2.1 Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Katrine Boel Gregussen, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, vil gi honnør til staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å ha landet jordbruksoppgjøret i en situasjon hvor Norge og verden stod overfor en pandemi. Situasjonen i Norge beskrives som den største økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Komiteen viser til at over 400 000 var arbeidsledige på tidspunktet for forhandlingene, og at store deler av næringslivet har hatt vanskeligheter med likviditet og soliditet. Komiteen har merket seg at produksjonen av norske matvarer har økt under covid-19-pandemien, og vil påskjønne den store innsatsen bonden og resten av verdikjeden for mat har utvist i denne situasjonen.

Komiteen mener at i denne situasjonen, med betydelig usikkerhet i store deler av norsk næringsliv, er det viktig og bra at partene har kommet til enighet om en jordbruksavtale også i år. Det gir forutsigbarhet og trygge rammer for norsk matproduksjon i en ellers krevende og usikker tid for landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at store deler av jordbruket på mange måter er relativt lite berørt av krisen, med unntak for noen tilleggsnæringer med omsetningssvikt – særlig dem som har levert til hotell-, restaurant- og cateringmarkedet (Horeca) – og grøntnæringens utfordringer med tilgang på sesongarbeidskraft, samt økte kostnader på importerte innsatsfaktorer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg innspillet fra Småbrukarlaget under den åpne høringen i komiteen, om at færre og større bruk gjør oss mer sårbare i krisetider. Disse medlemmer deler denne bekymringen og ser det som viktig å stanse strukturutviklingen og sentraliseringen som følger av dette i landbruket, samtidig som vi må styrke norsk matproduksjon basert på norske ressurser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om strukturutviklingen i landbruket. Norsk matproduksjon er styrket under denne regjeringen. De siste årene er strukturprofilen og økonomien for små og mellomstore bruk styrket, og distriktstilskudd og beitetilskudd økt, noe som bedrer forholdene for mange mindre bruk i distriktene. Selvforsyningsgraden som gikk ned under de rød-grønne, har gått opp, og antall gårdsbruk som legges ned, har også blitt redusert. Denne regjeringens politikk legger til rette for et landbruk over hele landet, noe som styrker beredskapen. Flertallet påpeker at pandemien viste at hele produksjonskjeden i landbruket fungerte godt for å kunne levere norsk mat til forbrukerne når etterspørselen økte.

Komiteen viser til at det ble gjennomført forenklede forhandlinger da det ikke var mulig å gjennomføre en ordinær forhandlingsprosess. Lønnsoppgjøret var utsatt til høsten, og det forelå heller ikke grunnlagsdokumenter fra budsjettnemnda. Komiteen støtter vurderingen om å gjennomføre en forenklet forhandling for å få på plass forutsigbarhet for jordbruket og målpriser. Komiteen har også merket seg at inntekts- og kostnadsutviklingen samt måloppnåelsen i forhold til målsettingene for jordbrukspolitikken vil vurderes ved ordinære forhandlinger i 2021. Komiteen har merket seg at avtalepartene har fordelt en økning i bevilgningen til jorbruksavtalen på 350 mill. kroner i 2021 (kap. 1150). Midlene disponeres særlig til pris- og direktetilskudd, og fordelt for å styrke det økonomiske grunnlaget for matproduksjonen, spesielt korn, potet, grønt, og for å ivareta klima- og distriktshensyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at årets forhandlinger omfattet et begrenset antall temaer, og at det ikke ble innført nye ordninger. Blant annet ble det ikke forhandlet om strukturgrep. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknad fra innstillingen til fjorårets jordbruksavtale (jf. Innst. 414 S (2018–2019)):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som uheldig at avtalen ikke endrer på de store strukturgrepene som ble tatt i jordbruksavtalen i 2014. Disse medlemmer mener endringene fra 2014 bør reverseres, og at dette bør gjøres på en måte som sikrer forutsigbarheten for dem som har investert i tillit til disse rammevilkårene.»

