Økonomiske virkemidler
Ulike støtte- og
incentivordninger er en forutsetning for å kunne ta vare på et mangfold
av kulturmiljø i et langsiktig perspektiv. Kulturmiljø er et viktig
fellesgode. Selv om hovedansvaret for å ta vare på egen eiendom ligger
hos eier, skal offentlige virkemidler bidra til at eierne er i stand
til å ta sin del av ansvaret for å ivareta et mangfold av kulturmiljø.
Staten har ulike
støtteordninger der eier kan få dekket merkostnader som følge av
kulturmiljøforvaltningens krav. Videre finnes det ordninger rettet
mot istandsetting, samt ordninger som bidrar til at kulturmiljø
kan tas i bruk for verdiskaping, næringsutvikling, kulturturisme
og sysselsetting.
Tilskuddsordninger
er et viktig virkemiddel for å nå de nasjonale målene på kulturmiljøfeltet.
Offentlige tilskudd kan utløse annen finansiering, økt engasjement og
arbeidsinnsats fra eiere, frivillige og andre. Det kan også skape
ringvirkninger ut over bevaringen i seg selv, som direkte og indirekte
næringseffekter, utvikling av håndverkskompetanse på en rekke fagfelt,
verdistigning av eiendom, stedsutvikling og opplevelsesverdi.
Det finnes flere
tilskuddsordninger som har som formål å bidra til at et mangfold
av kulturmiljø og kunnskapsverdiene de representerer, blir tatt
vare på. En stor andel av disse tilskuddsordningene ligger under
Klima- og miljødepartementets budsjett og administreres i hovedsak
av Riksantikvaren og Kulturminnefondet. I tråd med sektoransvaret
gis det tilskudd til ivaretakelse av kulturmiljø også over andre
departementers budsjetter.
Flere fylkeskommuner
og kommuner har egne tilskuddsordninger. Det er i tillegg mulig
å søke om tilskudd hos flere frivillige organisasjoner. Disse er
ofte finansiert i samarbeid med private stiftelser og fond.
Tilskuddsmidler
må brukes bevisst, strategisk og koordinert. Utviklingen av bevaringsstrategier,
med tematiske satsinger der alle virkemidler ses i sammenheng, vil
være viktig for å samordne de økonomiske virkemidlene.
I meldingen drøftes
anmodningsvedtak fattet ved Stortingets behandling av Dokument 8:147
S (2017–2018), vedtak 764:
«Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kulturminnefeltet
foreta en gjennomgang av dekningsplikten når gårdbrukere blir pålagt
undersøkelser etter kulturminneloven §§ 9 og 10, og vurdere å innlemme
‘utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk’
i bestemmelsen for ‘mindre, private tiltak’.» (Vedtak 764)
Konklusjonen er
at regjeringen ikke ønsker å gjøre endringer i hjemmelsgrunnlaget
eller i praktiseringen av dette. Regjeringen mener likevel det er
grunnlag for å se nærmere på om landbruksnæringen blir urimelig
belastet, og vurdere hvordan dette eventuelt kan ivaretas gjennom
å utarbeide nærmere retningslinjer for «særlige grunner», jf. kulturminneloven
§ 10.
I oppfølgingen av
meldingen skal det undersøkes nærmere hvordan det kan legges til
rette for økte muligheter for egenfinansiering, som inntekter og
gaver, og deltakelse fra stiftelser, bedrifter og andre.
Eiendomsskatt er
en kommunal skatt som det er frivillig for kommunene å innføre.
Den skrives ut på fast eiendom med hjemmel i eigedomsskattelova.
Loven gir kommunene mulighet til å frita både fredete og andre bygninger
fra eiendomsskatt dersom de har «historisk verde». Av de 371 kommunene
som hadde eiendomsskatt i 2019, hadde 252 kommuner vedtatt å frita
én eller flere bygninger etter søknad. Dette er en ordning som kan
bidra til å ta vare på et mangfold av kulturmiljø. Regjeringen legger
opp til at eventuelt fritak fra eiendomsskatt fortsatt skal avgjøres
av kommunene.