Departementets
vurderinger og forslag
Da det ble foreslått
å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager, var det behov
for å iverksette tiltak raskt. Samtidig var det svært vanskelig
å forutse hvor omfattende konsekvensene av covid-19-pandemien ville
bli, og behovet for ytterligere endringer i permitteringsreglene
ville derfor bli vurdert løpende.
Redusert arbeidsgiverperiode
var et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som
ble direkte rammet.
For bedrifter som
ikke var like direkte rammet av koronaepidemien, kan permittering
i større grad ha vært et valg, og lavere kostnader ved permittering
kan ha gjort permittering til et mer attraktivt alternativ for disse
bedriftene. Det høye omfanget av permitteringer i Norge sammenlignet
med tilsvarende ordninger i våre naboland, kombinert med at arbeidsgivers
kostnader ved bruk av permittering er lavere i Norge, taler for
at denne forskjellen har hatt betydning. Dette påpekes også av ekspertgruppen
ledet av professor Steinar Holden, som har vurdert de samfunnsøkonomisk
konsekvensene av koronatiltakene, samt av Frischsenteret, som har
sett på hvem som har blitt rammet av permitteringer og ledighet
de førte ukene av covid-19-utbruddet.
Fra 10. mars til
19. mai 2020 har om lag 415 000 personer registrert seg som arbeidssøkere,
hvorav nærmere 85 pst. har oppgitt permittering som begrunnelse.
Fra 20. april 2020
har regjeringen gradvis lettet på smitteverntiltakene, og mange
virksomheter har gjenopptatt virksomheten. Det er dermed ikke like
stort behov for fortsatt permittering, og grunnlaget for en svært begrenset
lønnsplikt blir gradvis mindre.
Utgangspunktet for
reduksjonen i arbeidsgiverperioden var at den skulle være midlertidig
og reverseres når den ekstraordinære situasjonen knyttet til covid-19-pandemien
avtok. Når mange av smitteverntiltakene nå er opphevet eller er
under utfasing, og det forventes at aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen
tar seg opp, tilsier det at arbeidsgiverperioden igjen utvides.
Bedriftene som ble
hardest rammet av krisen, har trolig allerede gjennomført permitteringer
og blir derfor mindre berørt av en endring i arbeidsgiverperioden med
lønnsplikt nå.
Fortsatt usikkerhet
om utviklingen fremover tilsier at den midlertidige ordningen tilbake
til 15 dagers lønnspliktperiode ikke reverserer fullt ut nå.
Det foreslås derfor
at arbeidsgiverperiode I utvides fra 2 til 10 dager fra 1. september
2020. Endringen utformes som ny alminnelig varighet i loven og ikke
som en ny midlertidig endring frem til utgangen av oktober 2020.
Det vises til lovforslaget
§ 3 første ledd.
Arbeidsgivers lønnspliktperiode
må ses i sammenheng med 18-dagers lønnskompensasjonsordning, som ble
innført for å kompensere arbeidstakerne for redusert lønnsplikt.
Når lønnspliktdagene øker, faller begrunnelsen for å kompensere
arbeidstakerne bort. Det foreslås derfor å avvikle den midlertidige
ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon fra samme tidspunkt. Lønnskompensasjonsordningen
er regulert i forskrift fastsatt av Kongen i statsråd, og oppheves
på samme måte.
Permitteringslønnsloven
§ 3 b om en midlertidig arbeidsgiverperiode I på 2 dager trådte
i kraft 20. mars 2020 og var forutsatt å gjelde midlertidig. Bestemmelsen
gir i tillegg departementet hjemmel til å gi forskrifter om beregning
av arbeidsgiverperioden. Forskriftshjemmelen er ikke benyttet, og
antallet lønnspliktdager foreslås økt. § 3 b foreslås derfor opphevet
med virkning fra 1. september 2020.
Det vises til lovforslaget.
Lovendringsforslaget
er en nødvendig oppfølging av forslaget til endringer i statsbudsjettet
jf. Prop. 127 S (2019–2020), hvor det forutsettes iverksetting fra 1. september
2020. Det har derfor ikke vært mulig å gjennomføre alminnelig høring.