Disse medlemmer viser til at bondens inntekt nå er tilbake på 2015-nivå. Årets grunnlagsmateriale viser at vederlag til arbeid og egenkapital for et årsverk i jordbruket var 353 000 kroner i 2019. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge var 575 000 kroner i 2019. Dette innebærer en inntektsforskjell på 220 000 kroner. Disse medlemmer vil påpeke at en slik forskjell er stikk i strid med Stortingets mål om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet (jf. Innst. 251 S (2016–2017)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig med en landbrukspolitikk som bidrar til inntektsmuligheter som sikrer både rekruttering til landbruket og at produksjonen opprettholdes. Årets jordbruksforhandlinger ble gjennomført uten tradisjonelle beregninger om bl.a. inntektsutvikling. Flertallet vil likevel påpeke at koronasituasjonen, med noen reduserte kostnader og økt etterspørsel, sammen med oppgjøret kan ha bidratt til en inntektsutjevning mellom jordbruket og andre grupper.

2.2 Miljø og klima

Komiteen har merket seg jordbruksavtalens vektlegging av klima og miljø og viser til avtale inngått mellom regjeringen og landbruket i juni 2019 med mål om å kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Komiteen er fornøyd med at jordbruksoppgjøret følger opp klimaavtalen. Komiteen ser det som positivt at det legges til rette for å kunne utnytte husdyrgjødsel til produksjon av biogass, og merker seg at tilskuddssatsen for levering av husdyrgjødsel økes til 100 kroner per tonn husdyrgjødsel. Videre har komiteen merket seg økningen i SMIL-midler med 5 mill. kroner, avsetning til klima- og miljøprogrammet som økes med 6 mill. kroner, muligheten til å søke støtte til opplæring av klimarådgivere, satsing på forskning på fangvekster, styrking av verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling med 10 mill. kroner. Komiteen påpeker at rekken av satsinger på klima og miljø viser at vi har et landbruk som tar utfordringene på alvor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bl.a. Bondelaget under komiteens åpne høring var opptatt av at det må etableres virkemidler for å bidra til at klimaforpliktelsene i henhold til klimaavtalen mellom regjeringen og landbrukets organisasjoner kan gjennomføres i tråd med den inngåtte klimaplanen, og uten at matproduksjonen reduseres, men ved at produksjonen kan forbedres. Disse medlemmer støtter dette synspunktet.

2.3 Grøntsektoren

Komiteen viser til satsingen i jordbruksoppgjøret i 2019, der det ble enighet om å øke norskandelen av produksjonen. Komiteen påpeker at det er positivt at jordbruksoppgjøret i 2020 følger opp satsingen, og viser til at målprisen for frukt, korn og grønt er økt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at covid-19-pandemien har vist hvor sårbart jordbruket er når det gjelder tilgang på arbeidskraft, spesielt innenfor frukt- og grøntsektoren. Dette viser at det er nødvendig å jobbe videre med rekruttering for å sikre realkunnskap om jordbruk og dyrehold. Dersom beredskapen og tryggheten for mat skal være reell, må matproduksjonen også kunne utføres av folk som bor her i landet, og til akseptable lønns- og arbeidsvilkår.

2.4 Styrking av kornøkonomien

Komiteen merker seg at avtalen innebærer økte målpriser for korn, og at mathvete får den største økningen. Komiteen mener det er klokt å legge til rette for økt norsk produksjon av matkorn, slik det også ble gjort i jordbruksavtalen som ble inngått i 2019. Korn er en av de produksjonene med markedsmuligheter, og økt norsk kornproduksjon bidrar til å øke selvforsyningsgraden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, jf. Innst. 251 S (2016–2017), hvor en samlet komité påpekte betydningen av at arealer som er egnet for korn, skal utnyttes til dette:

«Komiteen viser til at kanaliseringspolitikken innebærer at norsk landbruk har en geografisk arbeidsdeling som gjør at det i størst mulig grad produseres korn på arealer egnet for dette, og at den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen lokaliseres i områdene med gras- og beitearealer. Denne arbeidsdelingen er avgjørende for å sikre en høyest mulig samlet produksjon ut fra de norske arealene.»

Disse medlemmer viser til at kornarealet har minket i alle landets fylker de siste årene. Kornarealet har blitt redusert også i fylkene med best forutsetninger for kornproduksjon, samtidig som produksjonen av gras har økt i disse fylkene. Dette er motsatt utvikling av det en samlet næringskomité har vektlagt som viktige føringer for arbeidsdelingen i det norske jordbruket. Disse medlemmer ser det derfor som viktig med virkningsfulle tiltak som styrker kornøkonomien og norsk kornproduksjon de neste årene.

