlemmers syn en varslet
katastrofe. Statens naturoppsyn (SNO) har i tillegg bekreftet at
spesielt jerven forsyner seg av reinen i Byrkije, men det er også dokumentert
tap til annet rovvilt. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på et forskningsprosjekt
som brukte GPS på både bjørn og reinsdyr, hvor det ble dokumentert
at 40 pst. av reinsdyrkalvene i Gällivare kommune i Norrbotten ble
bjørnemat. I Byrkije er det mye uro i kalvingslandet, og reinen
blir jaget av bjørn og jerv på høgfjellet, hvor også ørn herjer
og tar reinkalver. Disse
medlemmer mener at dette i seg selv, og uavhengig av de direkte
tapene, er et stort dyrevelferdsproblem.
Disse medlemmer forventer at
det legges like stor vekt på hensynet til velferden for beitedyr
som på hensynet til en bærekraftig forvaltning av rovvilt når de ulike
rovviltarter skal forvaltes. Disse medlemmer vil vise til
stortingsforliket fra 2011 om norsk rovviltpolitikk som slår fast
at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial
i kalvingsområder for tamrein. Disse medlemmer ber Stortingets
representanter og regjeringen merke seg Stortingets behandling i
Innst. 182 S (2019–2020) av Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen,
jf. Dokument 3:13 (2018–2019), som viser at alle partiene på Stortinget, unntatt
Venstre, mente at rask felling av skadedyr i beiteprioriterte områder
er svært viktig. Videre ba det samme flertallet om at det blir tatt
på alvor at det ikke skal være rovdyr som utgjør skadepotensial,
i beiteprioriterte områder. Det samme flertallet pekte også på at
Norge er internasjonalt forpliktet til å sikre de samiske beitenæringenes
framtid, og at det for lengst er konstatert at norsk rovviltpolitikk
truer dette målet.
Disse medlemmer kan ikke få
understreket sterkt nok hvor alvorlig denne situasjonen er for reinnæringa,
og hvor viktig det er at Stortinget nå griper inn og bidrar til
å løse denne situasjonen.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart sørge for uttak av rovvilt i, og i tilknytning
til, tamreinens kalvingsområder.»