Disse medlemmer viser til tall fra Norske Felleskjøp som viser at vederlaget til arbeid og kapital for korn har en negativ utvikling sammenlignet med gjennomsnittet for jordbruket. Disse medlemmer viser samtidig til at grasaralene på Vestlandet og i Nord-Norge er reduserte. Mindre kornareal i hele landet og mindre grasareal i Nord-Norge og Vestlandet beskriver en utvikling som er motsatt av den en samlet næringskomité ble enige om i behandlingen av jordbruksmeldingen:

«Det er avgjørende for å øke matproduksjonen på norske ressurser at vi greier å utnytte mest mulig av grasarealene til produksjon av mat.»

Disse medlemmer viser til at kornarealet må øke de neste årene dersom Stortingets mål for jordbrukspolitikken skal nås. Det trengs raske tiltak for å opprettholde og forsterke produksjonen på grasarealer blant annet på Vestlandet og i Nord-Norge. Covid-19-pandemien har vist at beredskapen i Norge er for svak, og at selvforsyningen må forsterkes. Skal selvforsyningen være på et akseptabelt nivå og beredskapen kunne bli bedre, må matjorda, som er en knapp ressurs i Norge, brukes i hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kanaliseringspolitikken er et viktig virkemiddel for å stimulere til et levende og aktivt landbruk i hele landet og best mulig forvaltning av ressursene. Flertallet er tilfreds med at denne regjeringen derfor har styrket kanaliseringspolitikken med blant annet å styrke kornøkonomien i jordbruksoppgjøret flere år på råd. Denne regjeringen har også fjernet tilskudd til grasproduksjon i kornområdene. Flertallet viser også til at under den rød-grønne regjeringen gikk antallet dekar korn betydelig tilbake i for eksempel Østfold og Akershus, samtidig som antallet dekar eng økte betydelig. Flertallet er tilfreds med at denne regjeringen har forsterket kanaliseringspolitikken slik at den negative utviklingen fra de rød-grønne langt på vei har stoppet opp.

2.5 Bruk av norske fôrressurser og beredskap

Komiteen merker seg omtalen i jordbruksoppgjøret om utvikling av norskandel i fôrproduksjon, og viser til at det skal legges frem en utredning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at norsk jordbruk skal produsere det forbrukerne etterspør og som det er naturlig å produsere i Norge. Enkelte produkter og innsatsfaktorer vil vi være avhengig av å importere. Det kan ikke utelukkes at det oppstår situasjoner som gjør at vi må endre på kosthold og produksjon, men dette er ikke et sannsynlig scenario i kjent framtid. Det viktigste beredskapstiltaket vil være å opprettholde produksjonsgrunnlaget og produksjon helt i tråd med denne regjeringens politikk på landbruksområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at krisen i den globale økonomien som har oppstått etter utbruddet av covid-19-pandemien, har synliggjort hvor sårbart norsk jordbruk og matforsyning er med avhengighet av nærmere 20 000 utenlandske sesongarbeidere og importert kraftfôrråvare. Disse medlemmer mener at neste års jordbruksavtale må innebære en betydelig styrking av norsk matsikkerhet og selvforsyning. Det innebærer at flere nordmenn må i arbeid i jordbruket, og at norsk arealbruk må styrkes. For å oppnå dette må inntektsgapet mellom sysselsatte i jordbruket og andre grupper i samfunnet tettes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2021 utarbeides en opptrappingsplan for å styrke beredskap, selvforsyning og distriktsjordbruk.»

Disse medlemmer legger vekt på punkt 11 i protokollen fra jordbruksavtalen 2020, der en fram til neste års forhandlinger skal vurdere forbedring av virkemidlene med sikte på økt norsk fôrproduksjon og produksjonsmåter som baserer seg på norske ressurser, beiting og utmark.

Disse medlemmer viser til at nok og trygg mat er avgjørende for innbyggernes sikkerhet og helse.

Disse medlemmer viser til at i innstilling fra næringskomiteen om Meld. St 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, jf. Innst. 251 S (2016–2017), uttrykte en samlet komité følgende:

«Komiteen mener det å øke matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser er en viktig del av vår totale beredskap.

Komiteen mener matvareberedskap er avgjørende for Norge i en eventuell krisesituasjon.»

Disse medlemmer viser til at en samlet komité også påpekte betydningen av at strukturen i jordbruket tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet for å forsterke beredskapen:

«Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon, økt selvforsyning og matberedskap i Norge ligger i at vi er i stand til å bruke hele det knappe jordbruksarealet der det ligger, til produksjon av mat og matråvarer. Økt produksjon av norsk korn til matmel og kraftfôr, kombinert med en god utnyttelse av grasressursene i hele landet, er avgjørende for å øke norsk selvforsyning, matberedskap og den totale verdiskapningen i det norske jordbruket. For å kunne nå disse målene må norsk landbrukspolitikk vektlegge virkemidler som styrker den geografiske produksjonsfordelingen, samtidig som strukturen i jordbruket tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet.»

Disse medlemmer understreker at forsterket beredskap og en forbedret jordbrukspolitikk som tar utgangspunkt i bruken av de ressursene som finnes i alle deler av landet, vil bli helt avgjørende i jordbrukspolitikken i tiden som kommer. Skal innbyggerne i Norge være sikre også i forbindelse med uforutsigbare klimaendringer eller kriser som kan ramme samfunnet, er matberedskap i likhet med forsvar en sentral samfunnsoppgave.

Disse medlemmer viser til Forsvarets forskningsinstitutts rapport «Matsikkerhet i et klimaperspektiv». I rapporten dokumenteres det at flere tilfeller av avlingssvikt i verden på 2000-tallet har gitt en markant stigning i prisene på matvarer som er sentrale for den samlede matforsyningen. Forsvarets forskningsinstitutt konkluderer med at blant annet eksportforbud, hamstring og spekulasjoner i slike tilfeller kan undergrave det frie markedet, og at dette betyr at heller ikke Norge kan utelukke knapphet på vesentlige importvarer i perioder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser at tidligere utredninger har pekt på at bl.a. forverrede vekstforhold på grunn av klimaendringer kan føre til både økt prisnivå på korn og større prisrisiko på lengre sikt. Det er eksempler på 2000-tallet der eksportrestriksjoner på kornområdet har medført økt prisnivå, men det har ikke vært problemer for Norge med å få importert det vi trenger for å supplere norsk produksjon. Selv om de internasjonale matmarkedene synes robuste, mener flertallet at de sentrale landbruksmyndighetene må ha stor oppmerksomhet rettet mot det som skjer i mat- og fôrproduksjonen og i matmarkedene globalt.

2.6 Melk

Komiteen merker seg at partene i jordbruksoppgjøret følger opp avtalen om nedskalering av melkeproduksjonen mellom staten og Norges Bondelag, som sier at innføring av ordinær omsetningsordning for melkekvoter skal ha virkning fra kvoteåret 2022. Komiteen merker seg at partene er enige om å gjeninnføre en ordinær omsetningsordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vektlegger den betydningen melkeproduksjonen har for å sikre et levedyktig landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser til at endringene som er gjort med kvotetaket på melk under regjeringen Solberg, skaper betydelige utfordringer ved at den samlede økonomien i næringen svekkes, og legger et særlig press på de mer marginale produksjonene i distriktene. Kvotene har blitt dobbelt så dyre siden 2014, og betydelige beløp blir betalt av personer som er aktive i næringen, siden kvoter leies ut til høye priser. Disse medlemmer er bekymret for at konsekvensen blir et stort press i markedet, og at prisene drives opp. Disse medlemmer viser til at Landkreditt Bank har påpekt at kvoteprisene er urealistisk høye i deler av landet, at prisene er frakoblet lønnsomhet, og at det høye prisnivået de siste årene har handlet om posisjonering. Disse medlemmer registrerer at det er fare for at utviklingen med høyere kvotepriser i kombinasjon med at produsenter kjøpes ut, vil ende med ytterligere sentralisering av jordbruket. Dette illustrerer at nivået på kvotetaket som ble satt av regjeringen Solberg, er i strid med de målene næringskomiteen satte i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen, jf. Innst. 251 S (2016–2017), om at strukturen i jordbruket må tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at mange båsfjøs må fornyes og bygges om de neste årene for å møte kravene om løsdrift, lufting og kalvingsbinger. Fornyingen og investeringene må tilpasses produksjon med større andel norske naturressurser, økt beitebruk og ressursgrunnlaget på den aktuelle gården. En politikk som har som forutsetning for å få støtte at kvotene og produksjonsvolumet må økes, er etter disse medlemmers vurdering i strid med avgjørende føringer om landbruk i hele landet og økt bruk av norske ressurser fra behandlingen av jordbruksmeldingen.

Disse medlemmer ser det som viktig å styrke konkurransekraften til norsk melk framover, og merker seg at det under komiteens åpne høring var flere instanser som tok til orde for en gjennomgang av de konkurransepolitiske virkemidlene i PU-ordningen for melk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har styrket strukturprofilen i tilskudd, innført pyramidetilskuddet, styrket beiteordningene som store bruk i mindre grad benytter seg av, styrket distriktstilskudd – og bruk i distriktene er gjennomgående mindre. Det har regjeringen gjort uten å kutte hos de store som har investert i tillit til rammevilkårene, slik det påpekes i merknadene ovenfor.

Flertallet mener det viktigste for å motvirke økt stordrift der de små legges ned og de store blir større, er de nevnte strukturtilskuddene, som gjør det lønnsomt å drive også i mindre skala der ressursgrunnlaget tilsier det.

2.7 Distrikt

Komiteen merker seg at det i avtalen er enighet om prioritering av korn, grønt og poteter ved heving av målprisene, samt økt distriktstilskudd til produksjon av frukt, bær og grønt. Også styrking av distriktsprofilen i driftstilskudd til melke- og ammeku samt økt tilskudd til utmarksbeite bidrar til en styrket distriktsprofil i oppgjøret. Komiteen er tilfreds med at partene har vektlagt disse forholdene i den inngåtte avtalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at den inngåtte avtalen bidrar til ytterligere styrking av distriktsprofilen og den geografiske arbeidsdelingen i landbruket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig å styrke mulighetene for å ta i bruk ressurser over hele landet til matproduksjon.

2.8 Kjøtt og egg

Komiteen påpeker at en vanskelig markedssituasjon har ført til at målprisen for svinekjøtt har vær uendret over flere år. Komiteen har merket seg at det i år er en bedring i situasjonen. Komiteen viser videre til at partene i jordbruksoppgjøret har blitt enige om å øke målprisen for svinekjøtt med begrunnelse i en bedret markedssituasjon og kostnadsutviklingen i produksjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til deltakelse fra Norsk Fjørfelag under den åpne høringen i komiteen. Fjørfelaget løftet behovet for bedre markedsbalansering og fortalte hvordan det vil være til fordel for både produsenter, forbrukere og arbeidsplasser i hele landet med forbedret markedsregulering for egg og fjørfe. Disse medlemmer deler Fjørfelagets syn på behovet for bedre markedsbalansering og vil understreke at det haster med å innføre nye verktøy på dette området. Samsvar mellom det som produseres, og det som etterspørres, er bra for forbruker, bra for klimaet og bra for produsenter. Når det gjelder eggproduksjon, viste Fjørfelaget under den åpne høringen til en ordning med et kvotesystem for eggproduksjon i Canada. Disse medlemmer mener det er grunn til å innhente mer informasjon om hvilke erfaringer som er gjort med denne ordningen i Canada, og hvilken effekt den kan ha for markedsbalansering av egg.

2.9 Velferdsordninger

Komiteen påpeker at det er viktig med gode velferdsordninger i jordbruket for å sikre rekruttering og gode generasjonsoverganger. Komiteen merker seg økningen i satsene i tidligpensjonsordningen for jordbrukere samt økningen i finansieringen av sykepengeordningen på 5,2 mill. kroner for å finansiere prognosen for bruk av tilskuddsordningen.

2.10 Neste års jordbruksoppgjør

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det i de senere årene ikke har vært en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket. Disse medlemmer viser til at inntekt både er et mål og et viktig virkemiddel i jordbrukspolitikken. Med årets forenklede forhandlinger vil neste års jordbruksoppgjør bli spesielt viktig.

2.11 Covid-19-pandemien og tiltakspakke

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tiltak knyttet til covid-19-pandemien ikke har vært et tema i årets forhandlinger. Disse medlemmer mener det er behov for en ny vurdering av hvordan man kan styrke matproduksjonen over hele landet basert på norske ressurser.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at covid-19-pandemien får frem viktigheten av en nasjonal matproduksjon. Disse medlemmer ser med glede at landbrukets omdømme kan se ut til å ha blitt styrket gjennom den krisen vi er inne i. Disse medlemmer registrerer likevel at deler av jordbruket opplever uforutsette kostnader og fall i inntekter. I hovedsak gjelder det kraftfôrkrevende produksjoner og grøntnæringen.

Disse medlemmer viser til at tiltak knyttet til covid-19-pandemien ikke har vært et tema i årets forhandlinger. Disse medlemmer mener det er behov for en økonomisk pakke for styrket matberedskap og for å dekke kostnader knyttet til covid-19-pandemien i landbruket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår, utenfor rammen av jordbruksoppgjøret, en pakke på 1,1 mrd. kroner. Pakken har tre formål: 1. Styrke den nasjonale matberedskapen på kort og lang sikt. 2. Dekke ekstraordinære kostnader som følge av covid-19-pandemien. 3. Tiltak for å skape aktivitet og omstilling i næringslivet.

Pakken foreslås fordelt slik:

De konkrete forslagene til bevilgninger på post og kapittel i denne tiltakspakken legges inn i Senterpartiets forslag til revidert nasjonalbudsjett 2020 og krisepakke 3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger merke til Senterpartiets forslag om en ekstraordinær pakke for landbruket i forbindelse med kostnader til covid-19-pandemien i landbruket. Flertallet viser til at partene i jordbruksoppgjøret har holdt disse spørsmålene utenfor jordbruksoppgjøret, og flertallet slutter seg til partenes syn på at covid-19-relaterte forhold ikke hører inn under jordbruksoppgjøret. Flertallet påpeker at jordbruket som helhet har vært relativt lite berørt av krisen. Når det gjelder ekstra kostnader, har det vært økte kostnader på en del importerte innsatsfaktorer, men samtidig har renter og priser på for eksempel strøm og diesel gått ned. Dette bør også regnes med som en del av det helhetlige kostnadsbildet for jordbruket under covid-19-pandemien.

Flertallet viser også til at regjeringen har foretatt en rekke grep for å legge til rette for at produsenter i grøntsektoren kan få tak i tilstrekkelig arbeidskraft, både utenlandske sesongarbeidere og norsk arbeidskraft.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) – krisepakke 3 – som nettopp handler om tiltak knyttet til covid-19-pandemien. Dette medlem viser til følgende forslag til krisepakke 3 fra Sosialistisk Venstreparti:

• Ekstrabevilgning på 250 mill. kroner til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU).

• Ekstrabevilgning på 250 mill. kroner til grøfting/drenering av jordbruksarealer.

• Ekstrabevilgning på 50 mill. kroner til økt beite i utmark.

• 50 mill. kroner til istandsetting av tidligere dyrka jord i Nordland, Troms og Finnmark.

Dette medlem mener at dette er tiltak som vil føre til sysselsetting i landbruket og styrke landets selvforsyningsevne i et lengre perspektiv.

2.12 Andre saker – forbud mot nydyrking av myr

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen har vedtatt forskrift om forbud mot nydyrking av myr. Disse medlemmer viser til at forskriften legger opp til et forbud med en veldig snever adgang til dispensasjon. Disse medlemmer mener det må være klimagassutslipp som er avgjørende for om det skal åpnes for nydyrking eller ikke, og det må i den forbindelse tas hensyn til egenskaper ved myra og dyrkningsmetoder. Disse medlemmer mener det ikke må legges til grunn et generelt forbud, men en forskrift som åpner for å nekte nydyrking der klimagassutslippene blir store.

Disse medlemmer ser det som viktig å balansere hensynene til klima, biologisk mangfold og matproduksjon på en god måte. Disse medlemmer vektlegger at nydyrking bare skal kunne skje gjennom en plan godkjent av den enkelte kommune.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2020 med en ny sak om nydyrking av myr som legger til grunn at det skal stilles vilkår for nydyrking som tar hensyn til klima, matproduksjon og biologisk mangfold.»